verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Jaaaaaaa!

Grunnen til den ekstatiske ingressen er som følger: Jeg har jobbet tidlig hver dag denne uken, og nå - på fredag ettermiddag - sovnet jeg som et skudd da jeg kom hjem.

Da jeg våknet, var klokka åtte, og det var gått en hel omgang av kampen mellom Odd og Vålerenga. Møkkalaget ledeet 1-0.

Nå, akkurat idet jeg skrev «12. august 2011» som tittel på et sofistikert blogginnlegg, kranglet Steffen Hagen inn 1-1.

Shitt, så nervøs har jeg aldri vært mens jeg har blogget.

Mylo Xyloto
24. oktober er en spesiell dato av mange årsaker. Ikke minst er det jo FN-dagen, det må ikke på noen som helst måte glemmes.

Men det glemmes i år.

I år kommer Coldplays femte album, Mylo Xyloto, ut den 24. oktober, og det kommer til å bli en jubeldag på alle mulige måter. Singelen Paradise slippes 12. september, og foruten den er kjenninger som Every Teardrop Is A Waterfall og Major Minus med på herligheten.

Og jeg gleder meg.

Every Teardrop Is A Waterfall var en liten skuffelse i starten, den virket litt monoton og rett fram, men i løpet av sommeren har den vist seg som en kjempehit det er umulig ikke å bli glad i.

24. oktober, dere. 24. oktober.

Damn, frispark i farlig posisjon til Vålerenga. *Holde pusten.* Rett i muren. Puh.

KrF
I dag dro jeg til Økern, der KrF hadde «valgkampsåpning». Det var...

Oi, oi, oi, for en sjanse!!

...det var den merkeligste valgkampåpningen jeg har sett, uten at det betyr så mye, siden jeg ikke har vært på noen valgkampåpninger.

På grunn av 22. juli valgte de nemlig å tone ned valgkampen, og dagens åpning var en minnemarkering der det var fullstendig tyst i salen, med unntak av noen rolige talere, i en knapp time.

Men for min del var det ålreit, det var få eller ingen andre journalister der, så jeg fikk en god prat alene med Knut Arild Hareide og de andre i KrF-ledelsen. Kontaktbygging er visst stikkordet.



Helga
I helga har jeg fri, og planen er egentlig å dra til Drammen på lørdag og øve sammen med en god gjeng med musikere fra Intro. Men forkjølelsen og feberen etter Ibiza-eventyret har fortsatt ikke sluppet taket, så jeg lurer på om det er ganske hensiktsløst.

Uansett blir det nok en tur på søndag, for å få med seg en gudstjeneste.

Oh, crap. Corner til Enga, et halvt minutt på overtid. Gjett om det blir mål, da. *Pause.* Headet unna av Frodo i første omgang. Vi får ryddet unna. Bra.

Hvor var jeg? Intro, ja. Det er utrolig kjipt å miste synging, men stemmen er ikke på lag med resten av kroppen, så da er det ikke så mye å gjøre.

Det endte 1-1. Ikke godt nok. Men ok.

God helg!

Vi er noen giker, lillebroren min og jeg.

Helt siden i fjor høst har vi nemlig holdt på med å kåre tiårets aller beste album - altså album som kom ut mellom 1.1.2000 og 31.12.2009.

Det har tatt sin tid, naturlig nok, siden vi har hørt gjennom en hel haug med album (20 album for hvert år dette tiåret, det blir freakings 200 til sammen(!), kåret vinnere i forskjellige delfinaler for hvert år og endt opp med en grande finale.

Og nå er vi ferdige.

Mange vil selvsagt være uenig i mye, for dette er basert på egen smak og personlig oppfatning - selv vi to var ikke enige i så veldig mye.

Men er kommer altså fasiten, og jeg nøyer meg med å presentere topp 20:

(Klikker du på albumcoverne, får du forresten plata opp i Spotify. Et tips, bare.)

20) Morten Abel - I'll Come Back And Love You Forever (2001)

Kom tidlig i tiåret, og satt som et skudd med en gang. Dette albumet bringer fram gode minner hos både kid bro og meg selv, og har en sound som gjennomsyres av èn ting; vår. Varme, deilige vårdager, med Morten Abel på anlegget. Mhm...

Beste spor: «Dude of All Dudes», «You Are Beautiful», «I'll Come Back And Love You Forever».

19) Death Cab For Cutie - Plans (2005)

Plans, ja. Det desidert beste albumet til Death Cab dette tiåret, et album uten en eneste dårlig låt. Noen vil kanskje kalle det litt for mye pop, men dette er bare nydelig. Preben er litt mer fan av bandet enn hva jeg er, men vi er hjertens enige om at Plans er nydelig.

