verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Semitikk-, retorikk- eller narratologianalyse. Uka starter på fantastisk vis.

Med mappeoppgave i Journalistikk, medier og kultur hengende over meg som en regnsky, går mandagskvelden med på å analysere et innlegg eller debattinnspill fra valgkampen - med fokus på semitikk, retorikk eller narratologi. Høres det fett ut, eller? Ikke det, nei. Vel, jeg kan bekrefte at det ikke er noen sjarmerende oppgave.

Akkurat nå sitter jeg og leser om retorikkanalyse, etter at jeg har sett deler av partilederdebatten fra valgnatten på TV 2 Sumo og skrevet ned hvert ord som FrP-leder Siv Jensen innledet med.

Å si at denne gutten ikke er engasjert med studiene sine, vil være en blank løgn, rett og slett.



Om fotball og alkohol (uten sammenheng forøvrig)
Helga er over, og igjen vil jeg avstå å kommentere lørdagens Odd-kamp, annet enn at Morten Fevang for alvor må droppe å være fullt så nonsjalant. Sleivsparket hans kostet oss ikke bronsen, for den ville vi ikke hatt sjansen på uansett, men det kostet oss drømmen om bronse. Og det er faktisk vel så viktig som å faktisk kapre en medalje, bare det å kunne drømme om det.

Men jeg vil trekke fram fredagens VG. Papirutgaven, altså. Jeg kjøpte den nemlig på kvelden, mens jeg inntok et fullt fortjent McDonalds-måltid, og i midtsidene var det en test-deg-selv-ting: Drikker du for mye alkohol?

Mange trosfeller av meg er nemlig flinke til å kritisere Ola Nordmanns holdning til alkohol, samtidig som mediene får pepper for ikke akkurat å bidra til å dempe forbruket. Men VGs test var veldig klare på hvor lite sunt det er for meg å drikke. Til og med for den laveste poengsummen i testen (der jeg forøvrig havnet), der drikkingen var redusert til et minimum, tilføyet avisa at «bare litt drikking kan være nok til å gi leverskader», eller hva de skrev.

Jeg liker noen glass med øl veldig godt, og faller iallefall ikke under gruppen avholdsfolk. Men jeg syns alkoholkulturen i vårt kjære land har sklidd litt vel ut, og syns noe av det mest tragiske å se er bylivet en fredags- eller lørdagskveld, der folk raver rundt uten sans og samling.

Kall meg gjerne konservativ og gammeldags, men jeg liker at VG tar et aldri så lite tak i det.



En gladsak
Vi fortsetter med VG, for dette er en gladsak.

Den indiske mannen har lært meg én ting: Det er ingen grunn for en fattig student og leilighetseier å droppe pokerspillingen, bare fordi kontantene ikke strekker til. For om denne karen kan spille bort dattera si, ser jeg ingen grunn til at jeg for eksempel ikke kan spille bort... lillebror?

Preben, ikke bli lei deg om du plutselig befinner deg i en helt annen del av verden. Det betyr bare at du nesten ga meg en tusenlapp eller to i poker, men at bastarden på andre siden av bordet bladde opp en flush med ass high.

Dessuten er det jo andre alternativer, jeg har en storesøster som nesten ble solgt for et ukjent antall kameler i Tunisia, og jeg er sikker på at hun takler å fungere som innsats på pokerbordet.

Menika og Megan kan slappe av; Isabella og Natalie er foreløpig trygge som banken.



I fjor:
Jeg var i ferd med å komme over tidenes konsertopplevelse, og løp kjappere enn storebror i en spurtduell.

They will not force us,
They will stop degrading us,
They will not control us,
We will be victorious
(Muse - Uprising)

Om skole, sofa, poker og awards. Og en solid dose sofistikert lyrics fra Lady Gaga.

- Hvorfor sitter du hjemme, Liam, og ikke på skolen? Det er ny uke nå, og nye skoledager! Hører du!?
- Tja, hva skal man si. Skolen begynner strengt tatt ikke før halv tre i dag, så...
- Okei, så du har tenkte deg på skolen altså?
- Vel, nei, egentlig ikke.
- HVA??? Skryter ikke du av at du er skoleflink, eller hvordan var det der?
- Joa. Men jeg må være hjemme idag.
- Du MÅ være hjemme? Fordi...?
- Fordi det kommer en mann hit...
- EN MANN!!!???
- ...som skal levere dekoderpakka mi på døra mellom 4 og 7 en gang. Og da må jeg være hjemme og signere og styre. Hvis ikke får jeg ikke dekoderen min. Og når skolen begynner halv tre, vil det si at jeg rekker en drøy halvtime før jeg må dra hjem igjen. Sånn er det bare, ass.
- Hmpf. Nuvel.

