verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Hei, jeg heter William, og Odd Grenland knuste Fredrikstad i kvartfinalen i cupen!

Ettersom kvelden hos storesøster Mærri ble en ganske sen affære, ble FREDAGEN en ganske så slapp dag. Det ble ikke noe skole den dagen, bare et løfte om at fra neste uke av skal ting tas dødsseriøst og litt til, og mye PC.

På kvelden dro jeg til storebror PÅL og MEGAN, som er enda mer gravid siden sist jeg så henne. 17. november eller deromkring blir spennende, jeg gleder meg til å bli onkel for... FJERDE(!?) gang.

Det blir som regel mye filosofering og seriøst snakk når jeg er på Manglerud, og fredagen var ikke noe unntak. Klokka ble fire før vi fikk roa ned hjernene våre.

LØRDAGEN ble en fotballfest fra ende til annen; Marie og Preben kom og tur og orden ble det først Arsenal - West Brom, så Bolton - Stoke, før en nydelig middag ble vorspielet til årets mest spennende kamp så langt. Selv om vi hadde full kontroll over Plankehaugen fra start til mål måtte Hugo i buret gjøre det unødvendig spennende (og snyte meg for sekshundre spenn på oddsen), men vi tok dem på straffer til slutt. Det er såklabert Odd - Fredrikstad jeg snakker om, vi tok dem med 7-6 til slutt, og semi'n blir plankekjøring. Ullevål, here we come!

- Øh... William? Du ER allerede på Ullevål.
Vise en litt stygg finger.
- Det er CUPFINALEN jeg snakker om, smartass.
- Ååååja.

På kvelden ble lillebror Preb med meg hjem, og vi gikk oss en fin liten tur og fikk med oss både måneformørkelse og en nydelig Jupiter og mere til.

IDAG, altså søndag, kom mor og far på besøk (voldsomt mye familie ja, riktig det. Sånn er det når lillegutt bor for seg selv, alle skal passe på vettu) med IKEA-stæsj og lapskaus, før det ble Manglerud igjen og fotballtrening for alle penga, noe som var utrolig digg. Fotball ass, beste oppfinnelsen siden adamseplet.

Nå er planen litt kveldsmat og lullaby, også er det ny skoleuke med nye muligheter i morgen. Jeg gleder meg jeg!

If all the words I ever wrote
On the backs of envelopes
I could fold to paper planes
Then I'd fly them thru your veins

Athlete // Flying Over Bus Stops

IDAG sto jeg og Erlend opp grytidlig, nærmere bestemt ganske nøyaktig cirka klokka 9, og så var det rett på forelesning på skolen min. Det var egentlig ikke så interessant, bare masse stæsj om studiehverdagen, så jeg gikk heller hjem og begynte å rydde litt i kåken, som fortsatt har hatt en del saker og ting stående.

Nå er det altså blitt bedre, det er bare å ta en look:

























Joda, jeg vet det er nokså tomt der, veggene er veldig hvite, for å si det sånn, men det skal ordnes.

Nå er planen å ta toget til DRAMMEN en tur og se fotballkamp med storesøster. Så egentlig bør jeg bare tråkke på gasspedalen å komme meg avgårde. Det er bare så synd at jeg ikke har noen gasspedal å tråkke i bånn. Forsåvidt ikke no lapp som kan være grei å ha sammen med gasspedalen heller. Det kommer. Hørt det før?

Og selvfølgelig, om du skulle lure: Penger og annen support mottas med gode følelser på 8150.85.66204.

*

- Å? Koster det å lese bloggen din William?
- Nei, ja. Det er med meg som med Radiohead. Du kan velge selv.
- Ok.

Oh yeah, da er livet i Oslo igang. TIRSDAG kjørte mamma meg og en stapp full bil inn til Jutulveien i Oslo - eller, jeg ble kastet av i Drammen og tok toget inn, også ble Marie med til Oslo og hjalp med bæringen. Etter hvert som ting kom seg på plass dro min fortsatt fantastisk snille MOR og like nydelige SØSTER til IKEA og handlet inn noen møbler for meg, så det etter hvert ble riktig så fint i kåken min på Ullevål. Litt stæsj mangler det ennå, men det kommer, det kommer.

Erlend kom på kvelden, Erlend som for øyeblikket er hjemløs, så vi fikk ordnet en madrass og tok en rolig kveld hjemme.

