verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Global oppvarming. Global oppvarming.

Jeg smaker på uttrykket, blander det sammen med kvikksølvet som ikke har sett den vakre siden av frysepunktet siden forrige tiår, og kjenner at mixen ikke akkurat smelter på tunga.

Dere som fortsatt mener at vi kan dra på sydentur til Vesterålen om noen få år, har dere i det hele tatt beveget dere ut i frisk luft den siste måneden?

Trodde ikke det, nei. Det er helt drøyt kaldt, nemlig.

Vel, de gode nyhetene er i hvert fall at vi kan fortsette å leve livet uten å bekymre oss for hvor mye verdenshavene kommer til å stige i løpet av det neste århundret.

Dere tok nemlig feil! Det finnes ingen global oppvarming, og det eneste som vil påvirke havet er at vi snart kan gå til Island, eller USA for den saks skyld - fordi hele fordømte Atlanterhavet har fryst til is!

Mildt!?
Okei, jeg overdriver. Og for all del, vi skal ikke være for bråkjekke enda, de har sikkert peiling på det de forsker på, disse forskerne.

Poenget er at det er kaldt for tiden, det er fryktelig kaldt, og selv om jeg ikke er noen fan av offentlig syting merker jeg at jeg er mer klar for vår og sommer enn jeg noen gang tidligere har vært.

I dag droppet jeg stilongsen på skolen, og det er antakeligvis en av de største tabbene jeg har gjort.

Inne gikk det selvsagt greit; vi er kanskje dårlige på infrastruktur og sykefraværet i dette landet, men å fyre opp varmeapparatene har vi fortsatt greie på. Men så fort jeg gikk ut den fancy svingdøra på BI, derimot, forsto jeg at stilongsens dager ennå ikke er talte.

Det sykeste er jo at folk sier det har blitt mildere. Joda, for all del; minus elleve er dritvarmt, det. Trenger ikke noe varmere, ærlig talt, et sted må grensa gå.

Thanks and tactics
Og dermed var sytegrensa nådd for denne gang.

Hadde den grensa gått et annet sted ville jeg gjerne påpekt at Investering og finansiering-faget er et utrolig labert fag, men grensa er altså nådd allerede, så jeg sier ingenting.

I stedet kan jeg peke på mye positivt, som for eksempel at jeg har verdens snilleste familie - med en bror, bolle og bella (de to siste - les: Menika og Isabella) som lar meg bo i leiligheten deres samtidig som de er på flyttefot vekk fra den nevnte leiligheten.

Det er hva jeg vil kalle fine folk.

Dermed går det med slække kvelder, der jeg blant annet observerer at storebror er en meget offensiv pokerspiller som gjerne forteller motspillerne hvilke kort han har på hånd, og lurer på om den taktikken virkelig er den beste.

I og med at han vant den aktuelle turneringen, er den tydeligvis det.