MENINGER og YTRINGER på denne bloggen representerer PÅ INGEN MÅTE min arbeidsplass; i flere tilfeller EI HELLER meg selv. Se på det som et forsøk på UNDERHOLDENDE SVADA, og INGENTING mer.
Lillebror har gått i bresjen for musikkanmeldelser den siste tiden (etter litt inspirasjon fra meg, velger jeg å tro, etter en interne facebookmelding), og siden jeg syns det meste av musikk som kommer for tida er sært og dårlige kopier av tidligere suksesser overlater jeg akkurat musikken til lillebror.
Men det betyr ikke at jeg ikke kan anmelde:
TAKEN (2008) Av: Pierre Morel Med: Liam Neeson, Maggie Grace, Famke Janssen, Anjul Nigam, Goran Kostic
Trailer:
Jeg har gleda meg lenge til å se denne filmen, etter å ha sett Liam Neeson på David Letterman Show, og sent i går kveld satte jeg den i DVD-spilleren, akkompagnert med en Peppes-pizza og Pepsi Max. Men virkelig, dette er skuffende saker.
Bryan Mills (Neeson), en tidligere CIA-agent som har sluttet i jobben for å kunne være mer sammen med datteren Kim (Grace), har sett så mye ondskap i verden at han ikke vil la henne dra til Frankrike sammen med ei venninne på ferie. Han gir etter, noe han naturligvis kan angre på når Kim blir kidnappet første dagen i leiligheten.
Dermed må Bryan dra til Paris, hvor han skyter alle og enhver som prøver å hindre ham i å finne lille Kimmy-girl.
Okei, hvis du er ute etter en actionfilm med så mye død som mulig, uten at du trenger å tenke et sekund, så er dette filmen for deg. Om ikke - så bare dropp å se den. Rett nok skal jeg innrømme at jeg aldri kjeda meg mens jeg så den, men skuffelsen var desto like stor når den svært forventede slutten til slutt kom, og jeg tenkte: «Hm. Nå vil jeg sove.» Maken til syltynn svada skal du lete lenge etter.
Skuespillerne er helt ok, Liam Neeson er en kar jeg har sansen for, mens Maggie Grace - en gammel kjenning fra Lost (Shannon, hun deilige som hata broren sin og ble sammen med Sayid, husker du) - riktignok ser litt for gammel ut til å være 17 år, men klarer seg ellers fint.
Men det hjelper ikke, mot en så lite oppfinnsom story når du har et i utgangspunktet så kult plott som du har. Jeg mener, hvem blir vel ikke vettskremt av: - Gjem deg under senga, og skrik ut alt det du ser om dem. Du kommer til å bli tatt.
Jeg er sannelig ikke sikker på hva som redder den fra terningkast 1, men Liam har jo akkurat mista kona si, så jeg må være litt snill med ham. Han blir nok kjempetakknemlig. Også var musikken til rulleteksten litt kul.
PS: «Taken» hadde premiere allerede våren 2008, så det er jeg - og ikke YouTube - som har rett angående årstall.
Oh yeah, baby. Innstillinga fra Viking-kampen lønte seg visst. Sandefjord ble banka 2-0 på Fort Skagerak i kveld, etter fantastisk spill av gutta - spesielt i første omgang. Andreomgangen ble litt roligere, men annet kan man vel ikke vente når man skal trygge seieren.
Kampen ble fulgt fra pressetribunen med gratis drikke, pizza, kaffe og kaker, og med koselig prat med kollegaene både til høyre og venstre. Vel, han til venstre var egentlig ikke så blid, i og med at han var Sandefjord-type, men det var ikke mindre gøy av den grunn, for å si det sånn.
Etter kampen ble det intervjuer av gutta, og i jakten på hjemmedebutant Håvard Storbæk fulgte Simen Brenne meg til bilen deres, der Håvard satt og venta på at kompisen skulle komme. Whoa, det er gøy å være journalist ass. Du burde prøve det.
Med tre poeng inntok vi dermed sjetteplassen på tabellen, og der skal vi holde oss. Nå venter Stabæk på flyplassen om to uker, det kan bli vanskelig, men ikke helt umulig. Måtte lykken stå oss bi også der!
*
Og nå er det kvelden, etter poker (en meget useriøs omgang) med gutta. Oslo 2morrow, or the day after 2morrow, også snakker vi kanskje Afrika neste uke. Magz, hva sier du?
Jeg skjønte hvordan det kom til å gå da Sumoen gikk ad dundas.
Da jeg satt på jobb og prøvde å åpne Viking-Odd, men fikk beskjed om at jeg trengte administrator-rettigheter for å installere det nødvendige SilverLight-programmet, innså jeg nemlig at dette kom til å bli en svart dag.
