verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Athlete
Live at Union Chapel
Kjøp på iTunes
Hør på Spotify

What a pleasant round of applauce that was...
Joel Potts

Det engelske bandet Athlete har stått mitt hjerte nær siden jeg hørte låta Wires for - tja, det må vel være fem-seks år siden. Siden den gang har de gitt ut flere studioalbum, uten helt å klare å følge opp suksessen fra 2005-albumet Tourist, som faktisk gikk helt til topps på BBCs offisielle albumliste.

De siste årene har londongutta rett og slett slitt litt med å få ting til å gå rundt, og etter Black Swan fra 2009 bestemte de seg for å strippe ned konsertene sine - gjøre dem mer intime, hyggelige.

Og sist sommer bestemte de seg for å udødeliggjøre konsertopplevelsen, da de spilte inn helaftenen fra Union Chapel i Nord-London. Det er jeg glad for at de gjorde.

For deg som ikke har hørt mye av Athlete tidligere, er denne live-plata en svært hyggelig måte å hilse på dem på. De tolv låtene er et godt utvalg av deres aller beste, strippet ned på en måte som er behagelig å høre på og som er lett å like.

For oss som har hørt på dem en stund, er disse nye versjonene av sangene deres gledelig å høre. Spesielt gøy er det å høre de gamle hitene fra 2003-albumet Vehicles & Animals, som blir noen helt andre låter akkustisk. Samtidig er det noe sjarmerende med vokalist Joel Potts' prating og spøking mellom låtene.

Om det skulle være noe å trekke på, er det at et par av låtene blir fryktelig like de versjonene jeg har hørt tidligere - og derfor er lette å hoppe over. Men dette er bra. Veldig bra.

Må kjøpes: Half Light, Superhuman Touch, El Salvador, Flying Over Bus Stops

Vi er noen giker, lillebroren min og jeg.

Helt siden i fjor høst har vi nemlig holdt på med å kåre tiårets aller beste album - altså album som kom ut mellom 1.1.2000 og 31.12.2009.

Det har tatt sin tid, naturlig nok, siden vi har hørt gjennom en hel haug med album (20 album for hvert år dette tiåret, det blir freakings 200 til sammen(!), kåret vinnere i forskjellige delfinaler for hvert år og endt opp med en grande finale.

Og nå er vi ferdige.

Mange vil selvsagt være uenig i mye, for dette er basert på egen smak og personlig oppfatning - selv vi to var ikke enige i så veldig mye.

Men er kommer altså fasiten, og jeg nøyer meg med å presentere topp 20:

(Klikker du på albumcoverne, får du forresten plata opp i Spotify. Et tips, bare.)

20) Morten Abel - I'll Come Back And Love You Forever (2001)

Kom tidlig i tiåret, og satt som et skudd med en gang. Dette albumet bringer fram gode minner hos både kid bro og meg selv, og har en sound som gjennomsyres av èn ting; vår. Varme, deilige vårdager, med Morten Abel på anlegget. Mhm...

Beste spor: «Dude of All Dudes», «You Are Beautiful», «I'll Come Back And Love You Forever».

19) Death Cab For Cutie - Plans (2005)

Plans, ja. Det desidert beste albumet til Death Cab dette tiåret, et album uten en eneste dårlig låt. Noen vil kanskje kalle det litt for mye pop, men dette er bare nydelig. Preben er litt mer fan av bandet enn hva jeg er, men vi er hjertens enige om at Plans er nydelig.

Beste spor: «What Sarah Said», «Crooked Teeth», «Marching Bands of Manhattan»

18) Coldplay - Prospekt's March EP (2008)

Det er ikke til å stikke under en stol at begge to er storfan av Coldplay, og Prospekt's March er en fantastisk EP. Det er drøyt at låtene på denne plata var til overs fra Viva la Vida, for det er noen nydelige låter. Men det er litt kort, og har noen remixer som strengt tatt ikke hadde trengt å være med.

Beste spor: «Life in Technicolor II», «Prospekt's March/Poppyfields», «Glass of Water»

17) Athlete - Black Swan (2009)

Athlete er et band som ikke så mange har oppdaget, men som er fantastiske. Vi vet ikke helt hvorfor vi er så fans, fordi de er egentlig ikke så veldig ekstraordinære, men vi er bare bergtatt. Black Swan er det nyeste, men dog sannsynligvis det minst gode. Men bevares, det er likevel bra. Sjekk det ut.

