... at nokon ville gidde å bu. Jeg er i alle fall sjokkert

Jeg sitter i en bil på en øde vei midt i ingenmannsland. Belysning på veiene er visst et fremmed begrep, mens radiodekningen begrenser seg til en skurrete versjon av NRK P1.

Det bor folk her. Det bor virkelig folk her.

Sukk!
For bakgrunnens skyld: Jeg hengte meg på fatterns jobbtur til Odda, og gjorde noen sjokkerende oppdagelser underveis.

Frysningene startet å ile gjennom kroppen ikke langt utenfor Skien; jeg kunne ikke fatte og begripe hvordan noen kunne velge å bosette seg så langt ute i ødemarka. Vi snakket type Ulefoss, liksom.

Snart hadde jeg imidlertid innsett at Ulefoss var som verdens navle å regne, sammenlignet med andre steder.

På rekke og rad: Gvarv, Bø (Rebekka, det er ikke meninga å være bitch, men jeg tror ikke jeg flytter til Bø med det første), Seljord, Vinje, og ikke minst alle gudsforlatte steders mor - Haukeligrend.

Haukeligrend.

Stønn!
Jeg mener - hva gjør egentlig folk her når de for eksempel skal handle nye klær? Nå er jeg fullstendig klar over at Oslo ikke akkurat er noen metropol i den store sammenhengen, men her er det ikke bare å gå på Oslo City når det passer seg.

Mulig jeg ikke er helt oppdatert på akkurat dét området, men utvalget i Nærmat begrenser seg fortsatt til - mat? Gjør det ikke?

Jeg fatter og begriper ikke.

Lov meg at den dagen jeg flytter til et sted som Haukeligrend, sier du klart og tydelig ifra til meg at det enten har gått fullstendig i stå for meg, eller jeg har blitt i overkant tøffel.

Greit nok, jeg ser at naturen er finere her enn på Grønland (bydelen altså), men hva har man egentlig hytter til?

Puh!
Nå ligger jeg hotellet i/på Odda og nyter et noe begrenset trådløst nett, etter å ha inntatt et herremåltid på kinesisk restaurant ved hjelp av fatterns lommebok.

Odda er heller ingen asfaltjungel, og det kan vel merkes på trøkket i byen, men jeg kan ikke klage.

En kveld på senga med musikk på øret og pc'n i fanget er alt jeg ber om, så jeg har det jeg trenger.

Også tv, da. Det begrenses forsåvidt til NRK1 og TV2, men håndballkampen er i alle fall i boks.

Deilig.

Category: , | 1 Comment

1 comments to “Der ingen skulle tru...”

  1. Jeg tenker at når du blir tom for ting å skrive om...writers block, er det vel noe som heter? Så finner vi deg inne i en hytte laaaangt inne i skogen hvor du hverken har Internett, Mac Donalds eller mulighet for å kjøpe nye klær. Der fisker du din egen mat og tygger kvae som lørdags godis.For å få inspirasjon til å skrive videre trenger du å å komme i ett med naturen.... Bare vent du ..Haukeligrend neste...og da kommer vi til å kalle deg tøffel fordi det var valget mellom det og gal.. Og jeg har større tro på at du kan bli tøffel enn gal hehe... hyggelig svigerinne du har eller? :)