verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

- Jeg er så lei av å se trynet til Carl I. når jeg sjekker bloggen din.

Det, samt flere andre kommentarer, er nok til at bloggemotivasjonen igjen begynner å melde sin ankomst. Egentlig er det et lite paradoks; med det samme praksisen er over, og jeg igjen faktisk har litt fritid her i verden - da blogger jeg ikke.

Ja, ja, sånn kan det gå.

Det har uansett ikke skjedd så fryktelig mye spennende siden sist. Litt skole, litt jobbing, litt fotball, og sånn går dagene.

Nettopp nå sitter jeg og irriterer meg over skjebnen, skaperen, eller hvem det nå er som har ansvaret for det pusset jeg nettopp er blitt spilt.

Du skjønner, jeg driver med dette snuskuttet mitt igjen. Jeg snuser, og jeg vet det ikke er så veldig sunt, men det plager meg ikke så voldsomt. Jeg spiser McDonald's litt for ofte også, det er ikke spesielt mye bedre.

Men det koster massevis av penger, og nå kommer det til å koste mer også.

Mye derfor har jeg lyst til å slutte, i hvert fall trappe voldsomt ned. Og det har jeg klart også; siste boks jeg kjøpte var på lørdag, før jeg kjøpte en i dag også.

Bare det er en prestasjon, bruke fire hele dager på en liten boks med snus, derfor er jeg godt fornøyd med begynnelsen.

Men i dag måtte jeg altså resignere og kjøpe en ny boks, til 75,- på en fullstappa sjappe på Meny Oslo City.

Så tok jeg en snus, og satte meg på Sørlandsekspressen mot Bandittenes Mekka.

To og en halv time senere var jeg framme, og gikk av bussen til en ventende mor og storesøster - noe som alltid er like hyggelig.

Snusen, derimot, den fortsatte mot sørlandet. Uten at den hadde spurt onkel Liam om lov. Det er kanskje forståelig, ettersom onkel Liam hadde akkurat så stor omsorg for snusen at han ikke verdiget den en tanke da han gikk av bussen.

Anyways, det virker altså som om skjebnen/skaperen (jeg går faktisk for den siste) spiller meg et puss - og får meg til å kaste bort 75,-, samtidig som jeg går en hel kveld med abstinenser mens min elskede General Portion Ekstra Sterk faktisk har tatt turen til Kristiansand.

Og jeg har på følelsen at jeg kommer til å takke ham en dag.

Nå tar jeg turen til Tyskland/Belgia og hvor vi enn måtte finne på å dra, sammen med pappa og kid bro. Tax Free-butikken på ferja blir en obstacle av de rent sjeldne.

PS. Apropos pappa, jeg oppretta nettopp en ny blogg for ham, siden han ikke husker passordet til den forrige. Sjekk ut terjefuglset.blogspot.com.

Oslo er ikke særlig stor. Chris Martin, derimot...

...er stor. I alle fall i Liams øyne. Ikke «stor» som i «feit» eller «fat-ass», men «stor» som i «helt», eller «fantastisk person».

Slapp av, jeg er fortsatt heterofil.

Men jeg har sveipa innom coldplaying.com, og jeg liker det jeg leser. Av tre grunner:

1) Chris Martin feiret sin 32. bursdag på «inner-city hot spots» mandag kveld. Men hva skjedde med «hard living rock'n'roll lifestyle»? Den britiske rockestjernen forlot nattklubben The Gin Palace før midnatt; edru, til fots, på vei tilbake til hotellet.

That's the way uncle Liam likes it. Feire bursdagen med pappa'n sin og noen venner, holde hodet klart, la det bli med en øl til maten. Fornuftig, Chris, fornuftig.

2) Før Coldplay-konsertene spilles nå «Magnificent» av U2 som siste låt før Coldplay selv kommer på scenen. Og vi vet alle hva (eller hvem) Magnificent-teksten handler om, gjør vi ikke?

3) Coldplay-trommis Will Champion sier at bandet «bare akkurat har begynt». Med andre ord: vi kommer til å høre mye mer fra Chris, Will, Johnny og Guy. For noen deilige nyheter!

