verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Folk sier nyttårsaften er 31. desember. Min nyttårsaften kom 12 dager senere.

Men den kom. Forhåpentligvis.

Godt nyttår. 

Noen ganger, så lurer jeg virkelig på om du egentlig finnes. Jeg stiller så mange spørsmåltegn, og du virker av og til så innmari fjern. Og jeg ser på så mange mennesker som sier de kjenner deg, og jeg kan ikke annet enn å lure: Er det sånn man blir av å kjenne deg?

Jeg tenker at nei, man blir ikke sånn av å kjenne deg. Men er det da bare innbilning? Så hvorfor er ikke det jeg tenker og tror, hvorfor er ikke det også bare innbilning?

Jeg vet jammen ikke jeg.

Men takk skal du ha, for solen som står opp hver dag og lyser opp byen min. Takk for familien min du ga meg, som jeg aldri slutter å smile over, takk for vennene mine. Takk for tvilen som dukker opp i tankene mine, som gjør at jeg føler jeg lever.

Jeg vet kanskje ikke alltid helt hvem du er. Men det jeg vet er at jeg elsker deg.

...så er livet ålreit. Idag har jeg hatt en nydelig dag på skolen, der vi har planlagt Afrikatur, jeg har tatt et par billige pils med verdens kuleste katolikk, jeg har spilt cirka seks timer Playstation 2 sammen med Pål, vi har vært antiterrorister og blitt drept opptil flere ganger i våre hederlige forsøk på å stoppe verdens ondskap, jeg har skrevet min første artikkel på jay.no, og jeg har jammenmeg også FÅTT U218 Singles CD+DVD Limited Edition av en herlig type, og livet generelt har sitt å by på både av sine positive og ikke like positive sider. Det kalles å leve, og jeg blir bare mer og mer begeistret for det.

Nå venter en tannbørste, en sofa som for anledningen fungerer som seng, alt sponset av en fantastisk storebror og en like eminent samboer.

Det er 32 dager til Kenyatur!

Hei som tida flyr, vi snakker 2007 nå, og jeg føler virkelig at tiden er inne for en liten oppdatering i min aldri så liten blogg. Så spenn sikkerhetsselene og... Ok, vi dropper den. Enkelt og greit.

Vet du, siden sist har det vært både jul, romjul og nyttårsaften, og jeg har kost meg som jeg aldri før har gjort. Å være hjemme sammen med familie og kjæreste er virkelig ikke å forakte, det har vært så seriøst digg at du virkelig ikke vil tro det. Fikk mye fint til jul, kan nevne både gensere og skjerf, t-skjorter, donaldblader, bøker, lydbøker, dvd'er, en herlig bag som skal brukes til Afrikatur, vase (!) fra en HERLIG kompis, toastjern, belte og mye, mye mer. Men virkelig - enda bedre (om mulig) enn gavene var det å bare være sammen med verdens beste familie.

Så jula, den var bra, kan man si.

Nå er det back on track i Oslo, verdens beste skole er igang igjen, og vi planlegger Afrikatur for fullt. Shiit, jeg skjelver i buksene her jeg sitter, i morgen skal jeg nemlig ta sprøyter, både hepatit A og gullfeber og drikkevaksine og alt mulig, malariastæsj også, jeg kommer til å dø på meg enda så vant jeg er til å ta sprøyter. Men utenom det kan jeg jo nevne at jeg gleder meg så sinnsykt til 7. februar at jeg nesten ikke holder det ut. Det er dette landet som skal erobres. Fyttifeite, så utrolig kult det blir. Jeg skal se på løver og hoppe i trærne sammen med aper og bade i Indiahavet og leve livet, og du skal få lov til å misunne meg.

7. februar, sier jeg eder nok en gang, 7. februar.

Nå gidder jeg ikke skrive mer, min "hyggelige" sæmbiss Ørjan spruta nemlig akkurat hele meg full av vann, bare fordi han tok seg nær av et klask på ryggen sin, så nå sitter jeg her, våt og ellers forferdelig og synes fryktelig synd på meg selv.

Ha et forrykende liv ellers, ta vare på det før det er for sent!



*



Jommen kom Willabong med en formaning på tampen også. Hvem skulle trodd? Hø-hø.