verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Teoretisk sett er det fortsatt sommer. Tro det eller ei.

Det er liksom noen ting som aldri slår feil. Det blir ikke noen sammenhengende sommer i Norge, enten får vi en grei juni eller en grei juli. Suger juli, blir august fin, iallefall litt av den. Det er sånn det er i dette land, og vi må bare akseptere det - eller flytte.

Men dette året slår alt. «Sommeren» 2009 har rett og slett ikke vært til stede. Onkel Liam luktet lunta da vi fikk to uker med godvær i starten av juni - dette kunne ikke vare. Likevel gikk jeg og håpet på en god juli, hvilket absolutt ikke ble tilfelle. Men da måtte vel august bli fin? August er jo tross alt avslutningen på sommeren, er det ikke det?

Å-hå, nei du. I morgen er sommermånedene ferdig, i dag er siste dagen med sommer. Og sidfen du spør, hvordan har været vært i dag? Vel, jeg regnet bort på vei til skolen, og er fortsatt søkk våt etter en time. Kaldt er det også.



Slutt å klag!
Nei, ikke helt ennå. Fotballhelga skal riktignok forbigåes i stillhet, med 1-3 for møkkalaget fra Drammen og 0-0 hjemme mot West Ham på Ewood Park, og jeg har ingenting mer å si om emnet fotball, utenom én ting:

Hvorfor i all verden bruker ikke Dag-Eiliv Taz - eller Jacob Sørensen, som han heter for uinnvidde? Gezzøs, DEF, Taz er den kantspilleren som har vært best i år - sammen med Bentley - og du starter med en Alex Valencia ute av form, og setter inn på Fredrik Gulsvik!?

Jeg skjønner det godt dersom vår tasmanske djevel forsvinner fra verdens fineste klubb, og jeg syns det er trist. Svært trist. I en ellers fantastisk sesong, skal sies, på tross av tap for VrakGodset. Arbeidsuhell skjer iblant, det gjør det.



Liam, da. Du ødelegger alt!
Nei, jeg snakker ikke om meg selv denne gangen. Eller, jeg ødelegger jo mye sjæl ass, det er ikke det, men denne gangen snakker vi selvfølgelig om lillebror Liam i Oasis.

Noel er altså lei av Liam, og dermed er Oasis historie. Antakeligvis iallefall. Liam har vært litt for mye drittsekk, og storebror Noel sier at nok er nok. Det er jo ikke noen krise, bandet hadde nok sin storhetstid med Definetely Maybe og What's The Story (Morning Glory) på slutten av 90-tallet, og har vel egentlig tapt seg siden det.

Men man kan ikke stikke bak en stol at gutta uansett har inspirert flere andre klasseband, som Coldplay og Athlete, så vi sier takk for innsatsen, gutta.

Måtte dere leve evig, og krangle litt mindre med årene.

Pornogodteri
Dette har jeg aldri tenkt på, når jeg har gomla i meg de diggbare og usunne fruktdropsa. Sjekk det selv, og tenk på det neste gang du kjøper Maoam i butikken.

For et år siden:
Vi hadde tapt da også. Mot Sogndal, av alle lag. Og jeg kjøpte bøker.

De andre årene
Gidder jeg ikke sjekke engang. Antakeligvis var det dødt.

Because maybe
You're gonna be the one who saves me?
And after all
You're my wonderwall
(Oasis - Wonderwall)

Sjonkel Liam gir deg siste nytt før helga tar over. Kom inn, kom inn, med åpent sinn!

Oh yeah. Det siste døgnet har jeg vært en del av familien Campher Fuglset på Manglerud, og meg og NatGirl er verdens beste kompiser. Vi ser på Barney og Drømmehagen sammen, vi leker sammen, og vi henger alt i alt mye sammen - akkurat som en onkel og niese skal gjøre.

Også slutter jeg ikke å bli satt ut over hvor skjønn hun er. Bare sjekk her:



Neste uke er det naboene borti gata som jeg får krasje inn hos, og onkel Liam er mer enn klar for å henge med small girl Isabella. My girls, ass. De beste i verden!

Bongo-Kongo
Disse kongoleserne, de er fantastiske. De krever altså ikke mer enn 3038 milliarder kroner fra Kong Harald og resten av oss vanlig dødelige, fordi to skjeggete typer har hatt litt av en heisatur i jungelen deres. Litt kjapp hoderegning viser at dette blir drøye 660.000 på hver av oss, og hei - det har vi jo råd til? Vi lever som kjent i verdens rikeste land, og burde jo ta oss råd til litt hjelp til våre kongolesiske venner. Med et lån på omtrent millionen fra før er jo 660.000 nesten umerkelig, iallefall for onkel Liam. Jeg blar opp!