Beste spor: «What Sarah Said», «Crooked Teeth», «Marching Bands of Manhattan»

18) Coldplay - Prospekt's March EP (2008)

Det er ikke til å stikke under en stol at begge to er storfan av Coldplay, og Prospekt's March er en fantastisk EP. Det er drøyt at låtene på denne plata var til overs fra Viva la Vida, for det er noen nydelige låter. Men det er litt kort, og har noen remixer som strengt tatt ikke hadde trengt å være med.

Beste spor: «Life in Technicolor II», «Prospekt's March/Poppyfields», «Glass of Water»

17) Athlete - Black Swan (2009)

Athlete er et band som ikke så mange har oppdaget, men som er fantastiske. Vi vet ikke helt hvorfor vi er så fans, fordi de er egentlig ikke så veldig ekstraordinære, men vi er bare bergtatt. Black Swan er det nyeste, men dog sannsynligvis det minst gode. Men bevares, det er likevel bra. Sjekk det ut.

Beste spor: «Superhuman Touch», «Black Swan», «Rubik's Cube»

16) U2 - No Line On The Horizon (2009)

U2 trenger ingen nærmere presentasjon. De er store, og har også vært innflytelsesrike dette tiåret. Deres foreløpig siste album kom i 2009, og jeg mener det er et av deres beste på mange, mange år. Preben er ikke så stor fan av No Line, men det karrer seg altså til en 16. plass.

Beste spor: «Magnificent», «Stand Up Comedy», «I'll Go Crazy If I Don't Go Crazy Tonight»

15) Mika - Life In Cartoon Motion (2007)

Enten elsker du Mika, eller så hater du ham. Vi elsker ham. Det vil si; vi elsker det første albumet. Oppfølgeren fra 2009 var en stor skuffelse. Men dette albumet er stappfullt av godlåter, godlåter du ikke kan bli annet enn glad av å høre på. Grace Kelly er jo en av de beste låtene som er laget her i verden.

Beste spor: «Grace Kelly», «Love Today», «Happy Ending»

14) U2 - All That You Can't Leave Behind (2000)

Jepp, jeg sa at No Line var U2s beste, men dette kommer ikke langt etter. Dessuten er jo Beautiful Day en av de aller beste låtene som finnes her i verden. Så er det slik at Preben mener dette er U2s beste, og dermed stikker denne plata av med en god 14. plass. Vi er dog enige om at første halvdel er bedre enn siste.

Beste spor: «Beautiful Day», «Elevation», «New York»

13) Sigur Rós - Með suð í eyrum við spilum endalaust (2008)

Sigur Rós, dere. For et band. Ekte islandsk, ekte musikk. Með suð í eyrum er deres hittil nyeste album, og jeg elsker det. Preben også, men hakket mindre enn meg. Første halvdel er klart best, med noen låter av absolutt verdensklasse, eller Erik Huseklepp-klasse, som Nils Johan Semb ville sagt det.

Beste spor: «Inní mér syngur vitleysingur», «Með suð í eyrum», «Festival»

12) Kent - Röd (2009)

Mens vi er inne på skandinavisk grunn; for et band svenske Kent er! Hver gang de gir ut plate trenger jeg lang tid på å like det, og hver gang ender det med at jeg elsker det totalt. Röd kom i 2009, men er ikke deres siste - men en av deres aller beste. Dette er synthpop av beste kaliber.

Beste spor: «Vals för Satan (Din vän pessimisten)», «Töntarna», «Det finns inga ord»

11) Fleet Foxes - Fleet Foxes (2008)

Fleet Foxes er et ålreit band. Vokalisten har sosial angst, og sier selv: «Jeg snakker ikke med noen, og har ingen andre venner enn bandet mitt.» Gutta er skjeggete, ser ut som de kommer fra de dype skoger i Afghanistan, og er egentlig merkelige på alle mulige måter. Men musikken de lager er fantastisk, og balsam for sjelen. For et debutalbum!

Beste spor: «Blue Ridge Mountain», «White Winter Hymnal», «Sun It Rises»

10) Athlete - Beyond the Neighbourhood (2007)

Athlete igjen, og denne gangen deres tredje album. Her finner du noen av deres aller beste låter, og spesielt Flying Over Bus Stops er en låt du må sjekke ut. Det er en av de fineste sangene jeg vet om, men albumet er generelt pakket med godlåter. Athlete, altså. Finn fram Spotify og sjekk det ut!

