verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Det var en gang en mann, la oss kalle ham Oláfùr.

Etter en del aksjespekulasjoner som ikke slo helt heldig ut, satt Oláfùr nokså dårlig i det rent økonomisk, og måtte slå seg personlig konkurs. Så kjip var faktisk situasjonen, at Oláfùrs søskenbarn Ola vurderte å kjøpe ham inn som slave.

Det hele så riktig dårlig ut, men Oláfùr hadde løsningen på problemet.

En dag satte han fyr på eiendommen sin, som han fortsatt ikke hadde gitt fra seg. Hele grunnen sto i full flamme, Oláfùr kunne hente inn de hardt trengte forsikringspengene fra Gjensidige, og alle var fornøyde.

I hvert fall Oláfùr.

Home Alone
Det er altså full krise på gang; vulkanutbrudd på Island, og full stopp i all flytrafikk over hele Nord-Europa.

Det er kanskje i drøyeste laget å blame Island for det som har skjedd, de kan jo ikke noe for at disse vulkanene har en dårlig dag, stakkars. Men de sørger jo for å skaffe seg oppmerksomhet, disse islendingene. Og med en allerede skakkjørt økonomi, er det kanskje ikke noen dum idé å få hele verdenspressen til sagaøya.

All PR er som kjent god PR.

Anyways, nå har svovellukta inntatt Oslo by sies det, men selv om jeg har vinduet i kåken åpent, merker jeg ikke så mye.

Langt mer viktig er det at både statsministeren og kronprinsen er stuck i henholdsvis USA og England, og siden Frankfurt og Paris er nærmeste flyplass, blir de borte en stund til.

Som en klassekompis skrev på Facebook; vi er hjemme alene, folkens! Party all night long!

Islenðingur!
Men hvordan går det med islendingene, egentlig? Det lurer jeg på. Det er mye snakk om oss i Norge, og utenlandske mediestasjoner fokuserer naturlig nok på at Heathrow, samt omtrent hele Europa, har stengt flytrafikken.

Men hei, det er jo på Island det faktisk er vulkanutbrudd. Overlevúr ðerur ðer bortur, islendigurur?

Jess, svarer de, det går kjempefint. Ikke bry dere om oss, liksom.

Fett.

Så får vi bare håpe at vi ikke stryker med av svovelforgiftning, hele gjengen. Om verdens fineste stadion, arenaen som er kledd i sort og hvitt, nemlig Skagerak Arena - om den dekkes av aske, skal noen i hvert fall saksøkes så fort som overhodet mulig.