verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Jepp, jeg har bursdag i dag, og i den forbindelse har jeg avgitt et hellig løfte - en ed, nærmest.

Det skjedde egentlig i går, på et koselig besøk hos storebror, hans fagre mø, og deres to tenåringer og sovende baby.

Foran tv-skjermen, med Playstation 3 godt igang.

Løftet?

Fra den dagen jeg fyller 23 (det er i dag) skal jeg aldri mer - aldri mer - tape en kamp i FIFA. Uansett versjon. Uansett motstander. Gi meg FIFA '98 eller FIFA '11, samme kan det være. Jeg taper ikke. Ikke engang på straffekonk.

Det gjelder forsåvidt Pro Evolution Soccer også, selv om jeg aldri har spilt det før - før i går (siden FIFA '10 tok kvelden på et ugunstig tidspunkt). Eller andre type fotballspill.

Du er herved advart.

Utfordringer tas imot med takk.

Om blogspot, blogg og andre blogger. Stig på, velkommen, og takk for sist!

Jeg skal være helt ærlig med deg. Jeg har lenge vurdert å skifte ut blogspotten til fordel for en annen type blogg, som for eksempel (og mest aktuelt) blogg.no, som folk har skrytt mye av. Men nå er Rådet samlet, De Vise har talt, og Slutningen er fattet. Onkel Liam forblir en blogspotter. Hvorfor?

a) Rett og slett fordi jeg er så glad i blogspotten. Når man først har blogga her i fire og et halvt år, fra en nokså sped begynnelse og helt fram til nå, så er det liksom ikke så lett å bare bytte.
b) «Blogg.no er så bra,» sier folk, «for der får du så mange kommentarer på innleggene dine.» Nuvel, det er sikkert riktig. Og joda, alle syns det er gøy å få kommentarer og folk som leser, det er ikke det. Men faktisk - no shitt - det er ikke det viktigste. Man bytter ikke bort Odd Grenland selv om de tar et år i Vikarligaen. Man bytter ikke bort blogspot selv om blogg.no er kulere. Sånn er det bare. Onkel Liam = blogspot. Onkel Liam = meg. Ergo sum: Jeg forblir på blogspot.
c) Et annet alternativ, som jeg må innrømme virker mer fristende, er å lage min helt egen nettside med min helt egen blogg. Jeg har vært inne på tanken, og jeg har til og med programmert litt. Men ting går sakte, og SQL-kunnskapene er ikke som de en gang var (det har de heller aldri vært), så det får vente det også.

Dagens konklusjon: Liam forblir blogspotter en stund til. Hvis det var nødvendig å servere det med teskje, det var det antakelig ikke.

Ferdig med skitpraten?
Okei, 11. august er datoen, la oss se på hva som skjer i verden. Arbeiderpartiet lover både det ene og det andre til meg selv om 60 år, gratis tannlege og sykehjemsplass til alle, og det er liksom ikke måte på. Langt viktigere nyhet enn APs smisking er imidlertid den at Google pusser opp søkemotoren (min kjære arbeidsgiver har ennå ikke kommet med sensasjonsnyheten, dermed må jeg linke til en erkerival og fiende).

Skal jeg være helt ærlig syns jeg virkelig ikke den forandringen var stor nok til å felle så mange gledestårer, hvis du ser på bildene øverst i artikkelen, men jaja. Det er ikke så alt for mye vi journalister kan skrive om i disse tider, det veit jeg mye om, så la gå. Alt var bedre under krigen, vi hadde mye mer å skrive om på den tida. Spesielt når Vidkun hadde bytta hårgelé, massene digga det. Husker det som om det var i går.

Anyways, skal du google på den nye måten gjør du det her. Gammel-googling skjer fortsatt her.

I think it must be Heaven
Nest etter Coldplay har jeg et annet favorittband her i verden. U2, som jeg var på konsert med for en drøy uke siden, henger høyt, det samme gjør Sigur Ros, men et annet band er enda mer populært i mine ører. De er relativt ukjente her til lands, heter Athlete, og toppet albumlista i UK med «Tourist» for noen år siden.

