verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

For en stund siden lovte jeg mer samfunnsengasjement på blogspotten. Her kommer første forsøk.

På vei hjem fra eksamensforberedelser på BI idag plukket jeg opp en Aftenposten som en kar hadde etterlatt seg på t-banen. (Ja, jeg plukket opp en avis. Det gjør onkel Skrue også, og du vet inderlig godt selv hvor rik onkel Skrue er.) Jeg blar altså i avisa, og leser en liten notis om denne koselige typa:



«Mullah Krekar,» sier du, «han er vi lei av. Give us a break, likzom.»

Joda, jeg er også lei av ham. Men hvorfor i all verden er han fortsatt trygt plassert på norsk jord!?

Nå sier han i et intervju med en arabisk tv-kanal at muslimene bør få et eget land, akkurat som jødene. Om han har hørt om land som Saudi-Araba og Iran vites ikke - der blir muslimer som konverterer til kristendommen enkelt og greit forfulgt¹.

Men ok, det skal han få lov til å mene.

Verre er det når han i samme intervju forklarer at han ser for seg at denne muslimske staten skal ledes av Osama Bin Laden - samme mann som uttaler blant annet at:

«Det å drepe amerikanerne og deres allierte - både militære og sivile - er en individuell plikt for enhver muslim som kan gjøre det i et hvilket som helst land.»

«Det finnes ingen dialog, utenom med våpen.»

«Hvis jeg prøver å få tak i slike våpen, gjør jeg min plikt. Det ville være en synd for muslimer å la være å få tak i våpen som hindrer de vantroe i å skade muslimer.» (Som svar på uttalelsen fra amerikanske myndigheter om at Al-Qaida ønsker å skaffe seg kjemiske våpen og atomvåpen.)²

Denne mannen vil altså Mullah Krekar, som får gå fritt rundt i gatene i Oslo og kose seg i adventstida, ha som statsoverhode i sitt eget drømmeland.

Jeg mener å huske at en viss regjering lovte at mannen skulle ut av landet? Eller er det feil?

¹ http://www.vl.no/kristenliv/article4102391.ece
² Alle uttalelser er hentet fra Wikiquote

Men jeg har det fint, altså!
I dag har jeg kost meg med å lese om mediepåvirkningsteorier, det er kjempegøy.



Om du tar poenget.

Men etterpå var jeg på Oslo City, kjøpte et fantastisk lite plastjuletre (med skikkelige julelys og greier, skjønner du), og kom i gang med julehandelen også!

Så de siste timene har julemusikken (som vanlig) blitt spilt på iTunes mens jeg har pakket inn gave (til hvem sier jeg ikke, ingenting må røpes), og stemningen er høy.

Julesanger er forresten den beste oppfinnelsen siden trykkekunsten.