Beste spor: «Flying Over Bus Stops», «Second Hand Stores», «Hurricane»

9) Animal Collective - Merriweather Post Pavilion (2009)

Animal Collective. Preben falt for dem ved første gjennomhøring, mens jeg syntes det var utrolig irriterende musikk. Så gikk det litt tid, og jeg likte det mer og mer, uten helt å ville innrømme det. Nå er jeg også solgt. Dette er musikk du blir hypnotisert av å høre, og det er ikke uten grunn at kritikerne skamroste albumet. For det er fantastisk.

Beste spor: «Brother Sport», «Summertime Clothes», «My Girls»

8) Sigur Rós - Takk... (2005)

Oi, oi, oi. For et band. For noen sanger. Hoppípolla forandrer livet ditt. De andre er fullstendig magiske. Dette er det andre albumet Sigur Rós ga ut dette tiåret (gjennombruddet med Ágætis Byrjun kom i desember 1999), og deres aller, aller beste. Dette er islandsk trolldom, fullbyrdet med den eventyrlige stemmen til Jónsi.

Beste spor: «Hoppípolla», «Glósóli», «Sæglópur»

7) Athlete - Vehicles & Animals (2003)

Dette er gjennombruddsalbumet til tidligere nevnte Athlete, som kom i 2003. Plata er fullspekket med uredde indielåter, som tyter over av herlig energi. Albumet fikk gode kritikker fra de fleste musikkmagasinene i Europa, men den forventede kjempesuksessen uteble rent kommersielt. Hos meg og lillebror, derimot, ble det braksuksess.

Beste spor: «El Salvador», «You Got The Style», «Shake Those Windows»

6) Kent - Du & jag döden (2005)

For et album. Det starter perfekt med 400 slag, før ni fantastiske låter følger på. Så avsluttes det hele med tidenes beste sistespor, Mannen i den vita hatten (16 år senare). Preben er ikke en like stor fan som meg, så det ble «bare» sjetteplass. Jeg rangerte albumet nest best av alle.

Beste spor: «Mannen i den vita hatten (16 år senare)», «400 slag», «Klåparen»

5) Coldplay - X&Y (2005)

Nevnte jeg at vi er fan av Coldplay? X&Y er deres tredje album dette tiåret, og kanskje det albumet som for alvor gjorde dem til et av verdens aller største band. Det lukter litt kommersielt av albumet, litt for kommersielt vil enkelte si, men kjære - så bra det er. Det er bare å lene seg tilbake og nyte låtene - alle 13 er fantastiske.

Beste spor: «Fix You», «Swallowed In The Sea», «The Hardest Part»

4) Coldplay - Parachutes (2000)

For cirka ni år siden satte jeg på noen mp3-er på storebror sin PC. To låter falt jeg for med en gang; Don't Panic og Trouble het de. Da ble jeg Coldplay-frelst, og har aldri falt fra siden. Dette er tidenes beste debutalbum, er både Preben og jeg skjønt enige om. Og det er deilig å kunne si at jeg elsket Coldplay før de tok over verden, forresten.

Beste spor: «Spies», «Don't Panic», «Yellow»

3) Coldplay - A Rush of Blood to the Head (2002)

Det blir mye Coldplay når vi nærmer oss toppen her. Etter det debutalbumet, er det vanskelig å følge opp med et andrealbum. Coldplay klarte det. A Rush of Blood er ganske lik Parachutes i stil, likevel har det en egen sjel. Og det er ikke rart at de fire gutta ble genierklært etter dette. Politik får fortsatt nakkehåra til å reise seg. Det er så bra.

Beste spor: «Politik», «The Scientist», «A Rush Of Blood To The Head»

2) Athlete - Tourist (2005)

Athlete er faktisk det bandet som klarer å splitte Coldplay i toppen. Tourist er enkelt og greit nydelig. Det begynner med en låt som kan karakteriseres som en popballade av ypperste slag, og kvaliteten holdes oppe helt til siste slutt. Teksten på Wires er til å bli rørt av. Twenty Four Hours ditto. Yesterday Threw Everything At Me er enkel og uimotståelig. Sjekk det ut.

Beste spor: «Wires», «Half Light», «Chances»

1) Coldplay - Viva la Vida or Death And All His Friends (2008)

For noen gutter. For en plate. Det finns ingen ord som kan beskrive. Fra Life in Technicolor i starten til samme låt fader ut mot slutten, er det ti låter som nesten forandrer livet ditt. Fantastisk vakkert. Jeg sier ikke mer, annet enn at albumet fikk full score fra både Preben og meg. Og Reign of Love.

Beste spor: «Viva La Vida», «Lovers In Japan/Reign of Love», «Strawberry Swing»

Oslo er ikke særlig stor. Chris Martin, derimot...

...er stor. I alle fall i Liams øyne. Ikke «stor» som i «feit» eller «fat-ass», men «stor» som i «helt», eller «fantastisk person».