Beste spor: «Superhuman Touch», «Black Swan», «Rubik's Cube»

16) U2 - No Line On The Horizon (2009)

U2 trenger ingen nærmere presentasjon. De er store, og har også vært innflytelsesrike dette tiåret. Deres foreløpig siste album kom i 2009, og jeg mener det er et av deres beste på mange, mange år. Preben er ikke så stor fan av No Line, men det karrer seg altså til en 16. plass.

Beste spor: «Magnificent», «Stand Up Comedy», «I'll Go Crazy If I Don't Go Crazy Tonight»

15) Mika - Life In Cartoon Motion (2007)

Enten elsker du Mika, eller så hater du ham. Vi elsker ham. Det vil si; vi elsker det første albumet. Oppfølgeren fra 2009 var en stor skuffelse. Men dette albumet er stappfullt av godlåter, godlåter du ikke kan bli annet enn glad av å høre på. Grace Kelly er jo en av de beste låtene som er laget her i verden.

Beste spor: «Grace Kelly», «Love Today», «Happy Ending»

14) U2 - All That You Can't Leave Behind (2000)

Jepp, jeg sa at No Line var U2s beste, men dette kommer ikke langt etter. Dessuten er jo Beautiful Day en av de aller beste låtene som finnes her i verden. Så er det slik at Preben mener dette er U2s beste, og dermed stikker denne plata av med en god 14. plass. Vi er dog enige om at første halvdel er bedre enn siste.

Beste spor: «Beautiful Day», «Elevation», «New York»

13) Sigur Rós - Með suð í eyrum við spilum endalaust (2008)

Sigur Rós, dere. For et band. Ekte islandsk, ekte musikk. Með suð í eyrum er deres hittil nyeste album, og jeg elsker det. Preben også, men hakket mindre enn meg. Første halvdel er klart best, med noen låter av absolutt verdensklasse, eller Erik Huseklepp-klasse, som Nils Johan Semb ville sagt det.

Beste spor: «Inní mér syngur vitleysingur», «Með suð í eyrum», «Festival»

12) Kent - Röd (2009)

Mens vi er inne på skandinavisk grunn; for et band svenske Kent er! Hver gang de gir ut plate trenger jeg lang tid på å like det, og hver gang ender det med at jeg elsker det totalt. Röd kom i 2009, men er ikke deres siste - men en av deres aller beste. Dette er synthpop av beste kaliber.

Beste spor: «Vals för Satan (Din vän pessimisten)», «Töntarna», «Det finns inga ord»

11) Fleet Foxes - Fleet Foxes (2008)

Fleet Foxes er et ålreit band. Vokalisten har sosial angst, og sier selv: «Jeg snakker ikke med noen, og har ingen andre venner enn bandet mitt.» Gutta er skjeggete, ser ut som de kommer fra de dype skoger i Afghanistan, og er egentlig merkelige på alle mulige måter. Men musikken de lager er fantastisk, og balsam for sjelen. For et debutalbum!

Beste spor: «Blue Ridge Mountain», «White Winter Hymnal», «Sun It Rises»

10) Athlete - Beyond the Neighbourhood (2007)

Athlete igjen, og denne gangen deres tredje album. Her finner du noen av deres aller beste låter, og spesielt Flying Over Bus Stops er en låt du må sjekke ut. Det er en av de fineste sangene jeg vet om, men albumet er generelt pakket med godlåter. Athlete, altså. Finn fram Spotify og sjekk det ut!

Beste spor: «Flying Over Bus Stops», «Second Hand Stores», «Hurricane»

9) Animal Collective - Merriweather Post Pavilion (2009)

Animal Collective. Preben falt for dem ved første gjennomhøring, mens jeg syntes det var utrolig irriterende musikk. Så gikk det litt tid, og jeg likte det mer og mer, uten helt å ville innrømme det. Nå er jeg også solgt. Dette er musikk du blir hypnotisert av å høre, og det er ikke uten grunn at kritikerne skamroste albumet. For det er fantastisk.