Fra spøk til alvor, så virker de rimelig fjerne, disse folka. Kongoleserne, altså. Det virker jo ikke akkurat som om mr. Tjostolv & French har så store sjanser til å slippe ut av det møkkalandet i live, og jeg føler med dem. Såklart, dersom de faktisk har killa denne sjåføren må de jo få en straff, men alle gjør feil her i livet. Kjøp kinderegg til barna i Kongo, foreslår jeg, og dropp de derre milliardene. Det er så urealistisk, uansett.



Helga
Det er digg med helg, det er det. Man merker det nå som man har begynt på skole igjen, helgene er noe for seg selv. Nå jobber jeg riktignok i helga, men med verdens lett diggeste jobb er det null problem, null stress.

Blir nok av fotball i helga også, og verdens fineste lag skal spille mot VrakGodset på Gamle Gress. Skummel kamp, spesielt siden VrakGodset sliter med masse skader og skit, det lukter nederlag av det. Men vi får se. Verdens fineste lag har tre borteseiere på rad, og ingenting hadde jo vært bedre enn en ny trepoenger.

Det fineste laget i blått og hvitt, derimot, spiller mot West Ham på Ewood Park, og der kan jo fort årets første trepoenger dukke opp. Vi krysser fingrene, og håper på det beste.



God, gammel årgang:
Jeg var i Fredrikstad, knuste Ørris i FIFA, og hadde vondt i tanna. Den tanna er ikke helt stabil ennå.

Før det:
Den nye vinen hadde ikke kommet ennå. Eh... jeg blogga iallefall ikke.

There isn't much that I feel I need
A solid soul and the blood I bleed
But with a little girl, and by my spouse,
I only want a proper house
(Animal Collective - My Girls)

Torsdag allerede, ass. Tida går, som vi sa før i tida.

Okei, den måtte jo komme, sånn som jeg skrøyt av meg selv i går. 100% oppmøte på skolen er blitt til litt mindre, morra'n idag ble nemlig skikkelig lang. Dermed ble dette årets første fraværsdag, men som jeg sa til Rebecka: Dette er ikke noe mer enn noen bølger på sjøen. Skjærene er under full kontroll, og skipet er på langt nær synkende. Allerede på mandag er det skole klokka halv tre på ettermiddagen, og der er jeg trygt på plass. Lett.

Jeg er skoleflink, nemlig. Jeg prøver å fortelle meg selv det, iallefall.



Closing in now, closing in
Uteligger-livet-uten-å-ligge-ute fortsetter som aldri før, og i natt var det altså Rebecka som måtte holde ut med en hjemløs omstreifer. Kvelden endte med en park-tur sammen med halve kollektivet der (to av fem, det er jo nesten halve, iallefall), som strakk seg ut i de sene nattestimer, derav muligens dagens forsovelse. Men sånt skjer.

Prosjekt Uteligger fortsetter hos storebror, Megs og Natalie, og jeg er dødstakknemlig for å ha verdens beste søsken og venner. Takk, med stor T, Takk!

Om bare åtte dager får jeg nøkkelen til kåken, og nå merker jeg tida går fort. Samtidig gleder jeg meg som en unge på St. Lucia-dagen; jeg har tross alt ikke sett tv'en min, eller pc'en min, eller stæsjet mitt, noe som helst, siden slutten av juli, og det skal bli digg på en skala å komme inn i en leilighet som er min. Digg, altså. I mellomtida klager jeg ikke.

Give me some NEWS!
Jeg savner de store nyhetene. I fjor på disse tider holdt verden på å gå under, og det var liv og røre. Hva skjer nå a, lissom? Tjostolv og Joshua sitter fast i Kongo, og det er det. Det er begrensa hvor mye man kan blogge om den saken; enten er de skyldige eller så er de det ikke, men det spiller jo ingen rolle, for det går vel antakelig ikke så veldig bra med dem uansett. Ikke vondt ment, altså, men det ser unektelig ikke spesielt lyst ut for de to gutta.

Dere skulle sett mer Prison Break, gutta, så kunne dere rømt. Nå er dere screwed. Oh-oh...



Anyway, for et lite år siden:
Odd skulle spille mot Sandefjord, jeg mener å huske at det gikk alt annet enn bra. Hehe, tider. Adecco.

Dobbelt så lang tid tilbake:
Jeg begynte å blogge, for første gang på lang tid. Og jeg så på X-Files. Gode, gamle X-Files. Damn it, skulle ønske jeg hadde ni sesonger jeg ikke hadde sett.

Resten:
Sov jeg.

I want a thousand guitars
I want pounding drums
I want a million different voices speaking in tongues
(Bruce Springsteen - Radio Nowhere)

Jeg er i kulturell krisestemning. Save me, save me from the lies I've got in my mind.

Jeg tenkte på det igår kveld nemlig, at det har gått lang tid siden jeg leste en bra bok, eller så en bra film. Jeg har sørenmeg ikke vært på kino siden i vår, tror jeg, da jeg så Valkyrie med Magnus, og det er en stund siden, det. Kan det stemme a? Jo, shitt, jeg tror det stemmer. Kommer ikke på noen i farta.