Slapp av, jeg er fortsatt heterofil.

Men jeg har sveipa innom coldplaying.com, og jeg liker det jeg leser. Av tre grunner:

1) Chris Martin feiret sin 32. bursdag på «inner-city hot spots» mandag kveld. Men hva skjedde med «hard living rock'n'roll lifestyle»? Den britiske rockestjernen forlot nattklubben The Gin Palace før midnatt; edru, til fots, på vei tilbake til hotellet.

That's the way uncle Liam likes it. Feire bursdagen med pappa'n sin og noen venner, holde hodet klart, la det bli med en øl til maten. Fornuftig, Chris, fornuftig.

2) Før Coldplay-konsertene spilles nå «Magnificent» av U2 som siste låt før Coldplay selv kommer på scenen. Og vi vet alle hva (eller hvem) Magnificent-teksten handler om, gjør vi ikke?

3) Coldplay-trommis Will Champion sier at bandet «bare akkurat har begynt». Med andre ord: vi kommer til å høre mye mer fra Chris, Will, Johnny og Guy. For noen deilige nyheter!

Lille Oslo
Liam var hos Rebecka og så film i kveld. Rebecka bor ikke så voldsomt langt fra meg selv, bare en liten buss- og trikk-tur. Fordi dette var første gang jeg var hos Reb var jeg ikke veldig sikker på veien hjem, på tross av gode retningsbeskrivelser fra Rebecka før jeg dro. Og plutselig, før jeg visste ordet av det, var jeg ved siden av Oslo Plaza - så langt ned i sentrum som jeg kan komme. Jeg kunne egentlig bare gått hjem, det hadde ikke tatt lang tid, så liten er denne byen. Jeg må komme meg til London eller New York eller noe. Noe litt større. California, kanskje?

A Phone Call in the Morning
I morgen får jeg en telefon fra denne karen, og jeg skal stille ham noen fine spørsmål. Hvorfor Delirous slutter med å lage fin musikk for eksempel, det vil jeg sørenmeg ha svar på. Men gøy blir det, det skal jeg love deg.

Snusdagboka, del III
Det er ikke enkelt å slutte, jeg lover deg. Har gått på noen smeller, men alt i alt snuser jeg langt mindre enn tidligere, og det er en begynnelse. Jeg har ikke gitt opp, og eksperttipset går ut på at jeg er fullstendig sober om ikke lenge. Så lenge du backer meg opp, selvsagt. Det trengs.

Justified till we die, you and I will magnify the Magnificent.

Where do I go to fall from grace?¹

God is in the houses, and God is in my head² - now my feet won't touch the ground.³ 'Cause we live in a beautiful world,⁴ and God put a smile upon my face,¹ so I am sure there must be something more.⁵

And the sun will shine on this heart of mine,⁶ so I could write a book⁷ of all the movements you're starting to make.⁸ Just look at the stars⁹ - if I ever want proof, I find it in you.¹⁰ You should know that I could never go on without you.¹¹ In a long and dark december,¹² lights will guide me home¹³ - home, where I wanted to go.¹⁴ You know I love you so.⁹

It's such a perfect day.<sup>15

1</sup> God Put A Smile Upon Your Face (2002)
² Cemeteries of London (2008)
³ Now My Feet Won't Touch The Ground (2008)
⁴ Don't Panic (2000)
⁵ 42 (2008)
⁶ Daylight (2002)
⁷ Swallowed in the Sea (2005)
⁸ A Rush of Blood to the Head (2002)
⁹ Yellow (2000)
¹⁰ Proof (2005)
¹¹ Green Eyes (2002)
¹² Violet Hill (2008)
¹³ Fix You (2005)
¹⁴ Clocks (2002)
¹⁵ Strawberry Swing (2008)

Land o'hoi! Land o'hoi!

Hmm... lenge siden sist oppdatering nå, fem dager faktisk. På tide nå da, på tide nå. Onkel Liam lever nemlig fortsatt i beste velgående, han sitter ikke innesperret i en hule med gitter foran på en øde øy i Biscayabukta, slik som du kanskje hadde trodd.

Så hva har skjedd siden sist? Hm, ikke mye. Onkel Liam har vært hjemme på Stathelle, onkel Liam har vært med Monica og Kjetil på IKEA og kjøpt seg palme, onkel Liam har vært i Oslo, og nå er onkel Liam sannelig min hatt tilbake på Stathelle igjen. Du er visst hjemmekjær du, sier du kanskje, og jo - kanskje jeg er det, det er da iallefall koselig å være hjemme hos mor og far og samtidig prøve å få lest litt til (sukk, uff, akk) eksamen. Jeg begynner å innse at jeg ikke er noen spesielt flink eksamenleser nemlig, og håper at noen dager i en øde bygd kanskje kan hjelpe. Kanskje ikke, men jeg gir det et forsøk. Kvelden er satt av til å lese.