En sofa fra IKEA
Joda. Jeg starter altså den nye uken på daffest mulig måte, og holder meg hjemme i leiligheten - som sakte, men sikkert begynner å komme på plass. Soverommet mitt er fortsatt ikke noe å skryte av, ettersom det skal males, og foreløpig er alt rotet stappet inn der. Det får duge.

Dessuten jakter jeg en billig sofa, men det er enklere sagt enn gjort å skaffe seg en billig sofa som samtidig både ser digg ut og er digg å sitte i. JYSK solgte en fin en for bare 2000 spenn, som jeg hadde veldig lyst på, men en internettsjekk i går fortalte meg at det tilbudet gikk ut - i går. Nå er prisen den dobbelte, og jeg drøyer det littegrann. Det oser ikke penger av denne studenten nemlig, så dette må brukes tid på.

Dermed blir det nok en tur til IKEA med Dina i morgen, så får vi se om vi finner noe der.

Eventuelt: Om noen har en digg sofa de har lyst til å GI BORT, er det selvfølgelig ingen som skal stoppe deg i det. Eller selge den for en billig penge, det er ikke dumt det heller.



Helga som var
Pokeren, som noen så fint har spurt hvordan gikk, gikk ikke så bra. Jeg skylder på at jeg hadde litt dårlig tid fordi jeg måtte rekke T-banen hjem, og dermed spilte litt fort og sløvt. Men det må naturligvis revansjeres, og venter bare på en ny invitasjon til å sløse bort pengene.

Slapp av mor, det var ikke mye penger vi spilte om, det var faktisk svært lite.

Samme kveld så vi et eller annet møkkalag klare å nesten tape mot et landslag fra en liten øy i atlanterhavet; hvilket møkkalag det var husker jeg ikke, men det var et møkkalag.

Ikke fullt så møkkete er familien min, som hjalp til med flyttinga tidligere på lørdagen. Både mor, far, storebrødre, svigerinner og nieser var med, og jeg fikk skaffet meg både kjøleskap og komfyr og maling og alt som er. Riktige klassefolk, for å si det som Nils Johan Semb. Outstanding, rett og slett.

Så hva skjer a?
Vel, når jeg bare får somla meg ferdig til å publisere dagens dagbok skal jeg faktisk ned til Brynsenteret nedi gata her og stemme. Forhåndsstemme, altså, jeg er jo en engasjert verdensborger som tar del i de politiske beslutningene som angår meg. Du kan få lov til å gjette hvem som får min stemme dette året, men jeg skal gi deg et hint: Det er ikke Rødt.

Fra alvor til Halvor: Jeg fikk et rykende hått tips angående den (forhåpentligvis) kommende sydenturen med storesøster i fredagens bloggpost; San Sebastian anbefales på det sterkeste av noen som har peiling. Hører du det, Marie, vi har et tips! Spania har jeg jo aldri vært i, så det er ikke dumt. Det vil i så fall bli land nr. 22 på lista.



Award, da gitt
Helt til slutt: Rebekka sendte meg en award for noen dager siden, og jeg veit ikke helt hvordan jeg skal ta den imot, i og med at den tydeligvis kun er for jenter. Hmm. Positivt? Negativt? Forslag? Jeg er jo ikke akkurat den mest maskuline fyren på gata, jeg er ikke det, men jente er jeg vel ikke riktig ennå, vel?

Men okei da, siden hun skriver følgende: (vet du ikke er jente, men du er en awsome boy!), så får det være greit.