Lille Oslo
Liam var hos Rebecka og så film i kveld. Rebecka bor ikke så voldsomt langt fra meg selv, bare en liten buss- og trikk-tur. Fordi dette var første gang jeg var hos Reb var jeg ikke veldig sikker på veien hjem, på tross av gode retningsbeskrivelser fra Rebecka før jeg dro. Og plutselig, før jeg visste ordet av det, var jeg ved siden av Oslo Plaza - så langt ned i sentrum som jeg kan komme. Jeg kunne egentlig bare gått hjem, det hadde ikke tatt lang tid, så liten er denne byen. Jeg må komme meg til London eller New York eller noe. Noe litt større. California, kanskje?

A Phone Call in the Morning
I morgen får jeg en telefon fra denne karen, og jeg skal stille ham noen fine spørsmål. Hvorfor Delirous slutter med å lage fin musikk for eksempel, det vil jeg sørenmeg ha svar på. Men gøy blir det, det skal jeg love deg.

Snusdagboka, del III
Det er ikke enkelt å slutte, jeg lover deg. Har gått på noen smeller, men alt i alt snuser jeg langt mindre enn tidligere, og det er en begynnelse. Jeg har ikke gitt opp, og eksperttipset går ut på at jeg er fullstendig sober om ikke lenge. Så lenge du backer meg opp, selvsagt. Det trengs.

Justified till we die, you and I will magnify the Magnificent.

U2, flystyrt og annen elendighet. Enden er nær!

Ikke så å forstå at U2 er elendighet, dersom det skulle virke sånn ut fra ingressen. Neida, flystyrt er jo elendighet, men ikke U2. U2 er fine de, og nå gir de jammen meg ut et nytt album. No Line on the Horizon heter det, og jeg har hørt gjennom det et par ganger nå. Og vet du hva, det er virkelig bra! På tross av noen snuskete anmeldelser fra norske liksomseriøse aviser mener jeg faktisk det er det beste de har gjort på lang, lang tid, kanskje så langt som tilbake til Achtung Baby og de der. Nei, det er ikke noen skikkelige hit-er på No Line..., men jevnt over er det perfekt.

Og tror du ikke de har gått over i lovsangsbransjen også, da? Når Delirious? valgte å slutte måtte
jo noen ta over. Nåvel, de har vel ikke helt tatt over enda, men sjekk ut teksten til «Magnificent», spor nummer to på plata, så skjønner du hva jeg mener.

Albumet finner du på Spotify om du har pro-konto, eller du kan vente noen uker til det er tilgjengelig i nærmeste Platekompani. Evnt. kan du laste det ned, men da må du selvsagt love å kjøpe det når det er tilgjengelig, ok?

Nok U2.

Om Boeing 737 og tyrkiske flyselskap
For drøye to uker siden fløy onkel Liam en Turkish Airlines Boeing 737 fra Istanbul. Heldigvis var det for drøye to uker siden, og til Oslo istedet for Amsterdam, for hadde han flydd sistnevnte istedet for kunne han ha blitt trykki rimelig flat idag. Jaja. Turkish Airlines; jeg syntes da det virka veldig ålreit da jeg flydde med de, men skinnet kan bedra virker det som.

Snusdagboka, del II
I formiddag en gang var jeg såpass langt nede at jeg tok frem en boks der det var noen smuler med løssnus igjen, baka det sammen til en steinhard dott, og nøt det så lenge det varte (det var ikke særlig lenge). På tross av hvor dårlig det høres ut går Rehab-o-Liam stadig fremover, og utenom det ene feilskjæret har jeg holdt meg helt clean idag. Ikke har jeg kjøpt noen boks heller, selv om det fristet rimelig mye etter fotballtreninga. Som erstatning kjøpte jeg en hamburger på Esso, men det er virkelig ikke det samme ass.

Jeg trenger backings her, hører du!?

Afrika & fußball
Jeg vet ikke noe mer om Niger, utenom at det ser litt dårligere ut igjen. Hmm. Skal, skal ikke. Skal, skal ikke. Skal.

13. plassen i år går til Sandefjord, ferdig snakka. Dermed:

13. Sandefjord
14. Aalesund
15. Start
16. Strømsgodset

Den blogginga, den blogginga. Det er ikke så inspirerende alltid.

Det er merkelig med det (egentlig er det kanskje ikke det, men noe må man jo skrive): når man først dropper å oppdatere en dag er det fort gjort å komme helt ut av det. Men hei, vi kan jo ikke slutte å blogge bare fordi man er ute av rytmen.

