verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Det gikk bare ikke helt veien, dette her.

Det startet med Everton, som selvfølgelig måtte utligne to minutter før slutt. Jeg får ikke sagt hvor irriterende det er at noen må endre hele kampbildet når man har en artikkel ferdig skrevet og klar for publisering, men det er kjedelig, jeg lover deg. Jeg merker at som sportsjournalist bryr man seg null, niks og nada om resultatet og forhåpninger, bare det blir en fin artikkel.

Det fortsatte med at det tikket inn melding fra Reuters om at Kaká blir i Milan likevel, sånn cirka kvart over elleve - allerede et kvarter på overtid av arbeidsdagen. Sånt må man skrive om.

Det ville ikke ende da jeg stresset for å rekke siste buss til Voldsløkka fra Brugata. For vips - det kom jo bussen til Nydalen kjørende, og den stopper jo på Sagene, ikke langt unna. Den kan jeg ta. Feil igjen. Buss 30 til Nydalen er ikke den samme som buss 31, og dermed havner Liam i Nydalen, over en halvtimes gange fra home, sweet home.

Neida, det var ikke over ennå. Liam stopper på Shell for å innta en vel fortjent calzone, men stakkaren bak kassa slår inn både min og neste kundes varer på mitt kort, og må streve for å fikse det opp. Samtidig som jeg må vente lenge og lengre enn lenge for å få calzonen.

Derfor tenker Liam at «hei, jeg tar en snarvei hjem». Bad choice. Liam går seg praktisk talt vill, og finner iallefall til slutt ut at det ikke var en spesiell kjapp snarvei. Og det er snø ute, om du ikke visste det. Det betyr vått. Spesielt på beina.

Men, jeg er da hjemme til slutt. Drar snart til Qatar, og øyner en mulighet til å komme meg til Niger i samme slengen. Neida, jeg har det ikke så verst, jeg har ikke det. Natta, a!