verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Et iskaldt bedrag.

Hmm. Jeg lurer på en ting.
Hva lurer du på, Liam, hvorfor du aldri blogger lenger?
Nei, ikke akkurat det.
Nei, for du gjør ikke det.
Beklager.
Anywho, hva er det a?

Jo. Jeg bare tenker på de stakkars forfedrene mine. Du skjønner, vi er vel alle enige om at menneskehetens vugge ikke oppsto ved oslofjorden. Vi var for rutinerte til akkurat det. Afrika eller midt-Østen et sted, der starta vi. Et sted med sol, et varmt sted. Uten mørke og kalde vintre.

Så mitt spørsmål er: hvilket gjøkhue var det som fikk den lyse idéen og sa til kona si: "Hei, vet du hva vi gjør eller? Vi drar NORDOVER!"

Hva i all verden tenkte de på? Én ting er jo at forfaren min, hvem enn det måtte være, kanskje kom seg i land på norsk jord en (forholdsvis) varm sommerdag, da er han på en måte unnskyldt. For da er det fint her, iallefall litt. Men det er ikke noen unnskyldning det heller, strengt tatt. Autobahnen var jo ikke ferdig bygd på den tida, så de måtte stort sett komme seg avgårde til fots. Og da går det vel kanskje an å tenke seg at typa fikk seg en advarsel i Belgia eller Tyskland et sted. Når temperaturen kryper ned mot null på de verste vinterdagene der - er det for mye å forlange at et klokt hode tenker at «det er kanskje ikke så mye bedre ENDA nærmere nordpolen»?

Ikke var Norge verdens rikeste land på den tida heller, så den kan de ikke skylde på. Ikke i nærhete engang. Jeg fatter ikke hva de tenkte på.

*

I går gikk jeg den korte veien hjem fra buss-stoppet ved Ullevål Sykehus, og det gjorde fysisk DRITVONDT i fingrene mine SELV OM de var pakka inn i genser OG jakke.

Heldigvis er det 2 - to - dager til jeg sitter på flyet og kikker ned på middelhavet.