Nevnte jeg at jeg har kjøpt palme? Jess, det gjorde jeg, jeg nevner det igjen. Jutulveien 29b har glitret med sitt grønne fravær, men nå er den tid over. Og ikke bare det, onkel Liam har sørenmeg også kjøpt juletrepynt, så nå blir det ikke bare palme - det blir julepalme! Og når julen feires på stranda i Cape Town syns jeg ikke det er noen party-brems i det hele tatt med palme som juletre.

En annen ting jeg har kjøpt er denne vakre plata, og fy søren så fin den er. Life in Technicolor ii anbefales, sammen med både Postcards From Far Away, Glass of Water, Rainy Day, Prospekt's March/Poppyfields og IKKE MINST sistesporet Now My Feet Won't Touch the Ground. Buy it, for jebasus' sake, buy it.

*

FANSEN HYLLER SUKSESSMANAGER

Ukjent stjerne tar skienslaget til nye høyder.

Da Odd Grenland-styret i februar i år ansatte den ukjente og uerfarne Liam Fuglset som hovedtrener for laget, var det mange både i og utenfor klubben som satte spørsmålstegn ved valget. Men med ti kamper igjen å spille av årets sesong har Fuglset svart ettertrykkelig på kritikken. Klubben leder Addeccoligaen med to poeng ned til Sandefjord på andre, og med en hengekamp til gode mot nedrykkstruede Notodden. I går styrte 21-åringen klubben til en ny suksess, da semifinaleplassen i cupen ble sikret etter straffespark-konkurranse på Ullevål mot Lyn. Og Fuglset mener ikke at det var ufortjent at det eneste gjenværende 1. divisjonslaget vant.

- Fullt fortjent
- Vi spilte mye bedre enn Lyn, og det var fullt fortjent at det var vi som trakk det lengste strået til slutt, sier treneren til Verdensproblemene.

- Vi ledet kampen to ganger, og jeg skal innrømme at det var forferdelig å se Lyn score to minutter på overtid av andre omgang. Men guttene gjorde en solid innsats, og vi viste at vi ikke kan tas lett på selv om vi er en divisjon lavere enn motstanderen.

Håper på cupfinale
Det er en oppfatning Odd-supporterne deler, som hyller Fuglset nå når sesongen begynner å gå mot slutten.

- Vi har ikke vært overlegne, men vi har dratt i land tre poeng i de fleste kampene. Det er det som teller, og nå har vi vist at vi er fullt på høyde med tippeligalagene også, sier en talsmann for Oddrane Supporterklubb til Verdensproblemene.

- Nå møter vi Viking (serielederen, journ.an.) i semifinalen, og da bør det bli fullt trøkk på Skagerak. Det hadde vært utrolig gøy med en cupfinale igjen.

Hete navn
Fuglset selv bekymrer seg ikke om opprykket kan rotes bort, men er klar over at klubben kan miste mange store navn før den neste sesongen.

- Det er flere klubber som er interessert i spillerne våre. Både Fredrik Gulsvik, Sven Fredrik Stray og Bentley er hete navn, men jeg håper at vi kan beholde så mange som mulig.

Tidligere i sommer ble lagets førstekeeper Arni Gautur Arason solgt til utlandet, for en sum som etter Verdensproblemene erfarer skal ha vært på omtrent 13 millioner kroner. Av de pengene brukte klubben rundt en fjerdedel på å hente Rosenborgs Aleksander Lund Hansen som erstatter.

Førstkommende søndag spiller Odd Grenland mot Notodden på Tinfoss Arena, og med seier der vil telemarkingene ta et stort steg nærmere tippeligakontrakt neste sesong.

Jeg spiller FM 09 serru...

Propekt's March

Whoa. Om femten dager gir Coldplay ut sin åtte-spor lang EP, Propekt's March, og det er vel unødvendig å si at jeg gleder meg.

Nå er det likevel sånn at spente Liam har fått høre deler av låtene allerede nå, ved hjelp av Coldplays fantastiske Facebook-application, og wow - jeg gleder meg ikke mindre! Life in Technicolor ii, for eksempel, er åpningsporet fra Viva la Vida med tekst denne gangen, og jeg er stunned. Målløs. Uten ord.

Now my feet won't touch the ground.

*

Dina har bursdag idag, og jeg lovte henne å gratulere henne på bloggen.

