verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

De er ikke så vanskelige å kjenne igjen.

Prototypen står i bassenget foran meg; kjerringa har kort, knallgult hår - med fæle øredobber og smale øyne. Ikke like smale som det kineserne har, heller halvveis smale. Og ikke spesielt tiltrekkende.

Russere, altså.

Det er mulig jeg har nevnt at de har invadert dette landet fullstendig, men jeg får altså ikke nok av dem, og må få ut litt av aggresjonen som bygger seg opp innvendig her på blogspotten.


Bare for å gjøre stemningen litt hyggeligere. Til venstre, til høyre og bak kameraet finnes det flust med russere.

Argh!
På dagene løper ungene deres, som er blitt oppdratt uten noen som helst tanke på vanlig folkeskikk av noe slag, rundt omkring og tar omtrent like lite hensyn til andre ferierende som egypterne gjør her nede. Foreldrene brauter rundt og ler på russisk av de søte små drittungene deres, men innerst inne gleder de seg nok bare til kvelden.

For når ungene er lagt er det klart for party på hotellet, der vodkaflaskene går på rundgang og de møkkamenneskene av noen kommunister er kjemisk frie for selvinnsikt. Dansegulvet er - tro meg - ikke noe vakkert syn, og jammen legger de ikke an på søsteren min også, bare jeg er borte i to minutter.


Du skjønner muligens hva jeg mener?

Orgh!
Likevel må jeg innrømme at jeg faktisk er imponert. For i et land som er verdens største i areal, og huser ikke mindre enn nesten 150 millioner innbyggere, trodde jeg det ville være fysisk umulig å frambringe så mye innavl som de tydeligvis klarer å gjøre der borte.

Takk, mamma, for at du aldri vurderte tanken på å finne deg en russer å dele livet ditt med. Takk, pappa, for at du aldri ble så desperat og tok den transsibirske jernbanen og rasket med deg et eller annet gulhåra, makabert kvinnfolk derfra. Det sparte meg for fryktelig mye unødvendig trøbbel, og jeg er dere evig takknemlig.


Bare for å gjøre stemningen litt hyggeligere. Til venstre, til høyre og bak kameraet finnes det flust med russere.

Urgh!
Aalesund vant cupfinalen, ødela Europacup-sjansene for verdens fineste lag, og jeg utelukker ikke at det står noen russere bak det også. De er kapable til det meste, de russerne.

PS: Med dagens blogginnlegg benytter jeg selvfølgelig sjansen til å gratulere den nevnte pappaen min med farsdagen i dag. Du er slettes ikke den verste, fatters, og det visste jeg til og med før jeg traff alle Putin- og Jelstin-kopiene i Hurghada.

ALLE BILDENE HER FORTSATT HENTES FRA MÆRRIS FACEBOOK, OG DU KAN GODT SLENGE MED EN COPYRIGHT © 2009 MARIE FUGLSET.

YTTERLIGERE, OG DENNE GANGEN MYE HYGGELIGERE REISEINFORMASJON, FINNER DU PÅ MÆRRIS BLOGG. HUN HAR FÅTT LATTERKULA.