IDAG har jeg hatt første skoledag på BI, journalistikkstudier med økonomi, og det virker veldig veldig ålreit. Gleder meg faktisk en anelse til tiden som kommer, det er virkelig ikke gærnt. Etter skolen gikk jeg bort til VOLDSLØKKA og så storebrødrene spille fotballkamp; mitt fremtidige lag MANGLERUD STAR 2 slo Østlandskameratene hele 5-1. Deretter var det hjem for en grandis, og nå har meg og Erlend gått oss en tur i byen.

Du skjønner altså at jeg har det storfet, og jeg gleder meg til livet i tiggerstaden. I morra kveld er det studentkonsert med POSTGIROBYGGET, om jeg får billett er jeg kin på å ta en tur tror jeg. Hvis ikke er det nok av annet å finne på, jeg er fortsatt ung (og dum).

Følg med på fortsettelsen a! Det blir storstas!

Ojda, dette hørtes jo drastisk ut William.

Joda, men så er det jo sånn at jeg flytter om drøye to uker. Ikke første gangen jeg gjør det, men denne gangen blir det etter all overveid sannsynlighet endelig også. Ullevål er neste stoppested, vis-a-vis stadion, og det skal bli en sann fornøyelse å dra på kamp og se verdens fineste lag knuse både FC Liin og Enga så det synger neste år. Gleder meg faktisk, gjør jeg, men det er litt rart å flytte hjemmefra da, det er det. Det er jo mye bra folk i Bambleland.

Og mens jeg sitter her, og egentlig bør legge meg, så merker jeg at det som trengs nå - det er en liste over alt det jeg har oppnådd i løpet av mine drøyt 20 første år her på kloden. Og det er sørenmeg ikke noen dårlig liste, så mine damer og herrer - her blir den presentert for deg, som en wilfu.blogspot-exclusive!

Jeg har altså rukket å, i tilfeldig rekkefølge: (tilfeldig rekkefølge i forhold til hva, William...?)

- vokse opp på et nydelig sted med en nydelig familie
- bli onkel til tre (og den fjerde er på vei, jeg gleeeder meg!)
- klatre opp Galdhøpiggen, i rekordfart
- synge (alene selvfølgelig, med band) foran flere tusen mennesker
- overnatte ute på savannen i Afrika under åpen himmel - og for en himmel!
- besøkt Hotel Eden Rock i Antibes, den franske riviera
- klatret på taket på Vikingskipet, ikke en, og ikke to - men TRE ganger!
- skutt straffespark på Rune Jarstein
- være forlover for en bestekompis (eller holder på da, i oktober blir det serriøse saker Ørris)
- vært på Coldplay-konsert - og om bare 56 dager er det jammen på'n igjen!
- spilt inn opptil flere filmer. sjekk denne a folkens, det blir råkkenråll
- sett en romferge bli skutt opp
- kysset verdens kanskje beste jente (WILLIAM, det varte i 13 forbaska dager, og det er over nå!! get OVER it!! jaaada, men det var veldig ålreit, og jeg kommer aldri til å glemme de dagene:)
- deltatt i straffespark-konkurranse - og scoret! (i motsetning til straffa mot Rune som endte som ei lumpe på utsida, til stor jubel for et fullsatt Fort Falkum)
- prata i lang tid med en alkoholiker på McDonalds, som mente det uten tvil var Han der oppe som hadde sendt meg dit akkurat den kvelden
- skrevet flere artikler som journalist
- sett Andromeda-galasken gjennom kikkert - og med det blotte øye
- slåss med storebror på julaften
- driti meg ut
- blitt tilgitt - for alltid
- lest en hel Dan Brown-bok på en halv natt
- lest en halv Dan Brown-bok på en hel natt
- sitti oppe en sommernatt sammen med familien og KOST meg
- stått på slalåm midt på sommeren
- bada i det indiske hav
- sett alle 202 episoder av X-Files
- plukket blomster til mamman min (husker du det, mamma? da var jeg liten da...)
- bli kjent med han som sier han er veien, sannheten og livet, og som jeg håper forteller meg enda flere av hemmelighetene sine etter hvert også

...og mye, mye mer. Du skulle bare ha visst...

men,

the BEST is YET to COME!

Jeg tror jeg har nevnt det tidligere. Håper ikke du går lei. Ikke for det, så flink til å sette av tid til deg er jeg ikke. Men jeg ville bare si det - dersom du hadde glemt det, det tror jeg forresten ikke - at du er fantastisk. Når du snakker til meg, hvisker i øret mitt hvor glad du er i meg, så blir jeg litt satt ut, og det er egentlig sånn at jeg ikke veit hva jeg skal si.

Men.

Jeg er glad i deg og. For evig og alltid.