verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

- Jeg er så lei av å se trynet til Carl I. når jeg sjekker bloggen din.

Det, samt flere andre kommentarer, er nok til at bloggemotivasjonen igjen begynner å melde sin ankomst. Egentlig er det et lite paradoks; med det samme praksisen er over, og jeg igjen faktisk har litt fritid her i verden - da blogger jeg ikke.

Ja, ja, sånn kan det gå.

Det har uansett ikke skjedd så fryktelig mye spennende siden sist. Litt skole, litt jobbing, litt fotball, og sånn går dagene.

Nettopp nå sitter jeg og irriterer meg over skjebnen, skaperen, eller hvem det nå er som har ansvaret for det pusset jeg nettopp er blitt spilt.

Du skjønner, jeg driver med dette snuskuttet mitt igjen. Jeg snuser, og jeg vet det ikke er så veldig sunt, men det plager meg ikke så voldsomt. Jeg spiser McDonald's litt for ofte også, det er ikke spesielt mye bedre.

Men det koster massevis av penger, og nå kommer det til å koste mer også.

Mye derfor har jeg lyst til å slutte, i hvert fall trappe voldsomt ned. Og det har jeg klart også; siste boks jeg kjøpte var på lørdag, før jeg kjøpte en i dag også.

Bare det er en prestasjon, bruke fire hele dager på en liten boks med snus, derfor er jeg godt fornøyd med begynnelsen.

Men i dag måtte jeg altså resignere og kjøpe en ny boks, til 75,- på en fullstappa sjappe på Meny Oslo City.

Så tok jeg en snus, og satte meg på Sørlandsekspressen mot Bandittenes Mekka.

To og en halv time senere var jeg framme, og gikk av bussen til en ventende mor og storesøster - noe som alltid er like hyggelig.

Snusen, derimot, den fortsatte mot sørlandet. Uten at den hadde spurt onkel Liam om lov. Det er kanskje forståelig, ettersom onkel Liam hadde akkurat så stor omsorg for snusen at han ikke verdiget den en tanke da han gikk av bussen.

Anyways, det virker altså som om skjebnen/skaperen (jeg går faktisk for den siste) spiller meg et puss - og får meg til å kaste bort 75,-, samtidig som jeg går en hel kveld med abstinenser mens min elskede General Portion Ekstra Sterk faktisk har tatt turen til Kristiansand.

Og jeg har på følelsen at jeg kommer til å takke ham en dag.

Nå tar jeg turen til Tyskland/Belgia og hvor vi enn måtte finne på å dra, sammen med pappa og kid bro. Tax Free-butikken på ferja blir en obstacle av de rent sjeldne.

PS. Apropos pappa, jeg oppretta nettopp en ny blogg for ham, siden han ikke husker passordet til den forrige. Sjekk ut terjefuglset.blogspot.com.