verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Det gikk bedre idag.

Null klaging, altså. Litt vondt i hodet, men null klaging.

Det positive med at jobben opptar hele livet er at jeg akkurat, i dette øyeblikk, kom på at wow - det er jo bare en kveld og litt til til Lost starter opp igjen. Booh, sier du, Lost tapte seg etter sesong 1 - men nei, det gjorde ikke det, skjønner du. Ikke om du hadde fulgt med istedet for å gi det opp.

Og vi får ikke bare en, men to episoder servert natt til torsdag. Because You Left og The Lie; jeg syns spesielt episode 2 høres ytterst interessant ut.

*

Og Obama er president, maken til oppstyr rundt den karen. Skulle tro det var dommedag og Obama var Jesus, men det er han jo ikke. Om det er i nærheten gjenstår å se. Jeg er lei allerede.

Propekt's March

Whoa. Om femten dager gir Coldplay ut sin åtte-spor lang EP, Propekt's March, og det er vel unødvendig å si at jeg gleder meg.

Nå er det likevel sånn at spente Liam har fått høre deler av låtene allerede nå, ved hjelp av Coldplays fantastiske Facebook-application, og wow - jeg gleder meg ikke mindre! Life in Technicolor ii, for eksempel, er åpningsporet fra Viva la Vida med tekst denne gangen, og jeg er stunned. Målløs. Uten ord.

Now my feet won't touch the ground.

*

Dina har bursdag idag, og jeg lovte henne å gratulere henne på bloggen.

Dina, du er pretty amazing, det eneste kjipe med deg er at du begynner å dra så sinnssykt på alderen. 21 år er ikke bare halvveis til 42, det er en tredjedel til 63, og når du er 63 - da er du pensjonist! Det er sørenmeg ikke lenge til du sitter i rulatoren og minnes gode gamle dager, da livet var fint og du feiret bursdag i Drammen med deg og vennene dine. Men ingen fare - da kan jeg være aldershjemskameraten din, også kan vi spille sjakk og se på "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu." Det blir kjekt, skal du se.

Grattis med dagen a!

Dina er forresten hele 4 dager eldre enn meg, hvilket skulle fortelle den med sekser i matte at det ikke er så veldig lenge til Liam selv får grått hår og høreapparat.

PS: Osam... Obama ble president forresten, in case du ikke hadde fått det med deg.
PPS: McCain var fortsatt den kuleste, selv om Sarah Palin ødela alt.
PPPS: Om seksten år stiller jeg til valg. Vote For Fuglset!

Valgnatt, dere. Det er valg!

4. november. Det er 108 år siden det første undergrunnssystemet i verden åpnet i London, mens for bare 13 år siden ble Israels statsminister Yitzhak Rabin skutt og drept i Tel Aviv. Det du ikke får vite av Liam er ikke verdt å vite.

Dagen idag er også av historisk betydning, virkelig. Folket på den andre siden skal velge deres neste president, og alt tyder vel på at det er mister Osam... obs, Obama - som blir valgt. Hvem jeg ville stemt på er et åpent spørsmål, men for å være ærlig tok John McCains fantastisk selvironiske opptreden på Saturday Night Live innersvingen på meg. For en fantastisk type!

Innslaget ser du faktisk akkurat her.



Uansett hvem som vinner kommer Norges Minste Menighet (som består av Josva og meg foreløpig) til å holde valgvake i Jutulveien 29b denne natta. Tilgi meg Marie, men dette skjer ikke hvert år. Hvert fjerde for å være nøyaktig.

Akkurat nå er Rebecka sammen med oss, vi hører Backstreet Boys-sanger og mimrer tilbake til gode gamle dager. Men snart braker alvoret løs, og meg og Josva benker oss foran TV'en.

Prates!