Dina, du er pretty amazing, det eneste kjipe med deg er at du begynner å dra så sinnssykt på alderen. 21 år er ikke bare halvveis til 42, det er en tredjedel til 63, og når du er 63 - da er du pensjonist! Det er sørenmeg ikke lenge til du sitter i rulatoren og minnes gode gamle dager, da livet var fint og du feiret bursdag i Drammen med deg og vennene dine. Men ingen fare - da kan jeg være aldershjemskameraten din, også kan vi spille sjakk og se på "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu." Det blir kjekt, skal du se.

Grattis med dagen a!

Dina er forresten hele 4 dager eldre enn meg, hvilket skulle fortelle den med sekser i matte at det ikke er så veldig lenge til Liam selv får grått hår og høreapparat.

PS: Osam... Obama ble president forresten, in case du ikke hadde fått det med deg.
PPS: McCain var fortsatt den kuleste, selv om Sarah Palin ødela alt.
PPPS: Om seksten år stiller jeg til valg. Vote For Fuglset!

Viva la Vida!!!

Aj aj aj, for en kveld. Det var fantastisk, det var rett og slett fantastisk. Etter flere timer i kø utenfor Spektrum sammen med andre ålreite folk, slapp Preb og jeg klokka ni minutter over halv sju inn til scenen, klare for årets musikalske høydepunkt og fest - Coldplay Viva La Vida Tour 2008 Live In Spectrum. Og selv om Albert Hammond jr. og bandet hans ikke var det beste, ble kvelden maksimal. Superlativer kan ikke beskrive noe som helst.

Publiken gikk berserk da åpningssounden av Life in Technicolor ble spilt. Teppet falt; og der sto gutta klare med Violet Hill, en av årets aller beste singler. Så kom godlåtene på rekke og rad - Clocks, In My Place og Speed of Sound, før de dro frem Cemeteries of London - en perle fra Viva som satt som et forbaska skudd live. En av kveldens høydepunkter!

Så kom Chinese Sleep Chant og 42 før en annen höjdare: Fix You. Dog ikke like syk som den var for to år siden da den var avslutningslåta, men likevel fantastisk. Strawberry Swing fulgte på, før gutta gikk avsted til en annen kant av scenen og kjørte på med en groovy technoversjon av God Put A Smile Upon Your Face. Så kom deler av Talk, før Chris Martin spilte nyyydelige The Hardest Part alene på piano. Der ble han sittende og gjøre Postcards From Far Away (en bare-piano-låt som kommer på EP'en de gir ut til jul) - før neste høydepunkt var klart: VIVA LA VIDA. For en låt. For en låt. Vi sang og sang, og det var helt rått. Whooooah-ooah! Wooooah-ooah!

Så var det duket for Lost!, før gutta gikk av scenen. Var det over? Neeeida...men aner du hvor de kom tilbake el? Jo det skal jeg si deg, helt bakerst i salen, oppe blant publikum ved sitteplassene, og de tok sørenmeg flere sanger der. Først The Scientist akkustisk, og vi sang med, tro meg. Så tok trommis Will Champion over og sang Death Will Never Conquer, med Chris spillende på munnspill ved siden av.

Så stakk de igjen, og en remix av Viva la Vida ble spilt mens vi sang med, som bare det.

Og tilbake kom dem, med... Politik! Du MÅ høre den live, om du aldri har gjort det. Fy søren...! Også - kveldens absolutte høydepunkt: Lovers in Japan.



Samtidig med musikken kom treogtredve tonn med papirsommerfugler flagrende ned fra taket, og alt var bare magisk. Men det tok slutt til slutt, og avslutningslåta var o-utrolige Death and All His Friends. Da stakk dem, men ingen var klare for å ta kvelden, og etter langt og lenge kom Chris tilbake med...Magne Furuholmen?! Jeppda, helt sant, og sammen spilte de Hunting High and Low, en gammel Aha-slager som Coldplay har spilt tidligere også. De andre gutta kom tilbake, og kvelden ble avsluttet med Yellow, som jo er en gammel klassiker av de helt sjeldne.

Og da var kvelden over, mens The Escapist ble spilt over høytalerne gikk vi meget godt fornøyde ut i Oslo-lufta og var i ekstase ganger 15. Preb og meg møtte Pål og Megs, fikk oss en Narvesen-pølse, og dett var dett.

They are turning my head out to see what it's all about
I have no doubt, one day the sun'll come out.

Hurra for deg som fyller ditt ord, ja deg vil vi gratuleeeere!

