MENINGER og YTRINGER på denne bloggen representerer PÅ INGEN MÅTE min arbeidsplass; i flere tilfeller EI HELLER meg selv. Se på det som et forsøk på UNDERHOLDENDE SVADA, og INGENTING mer.
DET ER IKKE bare en kommersiell begivenhet når den irske megagruppa U2 nå har sluppet sitt første album på fire år. Det er også et religiøst fenomen. For i likhet med de foregående utgivelsene er «No Line on the Horizon» spekket med kristen teologi i en språkdrakt som selger i millionantall på verdensbasis. Fra et teologisk ståsted kan Bono betraktes som en kristen forkynner, men en prest for flere enn menigheten. Hans rockepoesi formidler religion til sekulariserte horder som sjelden setter sine ben i et gudshus.
Det er likevel ingen organisert religion i tradisjonell forstand av ordet. Bono sanker ikke inn flere medlemmer til kirkesamfunn. Religionen han og U2 iscenesetter i vår tids store katedraler - sportsarenaene - er udogmatisk og konfesjonsløs. Den minner mer om den vage religionsformen Barack Obama appelerte til gjennom presidentvalgkampanjen i USA og den guden han svor sin ed til - en gud som ikke kan avgrenses til én religiøs retning.
Likevel hagler bibelsitatene og lovsangene over publikum på U2-konserter som løfter menneskemasser til ekstase og transcenderer hverdagen deres til en særegen høytid. En stadionkonsert med disse irene tilbyr massesuggererende opplevelsesfellesskap som dyrker kristne forestillinger - for en kveld. U2s multimediashow er scene for en uforpliktende kult. U2-hymnene gir religiøse følelser for et øyeblikk - et flyktig og forbigående øyeblikk.
DEN NYLIG UTGITTE plata befester U2s posisjon som moderne trosformidlere, samtidig som den vitner om tekstskriveren og vokalisten Bono sin egen trosreise. En ring er sluttet: Bono er tilbake der han var ved begynnelsen av karrieren: I den rene lovprisningen.
Platas andre spor, «Magnificent», minner musikalsk om U2s postpunk fra begynnelsen av 1980-tallet. Tekstmessig er den strukturert rundt en tematisk akse som går igjennom hele U2s diskografi: Forholdet mellom et jeg og et du. «I was born to be with you/in this space and time,» bekjenner Bono over et teppe av bunnsolid bass- og trommekomp. At jeg'et ble født for å være sammen med et du, uttrykkes i en selvkontrollert tone. Men hvem er dette du'et? Refrenget gir typisk nok ikke noe klart svar på spørsmålet:
Only love, only love kan leave such a mark Only love, only love can heal such a scar
Det er bare kjærligheten som kan etterlate et sånt merke og helbrede et sånt arr, forsikrer Bono i en nesten svergende tone. Hva kjærligheten refererer til er derimot fortsatt utydelig.
Låtas avsluttende ord gir en sterkere pekepinn: «Justified till we die,» introduserer den klassiske kristne frelsestanken: Mennesker er rettferdiggjort. Gud nevnes ikke eksplisitt, men rettferdiggjørelsen gjelder ifølge vokalstemmen til vi dør. «You and I will magnify», proklamerer Bono i noe som nå har tatt form av en religiøs hymne. For du'et og jeg'et vil ære «The Magnificent» - Det praktfulle. Hva er dette praktfulle? Gud?
DET SPØRSMÅLET FÅR dirre, til plata ruller videre til neste spor: «Moment of Surrender». Her fører jeg'et en dialog med Gud om overgivelsens øyeblikk som erfares «through the stations of the cross»: Korsveien - en kristen meditasjon over Jesu lidelse og død i påsken.
Klassiske U2-låter som «With or Without You» eller «Mysterious Ways» kan utmerket godt gis mening uten noen gudsforestilling, men kan også referere til den kristne Gud som er så tydelig på den siste U2-plata. Kanskje må vi helt tilbake til plata «October» fra 1981 for å finne den samme bekjennelsen. Den åpner med et refreng som ikke etterlater noen tvil:
Gloria...in te domine Gloria...exultate Gloria...Gloria Oh my Lord, yeah, loosen my lips
Refrengets hovedord er hentet fra lovsangsdelen i den kristne høymessen. Musikalsk er låta bygd opp ganske likt som «Magnificent». Også i «Gloria» blir The Edge's korte gitarriff med stor klang fulgt av Bonos proklamatoriske stemme i et høyt leie. Dette gir lytteren en følelse av en vokal som forsøker å løfte seg opp mot det opphøyede. Begge står tilbake som rene bekjennelser og lovsanger. Trommenes raske puls gir en følelse av rastløshet som kjennetegner en undertone i alle Bonos anvendelser av kristen teologi og bibelske metaforer: Her er det en jeg-stemme som leter intenst.