80 år, lenge leve
I helga var jeg hjemme i 80-årslag for farmor, det ble party hjemme i Bamseveien, og for første gang på et tosifret antall år var alle onkler og tanter på Daddy DJs side på besøk på en gang. Like ålreit var det at både Christian med lady, El Pablo Christobal Diablo Crocifixio med lady og kid, og Mærrib:ørd var tilstede - det betyr at hele familien var samla, for første gang siden Sør-Afrika. Det betydde poker og selbuwisst om kveldene, riktig hyggelig. Ikke fullt så hyggelig var det at jeg glemte igjen mobilen, som dermed ligger i et snødekt Bamble uten batteri og lengter etter onkel Liam.

Afrika
På reisefot igjen? Mye mulig. Den tidligere omtalte Niger-turen ble utsatt for en liten periode, men mye tyder på at onkel Liam kommer seg til Afrika snarest mulig. Alt blir oppklart iløpet av morgendagen tror jeg, følg med videre for oppdateringer!

Snusdagboka, del I
Klokka 4 i ettermiddag fikk jeg Ånden over meg, og det ble derfor bestemt at onkel Liam har tatt sin siste snus. Vel, så bra regner jeg selvfølgelig ikke med at det går, men at jeg skal slutte er klinkende klart. Og det har gått veldig bra så langt - på tross av visse abstinenser ved kveldstid har jeg klart meg med bare én porsjonbit, og det var atpåtil den siste i boksen. Spørsmålet er dermed hvorvidt jeg klarer å la være å kjøpe flere bokser, så fristende som de ser ut i butikkhylla. I morra er det trening også, og trening uten snus kan bli hardt. Men ikke uoverkommelig.

Klarsynte Liam
Med den farta jeg har holdt i det siste kan vi være langt inni juli før jeg får lagt ut hele Tippeligatabellen, så jeg bør få farta opp noe saklig. 14. plassen går til Aalesund i år, som dermed må belage seg på to nye kvalikplasser for å fortsette Tippeligaspillet. Nærmere forklaring på hvorfor akkurat Rekdals menn havner der trengs ikke, alle vet onkel Liam har rett uansett. Dermed ser tabellen slik ut:

14. Aalesund
15. Start
16. Strømsgodset

Og det er 18 dager til de fine møter Viking på bortebane. Den dagen jobber jeg forresten, det gjør jeg til helga og - og jeg gleder meg. Alt for lenge siden jeg har skrevet noe fornuftig og fått penger for det, det skal bli godt å komme tilbake til Urtegata.

Vel. Natt!

Screwed.

Happy new year og godt nyttår og alt det der. Takk for det gamle. Skål for det nye. Amen.

PC'en min gleda seg visst ikke like mye til det nye året som jeg gjorde, og gadd plutselig ikke mer. På nyttårsaften sa den takk for seg, og gjorde ikke annet enn å restarte seg selv hver gang jeg kom inn i Windows. Etter hvert var visst selv Windows for mye å forlange, så den hang seg opp før jeg fikk skrive inn passordet. Jaaas, møkkawindows.

Heldigvis har jeg en Linux-CD gjemt i hylla, så når jeg trenger nett - som nå - starter jeg en prøveversjon av Linux Ubuntu. Meeen, jeg skulle gjerne hatt fiksa Windows'en min, så årets første spørsmål blir som følger: Finnes det noen der ute som har en installasjons-CD for Windows XP, evnt. Vista? I så fall: rop ut, jeg kommer til å bli glad som ei lerke.

Og ellers går livet videre, jeg vasker klær og skal jobbe. Og sjekke når jeg har fri, så jeg kan bli med fattern til Qatar. Det er nemlig grisekaldt ute. Møkkagrisekaldt.

Et par nyttårsforsetter:
- Onkel Liam skal bli skolenerd - følge opp så mange forelesninger som mulig pluss studere på egen hånd også.
- Onkel Liam skal slutte med den meningsløse schnausenausen, som egentlig ikke er schnausenausen, aber schnauseninnen.
- Onkel Liam skal holde det sykt ryddig i leiligheten hele forbaska tida.

Nyttårsforsetter er ikke mye oppskrytt.

En boks importert, ekte svensk general koster 18 rand i Sør-Afrika. Det er 12 og en halv krone. Hvordan de får det til aner jeg ikke.