Jeg skylder på tilværelsen som hjemløs, selv om det antakelig er en helråtten unnskyldning, og lover meg selv at jeg skal på kino snart.

Bøker har det blitt noe bedre med, leste Ringenes Herre for andre gang i sommer, samt at jeg har fått med meg Hodejegerne av Jo Nesbø, men det trengs virkelig en tur på Deichmann også. Jeg er kulturelt sulteforet, og jeg må ha mat - nå. Ikke en gang Boka er med meg på min hjemløse oppdagelsesreise, det er en synd og en skam, selv om jeg skal innrømme at jeg ikke leser så ofte i den ellers heller. Men noen ganger blir man skikkelig kin på å lese noe bra, og da er det bittert å ikke ha den tilgjengelig.

En svart svanes sang eller bestefars symfoni
Dermed er det godt å iallefall ha et lyspunkt i kulturhverdagen (geezes, nå blei det mye kultur her merker jeg, hva later jeg som egentlig?). Athlete har gitt ut Black Swan, som du får kjøpt hos din lokale iTunes-forhandler.

Albumet er en nytelse å høre på, og favoritten er (blant flere andre, selvsagt) foreløpig Black Swan Song, også kalt Grandpa's Symphony. Vakker sang for oss melankolikere, som handler om liv og død.

Sjekk det ut, sier jeg bare, så gjør du verden en tjeneste. Heller det enn å leke på motorveien, det syns jeg iallefall.

Anyways
Det er onsdag blitt, og fortsatt er det BI som gjelder. Vi driver med noe som heter jazzmontør, og i skrivende stund bør jeg jobbe med det istedet for å skrive blogg. Blame me if you want, men jeg har uansett vært på 100% av all undervisning så langt, og det syns jeg er drøyt bra gjort. Med tanke på hvordan fjoråret ble.

Etter to netter hos fantastiske Magnus og Rebekka fortsetter ferden - etter skolen, vel å merke - videre til en annen Rebecka, som igjen åpner dørene for meg.

Jeg blir bare drøyt takknemlig, sier av åpenbare grunner takk, og minner om at Rugveien 42 er åpent til alle døgnets tider fra 4. september av, dersom noen skulle seile i havsnød.


(Slang med et bilde av Reb og Magz og small kid Thea, jeg...)

Tor Ole Andresen, evnt. Martin Skullerud
Tor Ole Skullerud er ferdig i Vålerenga, og jeg tror det er et tricks. Martin og Tor Ole er jo mer like enn to dråper vann, så jeg antar at planen videre er at de to veksler mellom hvem som dukker opp på treningene på Valle. Nå blir jo det litt skit, i og med at de dermed må dele lønna, men Martin er en hederlig mann, vettu. Han har tjent så mye spenn, mer enn det skulle vært lov, i Vålerenga, så han deler nok gladelig litt med look-a-like Skullerud.

Om det hjelper Enga etter 7 strake serietap, er imidlertid uvisst. Måtte de rykke nord og ned!

Hårde tider:
Jeg satt i kåken uten internett. Nå sitter jeg med internett uten kåk.

De andre åra:
Var så hårde at jeg ikke blogga.

Save me, save me from the lies I've got in my mind
Cos it's hard enough to see you're good on the inside
And the leaving when it works, the hardest to time
when you're dealing in the dirt and healing the blind
(Embrace - Save Me)
(Spotify-link)

Kort blogg idag. Dritkort, faktisk.

Skole til 19 betyr lange skoledager, obviously nok, og dermed blir det liten tid til blogging. Men onkel Liam har det ikke så verst likevel, bare så det skal sies, han bor sammen med nydelige folk og har det egentlig veldig greit på skolen, da går det jo ikke an å klage.

Björk in my heart
Vel, nuja, den overskriften kan misforstås på så mange måter. Men verdens fineste klubb har iallefall signert John Anders Bjørkøy, og vi jubler. Fordi forsterkninger er bra. Nå skal det kjempes om bronse, gutter, kanskje sølv tilogmed? Nei, shitt, jeg kan ikke si sånn. Da ender det med nedrykk. Det ender alltid med nedrykk.



Datoendring
Oh yeah, don't you believe it? Mandag 7. september er flytta til fredag 4. september. Det betyr at det er ynkelige ti dager til jeg flytter inn i ny leilighet, ti dager til jeg ikke lenger er hjemløs, men selveier faktisk. Beautiful, fantastic! Da må du love å komme på besøk, hører du det? Uten at jeg må drive å invitere deg, for det er jeg så sykt dårlig på.

2008:
Jeg så på Rambo hos Magnus, og var sekunder fra å drite på meg på veien hjem. I shit you not, bare les selv. Skal vi se film i kveld eller, Magz? Nei, stemmer, du jobber til 12...

You gotta spend som time, love
You gotta spend some time with me
And I know that you'll find love
I will possess your heart
(Death Cab For Cutie - I Will Possess Your Heart)