Ohriiight, jeg er hjemme i Bamble - igjen! Mærriboy fyller år i år, hun er faktisk halvveis til halvveis til hundre, og det må feires med brask og bram. Tenk det a, halvveis til halvveis til hundre liksom, da begynner du å dra på åra ass... Bursdagen var strengt tatt i går, altså torsdag, men hele hurven er samla i herskapshuset til far og mor nå i helga, så da blir det party. Hvis du vil være med i familieselskap er det bare å komme, men da bør du presenteres enten som kjæresten min, kjæresten til Preben, eller kjæresten til bursdagsbarnet selv, så hvis du er klok er avgjørelsen lett. Eventuelt kan jo jeg sørge for å sjenke de andre snydens, mens du sier du er søskenbarnet til onkel Vladimir i Irkutsk, så skal du se du blir tatt imot med åpne arme.



En åpenbaring
Vet du, jeg har egentlig vært klar over det lenge nå, men jo mer jeg tenker over det, jo mer går det opp for meg: Viva la Vida er virkelig det mest fantastiske som er skjedd musikkverdenen på lang, lang tid. Jeg har hørt på skiva en ganske lang stund nå, og jeg går sørenmeg ikke lei heller. ALLE låtene er helt nydelige, jeg er simpelthen (simpelthen er et uttrykk som blei brukt mye i de eldste Hardybøkene forresten...) betatt. Jeg måtte bare få det ut. Coldplay ass. Og i tillegg gir de ut EP i desember, gjett om jeg gleder meg! Men først:



Èn liten uke til konsert!

PS: Pablo El Sofisticato Diablo putta i sin tredje kamp på rad og ble MATCHVINNER da M/S dro inn en seig og tysk 1-0 seier på bortebane i går. Jeg er STOLT av å være bror til en notorisk måltyv som ham!

*

Et annet sted:

JESUS: Hei, gutta, har dere hørt siste nytt eller?

DEN HELLIGE ÅND: Hva skjera' Jeezes, fortell a!

JESUS: Nei asså, dere har ikke fått med dere hva folka nede i CERN holder på med? Det er lissom "gjenskape Big Bang" som er streetwordet der nede nå!

GUD: Hahaha, gjenskape Big Bang?? Asså, vi trengte tre forsøk på å få det til, også tror babytassene der nede de skal klare det? Hahaha, det er det morsomste jeg har hørt siden Sodoma. Og Sodoma var en höjdare!

DEN HELLIGE ÅND: Å, Sodoma, det var tider det. Gamle dager, ass...

JESUS: Men hei, folkz, detta er småseriøst ass. De har peiling skjønner dere, men ikke peiling nok, så etter hva jeg kan se (og jeg er den samme i går og idag, ja til evig tid, så jeg har peiling), så kommer de til å drite på draget og slette ut jorda og - ja, hele universet faktisk - om bare noen få strakser.

GUD: Hmm... hmm... Så vi har to alternativer altså, det er det du vil frem til?

JESUS: Ja, altså, det kommer jo an på hva du mener med alternativer. Vi har jo fortsett en gromgutt fra Texas der nede som kan utgjøre mirakler, men vi er vel alle enige om at det er best å holde han langt vekk fra alt som heter boom og pang?

GUD & DEN HELLIGE ÅND: Vurdert og enstemmig vedtatt!

JESUS: Altså... To alternativer.

DEN HELLIGE ÅND: Oh yeah, babyboy. Enten ordne opp der nede og la småfolket fortsette å kose seg noen århundrer til, eller gjøre klar ONHONJ (Operasjon Ny Himmel Og Ny Jord). Er jeg med deg?

JESUS: Indeed you are. Skulle tro du leste tankene mine.

-- PINLIG TAUSHET --

GUD: Vel gutter, ser ut som om vi må stemme over det.

JESUS: Hei, vi er liksom treenig, er vi ikke det da? Vi skal liksom være enige om alt, hva skjer med det?

DEN HELLIGE ÅND: Hei Jeezes, hørt om unntaket som bekrefter regelen el?

GUD: Det er sant det, heldigJohn. Og apropo uenig; det var dere som ville dra det så langt med gamle Job, ikke jeg. Fyren fortjente ikke all den prylen han fikk...

--ET HODE STIKKER INN DØRA--

JOB: Takkskarruha sjef, du er kulere enn de to andre tilsammen!

GUD: Job, du forstyrrer. Kom deg ut før jeg tar fra deg kåken din og plasserer deg på samme rom som Luther.

--JOB STIKKER AV RASKERE ENN SIN EGEN SKYGGE--

GUD: ...så uenige har vi vært før. Gutter, vi stemmer. Jesus?

JESUS: Jeg er lei av å vente. La dem kjøre på i CERN, de er ute og kjøre der nede uansett.