Beste spor: «Brother Sport», «Summertime Clothes», «My Girls»

8) Sigur Rós - Takk... (2005)

Oi, oi, oi. For et band. For noen sanger. Hoppípolla forandrer livet ditt. De andre er fullstendig magiske. Dette er det andre albumet Sigur Rós ga ut dette tiåret (gjennombruddet med Ágætis Byrjun kom i desember 1999), og deres aller, aller beste. Dette er islandsk trolldom, fullbyrdet med den eventyrlige stemmen til Jónsi.

Beste spor: «Hoppípolla», «Glósóli», «Sæglópur»

7) Athlete - Vehicles & Animals (2003)

Dette er gjennombruddsalbumet til tidligere nevnte Athlete, som kom i 2003. Plata er fullspekket med uredde indielåter, som tyter over av herlig energi. Albumet fikk gode kritikker fra de fleste musikkmagasinene i Europa, men den forventede kjempesuksessen uteble rent kommersielt. Hos meg og lillebror, derimot, ble det braksuksess.

Beste spor: «El Salvador», «You Got The Style», «Shake Those Windows»

6) Kent - Du & jag döden (2005)

For et album. Det starter perfekt med 400 slag, før ni fantastiske låter følger på. Så avsluttes det hele med tidenes beste sistespor, Mannen i den vita hatten (16 år senare). Preben er ikke en like stor fan som meg, så det ble «bare» sjetteplass. Jeg rangerte albumet nest best av alle.

Beste spor: «Mannen i den vita hatten (16 år senare)», «400 slag», «Klåparen»

5) Coldplay - X&Y (2005)

Nevnte jeg at vi er fan av Coldplay? X&Y er deres tredje album dette tiåret, og kanskje det albumet som for alvor gjorde dem til et av verdens aller største band. Det lukter litt kommersielt av albumet, litt for kommersielt vil enkelte si, men kjære - så bra det er. Det er bare å lene seg tilbake og nyte låtene - alle 13 er fantastiske.

Beste spor: «Fix You», «Swallowed In The Sea», «The Hardest Part»

4) Coldplay - Parachutes (2000)

For cirka ni år siden satte jeg på noen mp3-er på storebror sin PC. To låter falt jeg for med en gang; Don't Panic og Trouble het de. Da ble jeg Coldplay-frelst, og har aldri falt fra siden. Dette er tidenes beste debutalbum, er både Preben og jeg skjønt enige om. Og det er deilig å kunne si at jeg elsket Coldplay før de tok over verden, forresten.

Beste spor: «Spies», «Don't Panic», «Yellow»

3) Coldplay - A Rush of Blood to the Head (2002)

Det blir mye Coldplay når vi nærmer oss toppen her. Etter det debutalbumet, er det vanskelig å følge opp med et andrealbum. Coldplay klarte det. A Rush of Blood er ganske lik Parachutes i stil, likevel har det en egen sjel. Og det er ikke rart at de fire gutta ble genierklært etter dette. Politik får fortsatt nakkehåra til å reise seg. Det er så bra.

Beste spor: «Politik», «The Scientist», «A Rush Of Blood To The Head»

2) Athlete - Tourist (2005)

Athlete er faktisk det bandet som klarer å splitte Coldplay i toppen. Tourist er enkelt og greit nydelig. Det begynner med en låt som kan karakteriseres som en popballade av ypperste slag, og kvaliteten holdes oppe helt til siste slutt. Teksten på Wires er til å bli rørt av. Twenty Four Hours ditto. Yesterday Threw Everything At Me er enkel og uimotståelig. Sjekk det ut.

Beste spor: «Wires», «Half Light», «Chances»

1) Coldplay - Viva la Vida or Death And All His Friends (2008)

For noen gutter. For en plate. Det finns ingen ord som kan beskrive. Fra Life in Technicolor i starten til samme låt fader ut mot slutten, er det ti låter som nesten forandrer livet ditt. Fantastisk vakkert. Jeg sier ikke mer, annet enn at albumet fikk full score fra både Preben og meg. Og Reign of Love.

Beste spor: «Viva La Vida», «Lovers In Japan/Reign of Love», «Strawberry Swing»

Dagbladet skuffer, jeg vil til syden - og det er helg, dere. Det er helg!