Nå er de straks klare med nytt album, «Black Swan» er ute 24. august, og jeg syns du skal gjøre et inngrep i VISA-kortet og forhåndsbestille plata. Den er nemlig fantastisk, og du kommer aldri noen gang i ditt lange og velsignede liv å angre. Informasjon, previews av låtene og link til forhåndsbestilling finner du på bandets nydelige nettsider, men ikke nok med det. Musikkvideoen til Black Swans første singel, Superhuman Touch får du nemlig servert her på blogspotten, så non-exclusive som det går an, men like fullt:



Tirsdag
Tidsskjemaet er strengt fylt ut idag. Først venter en/to/tre kamper mot lillebror Prebster, aka Fylly, aka Sinka, i FIFA. Jeg er det svenske bunnlaget GAIS, han er Odd Grenland som i utgangspunktet er en halv stjerne bedre på spillet, men det er før han har handla inn masse spillere som er sykt mye bedre enn Erik Huseklepp. Virkelige klassespillere, som Nils Johan Semb sier det, ja, noen av dem er faktisk rent outstanding. Urettferdig, ja, men jeg vinner uansett. Det beste av alt er selvfølgelig at jeg kan rope «Come on, GAIS!»

Så du dobbeltbetydningen eller?

Etter bataljen på Skagerak Arena venter det maling av x antall bjelker og rekkverk ute i godværet, det er tydeligvis en policy her i Bamble som sier at jeg ikke kan være hjemme uten å slite som en annen polakk for føda. Jeg veit ikke hva jeg syns om det, men klistrer et falskt smil på trynet og later som om det ikke finnes noe annet i verden jeg elsker så høyt som å sitte ute og male til henda blir mørke som Barack Obama sine.

Sparks flying out in every direction
There's more of this to come
I think it must be heaven
Burnin' the sun with just a wave of your hand
(Athlete - Superhuman Touch)

Happy b-day, kid bro.

Lillebror hadde bursdag i dag: om jeg ikke får opp farten sitter han snart i en Opel og råner mens jeg fortsatt reker langs Oslos mørke gater til fots. Hm. Jeg skjønner hva de mener med at man tenker over livet når man blir gammel.

Anywhoo, gratulerer med dagen Prebers, regner med du har hatt en digg dag, og flere presanger kommer. Du er en bra en, I know that you know.

Storebror er ikke så verst han heller; i kveld var jeg på pizza hos Christian m/ familie, etterfulgt av Playstation-eve. Joachim, den lille bastarden på 11 år, knuste både meg og storebror i Buzz: Hollywood Quiz (!) - guttungen hadde seriøst mer flaks enn fetter Anton, og da kødder jeg ikke med trynet ditt heller. Han svarte etter et kvart sekund på alle spørsmåla (ren tipping, med andre ord), og 90% av dem fikk han rett på. Det ble mye latter, og litt himling med øynene når han sier at «jeg er egentlig veldig uheldig, altså.» Og da han banket oss i FIFA også ble det ikke stort bedre.

Men jeg overlever, det er vel livets naturlige gang at en elleveåring blir bedre enn onkelen sin i Playstation. Men akkurat den quizzen svei litt ass, jeg skal innrømme det.

I morgen...
...skal jeg endelig, etter å ha planlagt det i et halvt år, endelig få somlet meg til Citykirken. Stina joiner meg, så da kan jeg ikke tenke at «jeg tar det neste søndag istedet for» heller. Finfint. Så får jeg besøk på kvelden, også er det ny uke. Mm. Joooda.

...så er livet ålreit. Idag har jeg hatt en nydelig dag på skolen, der vi har planlagt Afrikatur, jeg har tatt et par billige pils med verdens kuleste katolikk, jeg har spilt cirka seks timer Playstation 2 sammen med Pål, vi har vært antiterrorister og blitt drept opptil flere ganger i våre hederlige forsøk på å stoppe verdens ondskap, jeg har skrevet min første artikkel på jay.no, og jeg har jammenmeg også FÅTT U218 Singles CD+DVD Limited Edition av en herlig type, og livet generelt har sitt å by på både av sine positive og ikke like positive sider. Det kalles å leve, og jeg blir bare mer og mer begeistret for det.

Nå venter en tannbørste, en sofa som for anledningen fungerer som seng, alt sponset av en fantastisk storebror og en like eminent samboer.

Det er 32 dager til Kenyatur!