Og når det plinga på TV2-sendinga etter fire minutters spill, og jeg hørte jubelen fra Viking-fansen mens Ivar Hoffs udugelig kjeft ropte ut lovprisninger om alt mulig dall, da var katastrofen et faktum.
Steffen Hagen var ifølge rapportene den eneste som spilte til stå-karakter. Det er for dårlig, ass.
0-3 endte det altså, og sisteplass etter første serierunde. Søndagen kunne så definitivt endt bedre.
Men jeg velger å holde hodet oppe.
Da reklama spilte «Bad Day» av Daniel Powter ble faktisk kvelden litt lettere, og jeg klarte å overbevise meg selv om at selv om nedturene vil komme titt og ofte denne sesongen vil det forhåpentligvis være nok oppturer til at det blir Tippeliga på oss neste år også. Og da må jeg jo bare ha det moro mens jeg kan. Vi er jo i Tippeligaen igjen, tross alt!
PS: Med DEN innstillingen fortjener jeg så sykt å se Sandefjord bli GRUST 6-0 neste søndag!
*
Også ble NatGirl døpt i dag da. Ikke til NatGirl, selvsagt, men Natalie, og jeg rakk såvidt å være fadder/GODFATHER for henne før jeg ble kjørt inn til Oslo igjen av en snill Henriette Tufte. Gikk glipp av all middag og kaker og digg altså, utaktisk men dog.
Men NatGirl er iallefall døpt, og jeg merker jeg GLEDER meg til å se henne mer framover, og begynne å være onkel-barnevakt og greier. Det blir stas, sier jeg deg!
1. august. Göteborg. U2 360° Tour. Billettene er bestilt. Whoa, dette blir drøyt kult. For å si det sånn; dersom denne konserten blir i nærheten av denne her blir det en opplevelse for livet.
Liam skal altså på U2-konsert, sammen med lillebror, og selv om det ikke blir PopMart (som er touren videoen er hentet fra) blir det helt strålende fantastisk.
1. august, I tell ya, er datoen som er holdt av i kalenderen nå ass.
*
Jeg har ikke fått skaffet meg fri fra jobben i helga, hvilket betyr at det blir et stress fra ende til annen med jobb lørdag morgen, hjem til Stathelle lørdag ettermiddag, dåp søndag morgen, buss tilbake søndag formiddag og jobb søndag ettermiddag. Heldigvis blir Viking-Odd fulgt nøye fra PC'n på jobben, da går det jo greit.
Også skal Natalie døpes med verdens beste faddere ved sin side, det må ikke glemmes det heller. Livet er fint ass...!
Closing in. Det nærmer seg. Stemningen stiger. Erru klar?? Erru odder??
For 484 dager siden spilte vi en møkkakamp i nord-Norge. Mål av Trond Viggo Toresen i tillegg til et selvmål hjalp ikke; vi tapte 2-3, og med 0-1 fra første kamp var det strake veien ned til Adecco'n.
Nå er ventetiden over. Om fem dager drar gutta til Stavanger, og onkel Liam er allerede i gang med oppvarmingen. Odd-musikken spilles 24/7 i Jutulveien, og uansett hvordan det går mot Viking (vi forventer jo ikke akkurat brakseier i første kamp...) blir det en ren og skjær fornøyelse å være tilbake i Tippeligaen.
Søndagen blir ikke verst altså, spesielt ikke siden my precious Nat-girl skal døpes hjemme, og undertegnede skal være en av fadderne. Godfather Liam, det høres ikke verst ut, eller hva? Spesielt ikke siden jeg dermed lover å fortelle Natalie hvem Jesus er. Hvem han virkelig er. Mm-mm. I like it.
Som nevnt i går; i dag fikk onkel Liam somlet seg avgårde til Citykirken klokka kvart over to, og jeg angrer ikke. Thomas Scatman pratet om kirke, og jeg merker jeg er skikkelig glad i kirken. Nå er det måneder og dager siden jeg sist var i på et søndagsmøte, men hei - så deilig det er. Bli minnet på hva som virkelig gjelder, treffe folk som har mye bra å si, bli refreshed på alle mulige måter. Det anbefales.
Etter møtet var det en gjeng som dro på café, jeg kjente ikke noen utenom Iris, men det ble jammen en fin lunsj med diskusjon om jenter og gutter - sånn som det skal være på kvinnedagen. Jeg merker det er litt trist at jeg jobber annenhver søndag; for første gang på fryktelig mange år (ever?) har jeg LYST til å dra på til en kirke på søndager.
