verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Les og hygg deg.

Det oppstår flere ålreite episoder når man pusser opp badet ass, det skal jeg love deg.

Som den morgenen jeg skulle på jobb, alt for tidlig på døgnet, og gikk ned til brakkene som er satt opp for at vi vanlig dødelige uten bad kan dusje, vi også.

Vel, anyways, jeg låste opp døren til brakka, som bare rett og rimelig er klokka null-syv-null-null tidlig søndag morgen, og ble møtt av et hyl fra en eldre gneldrekjerring som tydeligvis ikke var kapabel nok til å holde seg inne i dusjrommet med døra låst.

Nakans, tydeligvis, jeg fikk ikke sett så veldig godt etter (og hadde ikke noe ønske om det heller), men det hørtes i alle fall sånn ut.

En bedre start på dagen er å foretrekke.

Men ikke nok med det
Nokså spontant sov jeg over hos Moises natt til torsdag, og da jeg endelig kom meg hjem på formiddagen var jeg passe klar for å dusje.

Nå kan jeg endelig bruke min egen dusj i min egen leilighet, men det er jo ikke ro å få av den grunn - all slags rørleggere og elektrikere og andre nysgjerrige folk har fått nøkler til leiligheten min, og de braser inn til alle døgnets tider.

Derfor hang jeg en lapp på utsiden av døra, med klar beskjed: «Jeg dusjer. Helst ikke kom inn.» Tingen er nemlig at disse arbeiderne har fjerna døra til badet, sånn at det er så åpent inn som det kan få blitt.

Men tror du lappen hjalp, a? Neida.

Jeg sto og dusja og sang da jeg plutselig hørte utgangsdøra åpne seg, noen kom inn, og ble stående i gangen og vente et lite halvt minutt.

- Jeg skal ikke kikke inn, ropte en eller annen stemme.

- Jizes. Null stress, svarte jeg, dusja ferdig, og fikk på meg et håndkle rundt livet og traska ut i stua.

Null stress!
Men det er virkelig ikke noe stress heller. Det er rart med hvor vant man blir til at det er fremmede i huset, så hvorfor bry seg om en elektriker står og fikser strømmen mens man dusjer på andre siden av veggen?

Hadde det vært ei snacksen dame-elektriker skulle jeg droppa håndkleet på veien ut, lett.

Hø-hø. Neida.

Vår!
På torsdag, altså i går, så merket jeg at våren er på anmarsj.

Sola strålte inn stuevinduet, og den varmet skikkelig - og det er fantastisk digg.

Jeg sjekka kvikksølvet på utsida av vinduet også - og greit nok, vinduet var såvidt oppe - men den viste 13 varme. 13 varme! Da sto den i sola altså, men likevel - det er lys i enden av tunnelen. Det er bare så vanskelig å få øye på noen ganger.