verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Nyhetene fra hjemlandet når fram til Egypt til slutt, de også.

Ja, Sarpsborg 08 slo Fredrikstad 2-0, og senket Nordlie og resten av plankerestene hans ned til Adeccoen. Ja, jeg liker det. Ja, neste års Tippeliga kommer til å inkludere lag som Haugesund, Hønefoss og enten Kongsvinger eller Sarpsborg 08. Nei, det er ikke verdens ende riktig ennå. Det virker bare sånn.

Med to kamper mot hvert av de tre lagene som rykker opp blir det i alle fall 18 rimelig sikre poeng på Odd Grenland neste år. Hø-hø. Sa gubben, før kjerringa vendte tilbake fra fossen og skamslo'n i hodet med ei steikepanne.

Takk Gud for egypterne!
Som i går sitter vi på Cacao Bar og nyter et trådløst og overraskende raskt internett. Det er ikke feil, og for ikke å utnytte de stakkars barfolkene helt umenneskelig, bestilte vi et godt måltid i tillegg. Det kostet oss omtrent 20 kroner, og det var verdt det.

Snakket jeg stygt om disse egypterne i går? Vel, det finnes hederlige unntak, og gutta i baren er virkelig blant dem. For nå har vi strevd med nettet en god halvtime, med en 'limited or no connectivity' som minner meg skrekkinngytende mye om leiligheten på Manglerud. Men dataguruen på baren kunne ikke gjøre nok for å prøve å hjelpe oss, og etter et par forsøk på å restarte ruteren var vi plutselig online igjen.

Fantastiske gutter, og jeg tror endelig jeg har funnet noen jeg kan ta en avslappende og hyggelig prat med i forbindelse med en mappeoppgave jeg må levere i journalistikken innen torsdag.

Jeg begynte nemlig å frykte at jeg ville føle meg ukomfortabelt lite tilpass med ethvert egyptisk eller annet menneske på dette stedet her. Ikke alle kan kalles mennesker engang. Mer en mellomting.


Slike fisk fisker vi i Egypt.

...og svenskene, ikke minst!
Söta bror, altså. For noen folk!

Tidligere i dag, mens storesøster lå og solte seg på stranda eller fikk en massasje eller noe sånt, tok jeg en lunsj på strandrestauranten.

Og mens jeg satt og ventet på maten, kom det et svenskt ektepar i 40-50-60-åra (det er ikke så lett å fastslå denne alderen, ass) og lurte på om det var ledig ved bordet mitt. Jeg okkuperte tross alt kun en av fire stoler, og siden alle andre bord var fulle kunne jeg vel ikke si nei.

Og etter noen få minutter var praten i full gang. De så jeg leste en norsk bok, og spurte om jeg var norsk. Og ikke pratet vi bare om vær og vind og Hurghada og Oslo og Stockholm og fugleinfluensaen; tror du ikke jammenmeg godmenneskene spanderte to glass med øl på meg, og i tillegg passet på at jeg fikk en dose med antibac før jeg spiste burgeren min?

Inntrykket mitt av at svensker er verdens hyggeligste folk, ble ikke akkurat dårligere etter lunsjen vår, det er helt sikkert. Langt mer hyggelige enn de forbaskede russerne i alle fall, det er helt sikkert.


Dama mi. Jeg tviler ikke på at hun var opplært til å tigge penger, og hun nektet konsekvent å kikke mot kameraet. Men hun var skjønn da.

I'm a lucky man!
Jeg vet ikke om vi trengte en bekreftelse på at gateselgerne i Hurghada er rimelig irriterende, men i går kveld tok vi en gåtur noen kvartaler vekk fra hotellet, bare for å se oss om.

De elendige møkkamenneskene kom selvfølgelig løpende etter oss for å tilby både det ene og det andre, og det virker som samtlige innbyggere i denne byen har lært seg norsk, svensk og russisk - som om de skulle tro at jeg fikk en voldsom trang til å kjøpet det ugudelige juggelet deres bare fordi de klarer å spytte ut «Norsk? Ha det bra!»

Men vi fikk oss til slutt en latter, heldigvis. Livet blir som kjent lengre av lattere, så jeg kan antakeligvis takke en slitsom kar med en hel haug med falske rolexer for at jeg lever av helsa helt til jeg blir 97 og sovner stille og rolig inn.

På veien tilbake fulgte han nemlig etter oss, og det var Marie (som jeg ikke beskriver overdrivende ved å si at hun er utrolig lei av egyptere generelt og egyptere i Hurghada spesielt) han hadde lagt sin elsk på. Hun var som vanlig i vakkert humør, og hadde det ikke vært for at hun regner seg som troende og relativt snill hadde hun antakelig slått typa rett ned, knust det som var av vitale kroppsdeler og spyttet ham i trynet til slutt. Men da rolexmannen endelig ga opp, ropte han etter meg: «You are a very lucky man!!»

Thanks my man. I know it.

BILDENE ER HENTET FRA MÆRRIS FACEBOOK. DET ØVERSTE BILDET I INNLEGGET ER DET IMIDLERTID JEG SOM HAR TATT, OG DAMA SOM HOLDER FISKEN REGNET ANTAKELIG MED AT JEG BARE VAR UTE ETTER Å TA BILDER AV KROPPEN HENNES. DET ER VERDENS SIKRESTE SJEKKETRIKS, FOLKENS: «CAN YOU PLEASE HOLD THIS FISH WHILE I'M TAKING A PICTURE OF IT?»

LES FLERE REISEINNTRYKK OG OM NORSK TEMPERAMENT I STORESØSTERS BLOGG.