Så da kommer 10 ting du ikke visste om onkel Liam:

1) Jeg var veldig sent ute med å se på Prison Break, men da Josva viste meg første episode var jeg frelst. Dermed gikk fire sesonger glatt ned på høykant.
2) Jeg har en hemmelig drøm om å studere astrofysikk.
3) Så godt som samtlige av mine nye naboer er folk på 80 år eller mer. Derfor er jeg livredd for å spille musikk om kvelden, men jeg klarer meg ikke uten, så musikk spilles fram til det kommer klager.
4) Jeg har skrevet en rekke artikler for Andeby Online - og fått betalt for det.
5) En annen hemmelig drøm jeg har, er å være vitne til et flykrasj eller noe annet fullstendig groteskt. Joda, jeg vet det høres totalt fjernt ut, og det er totalt fjernt, men innrøm det a - du hadde fått litt kick dersom en Boeing 747 eller en meteor eller noe plutselig datt ned 200 meter borti gata?
6) Jeg skrev blogg på min egen nettside før jeg begynte med blogspotten, for fem år siden. Den ligger fortsatt på nettet, men du finner den forhåpentligvis & antakeligvis aldri.
7) Jula for snart to år siden vant jeg 3000 spenn i poker på nettet; den seieren (i en turnering med 180 deltakere) lever jeg på enda.
8) Jeg syns fortsatt Oslo-losen er ustyrtelig morsom. ...istedet for å la det renne over, som ei stykke slimete, tuberkuløs møkkakjerring!
9) I de to valgene jeg har hatt stemmerett har jeg stemt FrP og Venstre.
10) Jeg vil reise jorda rundt. Nå.



365 dager siden:
Da var det søndag, og Liam var i kirken. Også gikk ikke verden under likevel, nedtur.

365 * 2 (+1), 365 * 3 (+1), 365 * 4 (+1) dager siden (skuddår medberegnet)
Fortsatt dårlig med blogging da. Gikk mer i perioder før, merker jeg.

Mum mum mum mah,
mum mum mum mah.
Mum mum mum mah,
mum mum mum mah.
(Lady Gaga - Poker Face)

Lille-julaften liksom. Hva skjer med det?

Ok, casinobesøket gikk i dass. Jeg ser på 600 rand som en julegave fra meg til huset, og det er ikke pengene som er problemet. Problemet er at både Pål og Marie gikk i overskudd, slettes ikke fortjent. Marie spilte for eksempel blackjack for første gang og vant 500 spenn, og lever på nybegynnerflaks. Problemet mitt, har jeg funnet ut, er at jeg har spilt nok blackjack til at nybegynnerflaksen er ute av sikt. Mens jeg er fortsatt alt for urutinert til å kunne gjøre det taktisk bra.

Dessuten hadde de ikke hold'em-bord. Hadde de hatt det hadde jeg vært en rik mann nå.

Jada, nå er det altså lille-julaften. En dag som vanligvis starter med å stå opp, gå ut i stua og se på det nypyntede juletreet, spise en god frokost, ut i snøværet for å handle inn de siste gavene, sette på julemusikk, nyte julesteminga, og bla-bla-bla. Alt det ovennevnte gjøres selvfølgelig dette året også. Okei, hvis du kutter juletreet. Og snøværet. Og om du tar med gavene, julemusikken og julesteminga i samme slengen er vi ájour.

Livet er deilig ass.

Må bare komme med en aldri så liten blogg-innrømmelse... Som kjent er familien Fuglset en kløpper i alt som har med spill og konkurranser å gjøre, men det triste som skjer er det faktum at onkel Liam taper gang på gang. Nå har jeg akkurat tapt for den sinnsykt kule storesøstern min i poker, og måtte betale fra meg nesten både gård og grunn. Men men. Sånn er det å være født under en uheldig spill-stjerne. Til og med Preben gjorde en formidabel innsats i kveld, og imponerer meg kraftig med både sitt spilltalent og enorme humør; jeg tar av meg hatten! Jeg tar jammen ikke bare av meg hatten, jeg tar sannelig min hatt også kvelden. Først skal jeg slurpe i meg en skvett zero, og når jeg først har tatt steget opp som tidenes dårligste player, så kan jeg rett og slett avslutte dette blogginnlegget med å overlate spill-tronen til mærri. Da var det gjort, det var alt for i kveld, natta og far vel.

EDIT. Med store bokstaver.
Okei. Jeg trodde jeg hadde en sånn halvålreit, helt ok storesøster. En passe grei en, liksom. Snill. Kristen som bare det. Du veit. Jeg bommet tydeligvis grovt.