DEN HELLIGE ÅND: Uenig. Stemmer for å vente litt jeg, er fortsatt kin på å kjøre litt vett inn i hodene der nede. Også har vi en lovende en på gang der, nede i Ullevål-området i Oslo. Han drar inn en svær pott i Las Vegas om han får litt tid på seg.

GUD: Hmm... da er det opp til meg, det er det dere vil fram til? Vel, da sier vi at...

To be continued...

*

- The answer's there, Mulder, you just have to know where to look!
- That is why they put the 'I' in the 'FBI'.

X-Files, Pilot Episode

Dagbladet kan bare gå og legge seg. Dagsavisen har skjønt det. Og om du ikke henger med på hva jeg snakker om; gå inn på iTunes-store'n din, forhåndsbestill Viva la Vida og gled deg til torsdagen!

De la nemlig verden for sine føtter med Parachutes, fortsatte triumfferden med A Rush of Blood to the Head og X&Y, og jammen - mens de fortsatt er på topp senker Coldplay skuldrene sine, serverer tretten nydelige låter fordelt på ti spor og sier enkelt og greit VIVA LA VIDA - lenge leve livet!

Plata åpner med Life in Technicolor, en instrumental som setter standaren for albumet, og følger opp med Cemeteries of London, som hadde vært en kandidat til årets godlåt, hadde det ikke vært for at det finnes så mange andre bra på denne skiva. Lost har jeg allerede hørt på noen uker, i en fantastisk, akkustisk versjon, og studioversjonen er faktisk litt skuffende, fordi jeg liker den akkustiske versjonen så godt. Med klapping og greier blir ikke låta like sentimental, og jeg er jo en sentimental særing, men jeg kan ikke klage, for vi får jo to helt forskjellige versjoner av en nydelig låt.

Så kommer 42, som jeg hadde store forventninger til, men som ved første overhøring kanskje skuffer litt. Minner litt om tittellåta X&Y fra det forrige albumet, en llåt jeg aldri helt har kunnet gi terningkast seks. Men jo mer jeg hører den, jo mer vokser 42.

Så kommer Lovers in Japan, og jeg bare koser meg. For dette er Coldplay på sitt aller, aller beste, og det sier jo ikke så rent lite. Det er en låt man bare nyter, en låt som passer til alle anledninger. Og som om ikke det er nok; sporet fortsetter med Reign of Love, som er en helt annen sang som starter 3 minutter og 56 sekunder ut i sporet, og som er nok en perle. Rolig, melankolsk, ubeskrivelig. Kan ei forklares, men bare erfares.

Så, hoho, følger Jess, og jeg tror jo egentlig ikke at noe kan bli bedre etter forrige spor, og det blir det sørenmeg. Jess, ass, det kan ikke bli bedre. Dagsavisen mente det hørtes Beatles ut, og jeg har hørt for lite Beatles til å kunne si om det stemmer eller ikke, men Dagsavisen ga plata terningkast seks, så de kan vel sine saker. Spor seks består, i likhet med forrige spor, av to helt forskjellige låter, og Chinese Sleep Chant er ikke helt der ennå, litt for kjedelig kanskje, men det gjør ikke noe, for du sitter fortsatt og er i drømmeland etter Jess.

Viva la Vida er første tittellåt, og en herlig låt jeg allerede har blitt godt kjent med siden den var tilgjengelig som singen siden mai, og jeg digger den. Fascinerende tekst og enda mer fascinerende lyder og rytmer. Fy søren, de gutta kan det å lage godmusikk. Violet Hill har jeg også rukket å bli kjent med, flere enn meg også regner jeg med, i og med at den spilles på radione hele forbaska tiden. Herlig, herlig, og jeg gleder meg allerede til å høre den live.

Strawberry Swing har ennå ikke klart å bli en kjempefavoritt, men vet du hva, jeg tror det bare er fordi jeg er satt ut av de andre godlåtene. Lillebror digger den, og jeg tipper jeg kommer til å gjøre det snart selv.

Og så ender det hele med Death And All His Friends, den andre tittellåta, og for en nydelig slutt. Det slutter egentlig ikkehelt der heller, The Escapist er Life in Technicolor på nytt, og setter punktum for en plate jeg garantert kommer til å høre om igken, og om igjen, og om igjen.

Bare som en liten oppsummering triller vi litt terninger og ender opp med:
LiT: 4/6
CoL: 5/6
Lost: 4/6
42: 4/6
LiJ: 6/6
RoL: 6/6
Yes: 6/6
CSS: 3/6
VLV: 5/6
VH: 5/6
SS: 5/6 (blir bare mer og mer glad i den, når jeg hører den nå...)
DAAHF: 5/6
TE: 5/6

VIVA LA VIDA sa vi, og la vida, livet altså, er et fantastisk konsept.