Onkel Liam er, som du kanskje fikk med deg av gårsdagens kjappe notater, hjemme på Stathelle for dagen. Ganske ironisk, i og med at jeg endelig har fått eget sted å bo, men sånn er livet iblant - ironisk, rett og slett. Kvelden går med til å prate med en bra gjeng med folk i kirka, før mamma og pappa tar følge med meg lørdag morgen for å prøve å få litt orden på denne leiligheten. Da skal det bli andre boller, nemlig.

Lørdag kveld settes av til poker og fotballkamp, mens søndag er City-tid. Det meste av helga er altså rimelig satt, og resten går med til å få plass leiligheten, rett og slett. Der har du helgeplanen til onkel Liam i et aldri så lite nøtteskall.



Dagbladet, da
I går, da jeg skulle ta bussen fra Bussterminalen og hjem til Bamble-land, valgte jeg å kjøpe med meg dagens (eller gårsdagens, strengt tatt, siden vi altså snakker om i går) utgave av Dagbladet. Joda, jeg veit at Dagbladet er på tur nedover, og ikke er det samme som det en gang var (det har det vel forsåvidt heller aldri vært), men jeg syns faktisk forsiden så mer interessant ut enn VGs forside (og det sier mer om VGs forside enn Dagbladets, for å si det sånn).

Men Dagbladet da - hva er det som skjer egentlig? Hele avisa var full av skrivefeil, jeg gikk for eksempel til slutt ut av tellinga hvor mange ganger det manglet mellomrom mellom ordene i setningene. Ogdetblirfaktisk vanskeligåskjønne hvasomstår, nårmanikkehar mellomrommellom ordene. Svakt, Dagbladet! Okei, blogspotten er ikke noen kjempehåndbok til etterfølgelse for hvordan journalisten skal skrive og ikke skrive, men blogspotten klarer iallefall som regel å putte inn litt luft mellom ordene - av og til. Så - svakt, Dagbladet. Ikke rart det går mot konkurs for deres del.

Syden neste?
Oppmerksomme blogglesere har kanskje fått med seg at jeg har flyttet? Jøss, ikke det? Vel, jeg har iallefall flyttet til en leilighet på Manglerud, som jeg overtok nå på onsdag. Og fikk strøm til på torsdag. Nå er du velinformert, og vel så det.

Men - og det er et stort men: Det er nok å gjøre. Endel må jeg gjøre selv, men badet skal pusses opp på borettslagets regning. Det er i og for seg digg nok, men det betyr at jeg kommer til å gå noen uker uten tilgang på bad.

Derfor er det ikke dumt at storesøster går og prater om en sydentur, en uke i palmesus og -dus. Det hadde jo vært veldig ålreit, jeg må innrømme det, å døse på stranda syv dager i strekk mens polakkene utfører jobben de er betalt for å gjøre hjemme i leiligheten. Har vi en deal, eller, Mærri? Må bare skaffe litt finansiering først, men det ordner seg.

Destinasjonsforlsag mottas forresten med takk; jeg tar gjerne et land jeg ikke har vært i, for å være ærlig - målet er tross alt å være i så mange land som mulig. Men det er ikke noen stor festbrems, jeg har for eksempel ikke vært i verken Portugal, Spania eller Hellas. En shame, men det kan fikses.

Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, England, Nederland, Belgia, Sveits, Østerrike, Liechtenstein, Italia, Frankrike, Monaco, Kypros, Tyrkia, Qatar, Tunisia, Kenya, Uganda, Sør-Afrika og USA er derimot ute av diskusjonen.



Sånn raskt til slutt:
Sett av mandag 21. september. Da er Athletes Black Swan til salgs i Platekompaniets butikker, og det er - som nevnt tidligere i blogspotten - et album du absolutt burde kjøpe i presang til CD-hylla di. Og CD-spilleren, ikke minst.

God helg, a!

For et år siden:
Jeg var skuffa over at flere ikke hadde kommentert verdens nydeligste poesi, og fortsatte å lese Richard Dawkins.

For to, tre & fire år siden:
Ikke så mye blogging da, nei...

She looked me deep in the eyes
She's touchin' me so to start
She says there's no turnin' back
She trapped me in her heart
(Michael Jackson - Dirty Diana)

Jeg er i kulturell krisestemning. Save me, save me from the lies I've got in my mind.

Jeg tenkte på det igår kveld nemlig, at det har gått lang tid siden jeg leste en bra bok, eller så en bra film. Jeg har sørenmeg ikke vært på kino siden i vår, tror jeg, da jeg så Valkyrie med Magnus, og det er en stund siden, det. Kan det stemme a? Jo, shitt, jeg tror det stemmer. Kommer ikke på noen i farta.

