verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Closing in. Det nærmer seg. Stemningen stiger. Erru klar?? Erru odder??



For 484 dager siden spilte vi en møkkakamp i nord-Norge. Mål av Trond Viggo Toresen i tillegg til et selvmål hjalp ikke; vi tapte 2-3, og med 0-1 fra første kamp var det strake veien ned til Adecco'n.

Nå er ventetiden over. Om fem dager drar gutta til Stavanger, og onkel Liam er allerede i gang med oppvarmingen. Odd-musikken spilles 24/7 i Jutulveien, og uansett hvordan det går mot Viking (vi forventer jo ikke akkurat brakseier i første kamp...) blir det en ren og skjær fornøyelse å være tilbake i Tippeligaen.

Søndagen blir ikke verst altså, spesielt ikke siden my precious Nat-girl skal døpes hjemme, og undertegnede skal være en av fadderne. Godfather Liam, det høres ikke verst ut, eller hva? Spesielt ikke siden jeg dermed lover å fortelle Natalie hvem Jesus er. Hvem han virkelig er. Mm-mm. I like it.

Reeefresh.

Som nevnt i går; i dag fikk onkel Liam somlet seg avgårde til Citykirken klokka kvart over to, og jeg angrer ikke. Thomas Scatman pratet om kirke, og jeg merker jeg er skikkelig glad i kirken. Nå er det måneder og dager siden jeg sist var i på et søndagsmøte, men hei - så deilig det er. Bli minnet på hva som virkelig gjelder, treffe folk som har mye bra å si, bli refreshed på alle mulige måter. Det anbefales.

Etter møtet var det en gjeng som dro på café, jeg kjente ikke noen utenom Iris, men det ble jammen en fin lunsj med diskusjon om jenter og gutter - sånn som det skal være på kvinnedagen. Jeg merker det er litt trist at jeg jobber annenhver søndag; for første gang på fryktelig mange år (ever?) har jeg LYST til å dra på til en kirke på søndager.



Kvinnedagen, forresten
På vei til City passerte jeg et lite opptog med damer i hijab som ropte ut slagord og kampsaker. Ondt, kanskje, men for en gangs skyld syntes jeg ikke det gjorde noe at det var alle tiders møkkavær i Oslo by...

Okei, det var dårlig sagt/skrevet/tenkt Liam. Jeg innrømmer det.

I found God on the corner of 1st and Amistad
Where the West was all but won
All alone, smoking his last cigarette
I said 'Where you been?', he said 'ask anything'

Happy b-day, kid bro.

Lillebror hadde bursdag i dag: om jeg ikke får opp farten sitter han snart i en Opel og råner mens jeg fortsatt reker langs Oslos mørke gater til fots. Hm. Jeg skjønner hva de mener med at man tenker over livet når man blir gammel.

Anywhoo, gratulerer med dagen Prebers, regner med du har hatt en digg dag, og flere presanger kommer. Du er en bra en, I know that you know.

Storebror er ikke så verst han heller; i kveld var jeg på pizza hos Christian m/ familie, etterfulgt av Playstation-eve. Joachim, den lille bastarden på 11 år, knuste både meg og storebror i Buzz: Hollywood Quiz (!) - guttungen hadde seriøst mer flaks enn fetter Anton, og da kødder jeg ikke med trynet ditt heller. Han svarte etter et kvart sekund på alle spørsmåla (ren tipping, med andre ord), og 90% av dem fikk han rett på. Det ble mye latter, og litt himling med øynene når han sier at «jeg er egentlig veldig uheldig, altså.» Og da han banket oss i FIFA også ble det ikke stort bedre.

Men jeg overlever, det er vel livets naturlige gang at en elleveåring blir bedre enn onkelen sin i Playstation. Men akkurat den quizzen svei litt ass, jeg skal innrømme det.

I morgen...
...skal jeg endelig, etter å ha planlagt det i et halvt år, endelig få somlet meg til Citykirken. Stina joiner meg, så da kan jeg ikke tenke at «jeg tar det neste søndag istedet for» heller. Finfint. Så får jeg besøk på kvelden, også er det ny uke. Mm. Joooda.

Oslo er ikke særlig stor. Chris Martin, derimot...

...er stor. I alle fall i Liams øyne. Ikke «stor» som i «feit» eller «fat-ass», men «stor» som i «helt», eller «fantastisk person».

Slapp av, jeg er fortsatt heterofil.

Men jeg har sveipa innom coldplaying.com, og jeg liker det jeg leser. Av tre grunner:

1) Chris Martin feiret sin 32. bursdag på «inner-city hot spots» mandag kveld. Men hva skjedde med «hard living rock'n'roll lifestyle»? Den britiske rockestjernen forlot nattklubben The Gin Palace før midnatt; edru, til fots, på vei tilbake til hotellet.

That's the way uncle Liam likes it. Feire bursdagen med pappa'n sin og noen venner, holde hodet klart, la det bli med en øl til maten. Fornuftig, Chris, fornuftig.

2) Før Coldplay-konsertene spilles nå «Magnificent» av U2 som siste låt før Coldplay selv kommer på scenen. Og vi vet alle hva (eller hvem) Magnificent-teksten handler om, gjør vi ikke?

3) Coldplay-trommis Will Champion sier at bandet «bare akkurat har begynt». Med andre ord: vi kommer til å høre mye mer fra Chris, Will, Johnny og Guy. For noen deilige nyheter!

Lille Oslo
Liam var hos Rebecka og så film i kveld. Rebecka bor ikke så voldsomt langt fra meg selv, bare en liten buss- og trikk-tur. Fordi dette var første gang jeg var hos Reb var jeg ikke veldig sikker på veien hjem, på tross av gode retningsbeskrivelser fra Rebecka før jeg dro. Og plutselig, før jeg visste ordet av det, var jeg ved siden av Oslo Plaza - så langt ned i sentrum som jeg kan komme. Jeg kunne egentlig bare gått hjem, det hadde ikke tatt lang tid, så liten er denne byen. Jeg må komme meg til London eller New York eller noe. Noe litt større. California, kanskje?

A Phone Call in the Morning
I morgen får jeg en telefon fra denne karen, og jeg skal stille ham noen fine spørsmål. Hvorfor Delirous slutter med å lage fin musikk for eksempel, det vil jeg sørenmeg ha svar på. Men gøy blir det, det skal jeg love deg.

Snusdagboka, del III
Det er ikke enkelt å slutte, jeg lover deg. Har gått på noen smeller, men alt i alt snuser jeg langt mindre enn tidligere, og det er en begynnelse. Jeg har ikke gitt opp, og eksperttipset går ut på at jeg er fullstendig sober om ikke lenge. Så lenge du backer meg opp, selvsagt. Det trengs.

Justified till we die, you and I will magnify the Magnificent.

Spring. A new start. It's time to make some history.



Hentet fra Delirious?' live-DVD My Soul Sings: Live from Bogota, ute 16. mars. Bestill den her.