Som du helt sikkert skjønner tapte jeg altså en ubetydelig, ikke-følge-reglene-en-gang runde av poker sent i går kveld, etter å ha vunnet tre ganger på rad først. Og du vet hvordan det er. De store stjernene blir misbrukt. Se på Bill Clinton, en stakkars mann som glapp buksesmekken en liten gang, og dermed var haukene over ham. David Beckham, strakte ut beinet og fikk rødt kort mot Argentina i '98, nok til at han ble hengt ut i pressen. Og Liam. Som tok litt for tidlig kvelden etter å ha vunnet tre runder (og leder selbuwisst-maratonen, det skal også sies) og lot noen andre vinne den siste. Misunnelse, kalles det. Og sjalusi.

Men legg merke til en ting til: jeg sletter ikke en gang innlegget som Marie skriver. Så edelt sinn har jeg. Det er det andre som ikke har, for å si det sånn.

Det endelige svaret på tiltale kommer på torsdag, på casinoet i Kappstaden.

Jeg begynner å få vom.

Jeg kødder ikke med deg, magen formelig etser ut. Hadde du ikke visst bedre skulle du trodd at det lå et utall mange ølbokser nedi der, men det gjør det jo ikke, så gudene vet hva det er. Jeg må slanke meg, det er det jeg må. Onkel Liam må slanke seg.

Egentlig, så tar jeg det ikke så voldsomt tungt ass. For egentlig, egentlig, er jeg ikke så voldsomt feit heller. Men hei - hva er vel en 21-årskrise uten litt selvbildehysterier?

*

Anywho, jeg er hjemme i Bamble igjen. I forrige post skrev jeg at jeg hadde fri i helga, det hadde jeg definitivt ikke, idag har jeg sliti seks timer på jobb. Jeg mener - se to og en halv fotballkamp og skrive artikler om dem, uff for en drabelig møkkajobb jeg har. Uffameg. Livet er hardt. POENGET, dersom det var ett, var at jeg ikke fikk dratt hjem i går, og satte meg heller på første tog etter jobben idag. Dermed er ikke onkel Liam hjemme før nå, og nå må han snart legge seg, for han skal tidlig opp og filme i morra. Filmstjerner, dere veit, vi må tidlig opp for å spille inn millionene våre.

Apropó millioner: jeg skrev jeg skulle fortelle om hvordan pokeren gikk, hvis det gikk bra. Det endte med en finfin tredjeplass, fortsatt av 180. Beklageligvis var det ikke store innsatsen med i spillet, men jeg tjente da 80 dollar eller no sånt, og det er jo mer enn ingenting for en fattig stakkars student. Hva, var det du ikke filmstjernemilliardær onkel Liam? Vent, jo... Hmm... Nå går det rundt for meg.

Den minste lillebroren min (jeg har bare en, så han er jo den minste, selv om han har blitt høyere enn meg nå) maser om å spille fotball nå. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men hos familien Fuglset er det altså vanlig å dra og spille fotball halv ett om natta. Nevnte jeg at alle andre enn meg er adoptert? Inkludert fattern og muttern? Egentlig er jeg sønnen av en sjeik i Kuwait, I shit you freakin' not.

Salaam duniya! ()

Mayn likhna yeh akaylaa taraf batana Dina woh mayra urdu hay behtareen kunwan.

Dina.

*

Der fikk du den, Dina! Lett når man kan det...

Ohyeah, det nærmer seg helg, og for første gang på lang tid har onkel Liam fri denne helga. Dermed bærer det hjem til Bambleland til filming og bandøvelse(?) og mor og far. Det blir hyggelig, kan du tro.

Uka i Oslo avsluttes, etter å ha vært hos Madeleine i kveld, med et godt og gammeldags slag poker hos PokerStars. Det blir vel kanskje feilaktig å kalle det gammeldags, i og med at PokerStars kom til for bare syv år siden, det skal du uansett ikke bry deg så mye om. Nå datt internett akkurat ut, men før det lå jeg på en fin 6. plass av 180, og med en plass blant de ni beste sier jeg meg fornøyd. Bryr du deg? Pent lite sier du, jeg gir deg en liten oppdatering i morra uansett jeg. Hvis det gikk bra, vel og merke.

Achhchha raat! ()