Jeg skylder på tilværelsen som hjemløs, selv om det antakelig er en helråtten unnskyldning, og lover meg selv at jeg skal på kino snart.

Bøker har det blitt noe bedre med, leste Ringenes Herre for andre gang i sommer, samt at jeg har fått med meg Hodejegerne av Jo Nesbø, men det trengs virkelig en tur på Deichmann også. Jeg er kulturelt sulteforet, og jeg må ha mat - nå. Ikke en gang Boka er med meg på min hjemløse oppdagelsesreise, det er en synd og en skam, selv om jeg skal innrømme at jeg ikke leser så ofte i den ellers heller. Men noen ganger blir man skikkelig kin på å lese noe bra, og da er det bittert å ikke ha den tilgjengelig.

En svart svanes sang eller bestefars symfoni
Dermed er det godt å iallefall ha et lyspunkt i kulturhverdagen (geezes, nå blei det mye kultur her merker jeg, hva later jeg som egentlig?). Athlete har gitt ut Black Swan, som du får kjøpt hos din lokale iTunes-forhandler.

Albumet er en nytelse å høre på, og favoritten er (blant flere andre, selvsagt) foreløpig Black Swan Song, også kalt Grandpa's Symphony. Vakker sang for oss melankolikere, som handler om liv og død.

Sjekk det ut, sier jeg bare, så gjør du verden en tjeneste. Heller det enn å leke på motorveien, det syns jeg iallefall.

Anyways
Det er onsdag blitt, og fortsatt er det BI som gjelder. Vi driver med noe som heter jazzmontør, og i skrivende stund bør jeg jobbe med det istedet for å skrive blogg. Blame me if you want, men jeg har uansett vært på 100% av all undervisning så langt, og det syns jeg er drøyt bra gjort. Med tanke på hvordan fjoråret ble.

Etter to netter hos fantastiske Magnus og Rebekka fortsetter ferden - etter skolen, vel å merke - videre til en annen Rebecka, som igjen åpner dørene for meg.

Jeg blir bare drøyt takknemlig, sier av åpenbare grunner takk, og minner om at Rugveien 42 er åpent til alle døgnets tider fra 4. september av, dersom noen skulle seile i havsnød.


(Slang med et bilde av Reb og Magz og small kid Thea, jeg...)

Tor Ole Andresen, evnt. Martin Skullerud
Tor Ole Skullerud er ferdig i Vålerenga, og jeg tror det er et tricks. Martin og Tor Ole er jo mer like enn to dråper vann, så jeg antar at planen videre er at de to veksler mellom hvem som dukker opp på treningene på Valle. Nå blir jo det litt skit, i og med at de dermed må dele lønna, men Martin er en hederlig mann, vettu. Han har tjent så mye spenn, mer enn det skulle vært lov, i Vålerenga, så han deler nok gladelig litt med look-a-like Skullerud.

Om det hjelper Enga etter 7 strake serietap, er imidlertid uvisst. Måtte de rykke nord og ned!

Hårde tider:
Jeg satt i kåken uten internett. Nå sitter jeg med internett uten kåk.

De andre åra:
Var så hårde at jeg ikke blogga.

Save me, save me from the lies I've got in my mind
Cos it's hard enough to see you're good on the inside
And the leaving when it works, the hardest to time
when you're dealing in the dirt and healing the blind
(Embrace - Save Me)
(Spotify-link)

Om blogspot, blogg og andre blogger. Stig på, velkommen, og takk for sist!

Jeg skal være helt ærlig med deg. Jeg har lenge vurdert å skifte ut blogspotten til fordel for en annen type blogg, som for eksempel (og mest aktuelt) blogg.no, som folk har skrytt mye av. Men nå er Rådet samlet, De Vise har talt, og Slutningen er fattet. Onkel Liam forblir en blogspotter. Hvorfor?

