verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Bursdag, yep. For et fint konsept.

En rimelig lang og i utgangspunktet nesten uoverkommelig økt på BI går unna som bare det, ene og alene fordi det finnes så mange gode folk.

Meldinger tikker inn på mobilen, mens Facebook blir invadert av kjente og ukjente som gratulerer med dagen. Jess, ukjente også, og det er lite som er så hyggelig som å bli gratulert av mennesker du ikke aner hvem er.

Det aller morsomste med bursdager er egentlig å følge med på veggen på Facebook, faktisk. Takk til Mark Zuckerberg som gjorde det mulig.

Anyways, så fortsetter dagen med fantastisk kveld med gode folk; folk som jeg ikke ante hvem var for noen få måneder siden, men som plutselig betyr så mye og som jeg ser opp til og lærer så mye av.

Og man får bursdagsklemmer. Og flere meldinger, for eksempel fra søsken som alltid stiller opp, som alltid har en middag klar når jeg måtte trenge det, og som lar meg være på besøk til det blir langt på natt bare for å sitte og chatte.

Beklager at jeg blir litt sentimental her, det er ikke meninga.

Så blir man hentet i byen av kompis.

Så - rett før jeg skal køye - leser jeg hva storesøster skriver.

Da er dagen komplett.

Marie, som jeg ser så uendelig opp til, du er så sinnssykt strålende. Har alltid noe klokt på lager, alltid et godt tips å gi, alltid gode ting å si om folk - alltid oppmuntrende, selv når jeg driter meg ut og gjør ting som er skuffende og ganske umodent.

TUSEN TAKK!

Med en mamma, en pappa, tre brødre, en søster, og en haug av folk rundt meg som gjør livet perfekt, så er det vanskelig å ikke glede seg til en ny dag.