Kvinnedagen, forresten På vei til City passerte jeg et lite opptog med damer i hijab som ropte ut slagord og kampsaker. Ondt, kanskje, men for en gangs skyld syntes jeg ikke det gjorde noe at det var alle tiders møkkavær i Oslo by...
Okei, det var dårlig sagt/skrevet/tenkt Liam. Jeg innrømmer det.
I found God on the corner of 1st and Amistad Where the West was all but won All alone, smoking his last cigarette I said 'Where you been?', he said 'ask anything'
Lillebror hadde bursdag i dag: om jeg ikke får opp farten sitter han snart i en Opel og råner mens jeg fortsatt reker langs Oslos mørke gater til fots. Hm. Jeg skjønner hva de mener med at man tenker over livet når man blir gammel.
Anywhoo, gratulerer med dagen Prebers, regner med du har hatt en digg dag, og flere presanger kommer. Du er en bra en, I know that you know.
Storebror er ikke så verst han heller; i kveld var jeg på pizza hos Christian m/ familie, etterfulgt av Playstation-eve. Joachim, den lille bastarden på 11 år, knuste både meg og storebror i Buzz: Hollywood Quiz (!) - guttungen hadde seriøst mer flaks enn fetter Anton, og da kødder jeg ikke med trynet ditt heller. Han svarte etter et kvart sekund på alle spørsmåla (ren tipping, med andre ord), og 90% av dem fikk han rett på. Det ble mye latter, og litt himling med øynene når han sier at «jeg er egentlig veldig uheldig, altså.» Og da han banket oss i FIFA også ble det ikke stort bedre.
Men jeg overlever, det er vel livets naturlige gang at en elleveåring blir bedre enn onkelen sin i Playstation. Men akkurat den quizzen svei litt ass, jeg skal innrømme det.
I morgen... ...skal jeg endelig, etter å ha planlagt det i et halvt år, endelig få somlet meg til Citykirken. Stina joiner meg, så da kan jeg ikke tenke at «jeg tar det neste søndag istedet for» heller. Finfint. Så får jeg besøk på kvelden, også er det ny uke. Mm. Joooda.
Oslo er ikke særlig stor. Chris Martin, derimot...
...er stor. I alle fall i Liams øyne. Ikke «stor» som i «feit» eller «fat-ass», men «stor» som i «helt», eller «fantastisk person».
Slapp av, jeg er fortsatt heterofil.
Men jeg har sveipa innom coldplaying.com, og jeg liker det jeg leser. Av tre grunner:
1)Chris Martin feiret sin 32. bursdag på «inner-city hot spots» mandag kveld. Men hva skjedde med «hard living rock'n'roll lifestyle»? Den britiske rockestjernen forlot nattklubben The Gin Palace før midnatt; edru, til fots, på vei tilbake til hotellet.
That's the way uncle Liam likes it. Feire bursdagen med pappa'n sin og noen venner, holde hodet klart, la det bli med en øl til maten. Fornuftig, Chris, fornuftig.
3) Coldplay-trommis Will Champion sier at bandet «bare akkurat har begynt». Med andre ord: vi kommer til å høre mye mer fra Chris, Will, Johnny og Guy. For noen deilige nyheter!
Lille Oslo Liam var hos Rebecka og så film i kveld. Rebecka bor ikke så voldsomt langt fra meg selv, bare en liten buss- og trikk-tur. Fordi dette var første gang jeg var hos Reb var jeg ikke veldig sikker på veien hjem, på tross av gode retningsbeskrivelser fra Rebecka før jeg dro. Og plutselig, før jeg visste ordet av det, var jeg ved siden av Oslo Plaza - så langt ned i sentrum som jeg kan komme. Jeg kunne egentlig bare gått hjem, det hadde ikke tatt lang tid, så liten er denne byen. Jeg må komme meg til London eller New York eller noe. Noe litt større. California, kanskje?
A Phone Call in the Morning I morgen får jeg en telefon fra denne karen, og jeg skal stille ham noen fine spørsmål. Hvorfor Delirous slutter med å lage fin musikk for eksempel, det vil jeg sørenmeg ha svar på. Men gøy blir det, det skal jeg love deg.
Snusdagboka, del III Det er ikke enkelt å slutte, jeg lover deg. Har gått på noen smeller, men alt i alt snuser jeg langt mindre enn tidligere, og det er en begynnelse. Jeg har ikke gitt opp, og eksperttipset går ut på at jeg er fullstendig sober om ikke lenge. Så lenge du backer meg opp, selvsagt. Det trengs.
Justified till we die, you and I will magnify the Magnificent.