a) Rett og slett fordi jeg er så glad i blogspotten. Når man først har blogga her i fire og et halvt år, fra en nokså sped begynnelse og helt fram til nå, så er det liksom ikke så lett å bare bytte.
b) «Blogg.no er så bra,» sier folk, «for der får du så mange kommentarer på innleggene dine.» Nuvel, det er sikkert riktig. Og joda, alle syns det er gøy å få kommentarer og folk som leser, det er ikke det. Men faktisk - no shitt - det er ikke det viktigste. Man bytter ikke bort Odd Grenland selv om de tar et år i Vikarligaen. Man bytter ikke bort blogspot selv om blogg.no er kulere. Sånn er det bare. Onkel Liam = blogspot. Onkel Liam = meg. Ergo sum: Jeg forblir på blogspot.
c) Et annet alternativ, som jeg må innrømme virker mer fristende, er å lage min helt egen nettside med min helt egen blogg. Jeg har vært inne på tanken, og jeg har til og med programmert litt. Men ting går sakte, og SQL-kunnskapene er ikke som de en gang var (det har de heller aldri vært), så det får vente det også.

Dagens konklusjon: Liam forblir blogspotter en stund til. Hvis det var nødvendig å servere det med teskje, det var det antakelig ikke.

Ferdig med skitpraten?
Okei, 11. august er datoen, la oss se på hva som skjer i verden. Arbeiderpartiet lover både det ene og det andre til meg selv om 60 år, gratis tannlege og sykehjemsplass til alle, og det er liksom ikke måte på. Langt viktigere nyhet enn APs smisking er imidlertid den at Google pusser opp søkemotoren (min kjære arbeidsgiver har ennå ikke kommet med sensasjonsnyheten, dermed må jeg linke til en erkerival og fiende).

Skal jeg være helt ærlig syns jeg virkelig ikke den forandringen var stor nok til å felle så mange gledestårer, hvis du ser på bildene øverst i artikkelen, men jaja. Det er ikke så alt for mye vi journalister kan skrive om i disse tider, det veit jeg mye om, så la gå. Alt var bedre under krigen, vi hadde mye mer å skrive om på den tida. Spesielt når Vidkun hadde bytta hårgelé, massene digga det. Husker det som om det var i går.

Anyways, skal du google på den nye måten gjør du det her. Gammel-googling skjer fortsatt her.

I think it must be Heaven
Nest etter Coldplay har jeg et annet favorittband her i verden. U2, som jeg var på konsert med for en drøy uke siden, henger høyt, det samme gjør Sigur Ros, men et annet band er enda mer populært i mine ører. De er relativt ukjente her til lands, heter Athlete, og toppet albumlista i UK med «Tourist» for noen år siden.

Nå er de straks klare med nytt album, «Black Swan» er ute 24. august, og jeg syns du skal gjøre et inngrep i VISA-kortet og forhåndsbestille plata. Den er nemlig fantastisk, og du kommer aldri noen gang i ditt lange og velsignede liv å angre. Informasjon, previews av låtene og link til forhåndsbestilling finner du på bandets nydelige nettsider, men ikke nok med det. Musikkvideoen til Black Swans første singel, Superhuman Touch får du nemlig servert her på blogspotten, så non-exclusive som det går an, men like fullt:



Tirsdag
Tidsskjemaet er strengt fylt ut idag. Først venter en/to/tre kamper mot lillebror Prebster, aka Fylly, aka Sinka, i FIFA. Jeg er det svenske bunnlaget GAIS, han er Odd Grenland som i utgangspunktet er en halv stjerne bedre på spillet, men det er før han har handla inn masse spillere som er sykt mye bedre enn Erik Huseklepp. Virkelige klassespillere, som Nils Johan Semb sier det, ja, noen av dem er faktisk rent outstanding. Urettferdig, ja, men jeg vinner uansett. Det beste av alt er selvfølgelig at jeg kan rope «Come on, GAIS!»

Så du dobbeltbetydningen eller?

Etter bataljen på Skagerak Arena venter det maling av x antall bjelker og rekkverk ute i godværet, det er tydeligvis en policy her i Bamble som sier at jeg ikke kan være hjemme uten å slite som en annen polakk for føda. Jeg veit ikke hva jeg syns om det, men klistrer et falskt smil på trynet og later som om det ikke finnes noe annet i verden jeg elsker så høyt som å sitte ute og male til henda blir mørke som Barack Obama sine.

Sparks flying out in every direction
There's more of this to come
I think it must be heaven
Burnin' the sun with just a wave of your hand
(Athlete - Superhuman Touch)