verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Whoa, det tar på å jobbe merker jeg. Opp til ni timer hver eneste kveld, aldri hjemme før tolv, man blir sliten av det, tilogmed super-onkel-Liam blir sliten av det. Drøyt sliten, faktisk. (Jada, bare klag William, bare klag.)

Derfor er det så sykt deilig med en pappa som bestiller slapp-a-tur til Qatar for seg, spanderer og alt mulig, og akkurat nå gleder jeg meg mer enn noensinne. Stranda hver morra mens fattern jobber, ta med seg skolebøkene til den persiske gulfen og nyte sola - før vi tar en far-sønn-kveld på byen i Doha, det blir stort. Og en nydelig avslutning på vinteren, før vi går mot lysere og forhåpentligvis varmere tider.

Daddy DJ, jeg tror ikke du helt har peiling hvor mye jeg digger deg.

Men det fins andre snille mennesker i verden også. Sjefen, bl.a., som gir meg ekstra frihelg sånn at jeg kan stikke til Niger i Sahara for å lage reportasje sammen med Magnus der. Det blir fint det og. Alt spandert av noen spandable spandablerister jeg ikke aner hvem er, men det virker sørenmeg som ålreite folk. Til og med vaksine betaler de. Kan man klage da, a?

Men NÅ, imidlertid, legger jeg meg, og står opp til en ny jobbedag om noen timer.