HAN BEKJENNER, men han er også på leting. «But I Still Haven't Found What I'm Looking For» fra 1987 er et eksempel på dette vandringsmotivet. Det uttrykker først en allmenn lengsel, før du'ets identitet åpenbares: Du'et brøt lenkene og bar korset. Det er Jesus. Likevel kulminerer ikke låta i lovsang. Tvert imot gjentas et forbehold mot å hengi seg til ren lovprisning: But I Still Haven't Found What I'm Looking For.
Melodien minner om gospel, men dette er ingen sang om gleden ved å endelig ha funnet Gud. Det er ikke Gud som prises, men selve letingen.
Med «Achtung Baby» (1991) og «Zooropa» (1993) gjenerobrer U2 rockeverdenen med et melankolsk og ironisk preg, blottet for entydige religiøse bekjennelser. Du'et Bono henvender seg til er svikefullt og tiltrekkende på samme tid. I «Mysterious Ways» går religion og erotikk opp i en attraktiv enhet. Bonos bibelmetaforikk skinner stadig igjennom, men tvetydigheten er altoverskyggende og referansene i tekstene er mindre åpenbare enn noen gang. Ambivalensen til kristentroen er så stor at Bono på «The Wanderer» fra 1993 overlater vokalrollen og dialogen med Jesus til en annen rockepilgrim: Johnny Cash. Det er som om Bono ikke engang kan identifisere seg med sin egen åndelige søken.
PÅ PLATA «POP» fra 1997 er Gud simpelthen død: «Wake Up Dead Man», roper en fortvilet vokalstemme som om ropet skal vekke guden opp fra de døde. Men det skjer ikke. Ikke på «Pop». Fire år må til før den bekjennende lovsangen igjen troner over tvilen og melankolien. Hit'en «Beautiful Day» åpner albumet «All That You Can't Leave Behind» (2001) med en allusjon til profeten Jesaja (53,2): «The heart is a bloom, shoots up through the stony ground». Evangelisten Bono gjør comeback. Og med «No Line on the Horizon» har ringen sluttet. Bono er tilbake i lovsangen til den kristne gud - The Magnificent.
Som prest har jeg imidlertid vel så stor sans for Bonos svake tro som den sterke. Den svake fører ham ut på en vandring som en pilegrim hvor hans bruk av teologiske forestillinger og bibelske skriftsteder er mer nyskapende og kreativ. Tvilen etterlater mindre tydelige referanser i Bonos tekster og åpner for rom for flere tolkninger, meningsskapende rom som skråsikkerheten ville ha sperret igjen.
OG DETTE ER DYPT KRISTENT: Du'et som Bono synger til på plate etter plate kan være et menneske eller Gud. Overgangene er glidende, mulighetene mange - og denne utydeligheten er spor av det kristne trosmysteriet: Jesus er mennesket som ble Gud, en person jeg kan si «Du» til. Han er Den storslåtte - The Magnificent. Men han er også mitt medmenneske.
Idet jeg har gått forbi et annet menneske, er det nettopp tvilen i meg som vitner om den dypeste troen. Var det et menneske jeg nettopp møtte eller var det også Gud?
Det er ingen grunn til å utrope et rockeidol som Bono til helgen. Derimot er han en kreativ teolog det er verdt å lytte til for en kirke som er kalt til å kommunisere med sin egen samtid.
Fjerde serierunde er unnagjort, og vi begynner å ane konturene av tabellen. Eller...?
FØRST AV ALT: Beklager til deg som ikke er så fotballinteressert. Det er mye fotball på blogspotten for tida, men så er det jo tross alt tippeligakjør nå, så noe annet kan du vel egentlig ikke regne med...
Men ok, la oss først se på tabellen:
VI LIGGER altså på en veldig god fjerde plass, og må si oss veldig godt fornøyd med åpninga. Etter den stygge starten mot Viking har det bare godt oppover til himmels, selv om seks poeng hjemme mot Blåhvalene og AaFK egentlig ikke er bedre enn det vi må klare for å overleve i Tippeligaen.
Når det gjelder den fantastiske opphentinga mot Aalesund i går viste gutta en moral fra en annen verden, samtidig som det er mye å ta tak i før neste kamp. Forsvarsspillet er fortsatt ikke perfekt (for å si det mildt), og det kommer til å straffe seg til slutt.
Hvor er Marcelo, spør jeg? Er han et nytt bomkjøp? Og hva med Fredrik Semb, når skal han få vise seg fram?
Så lenge vi har verdens beste midtbane og en ungarer på to meter framme har det gått bra foreløpig - men nå må vi skjerpe bakover. Ok, gutta?
HVOR VAR VI? Jo, denne tabellen... Rosenborg er på topp, og der kommer de til å holde seg. Seriegullet er avgjort allerede, og det er greit. Rosenborg hører hjemme på topp, det er sånn det er. Resten av medaljene er det imidlertid helt åpent om.
Molde er på andre, men de kommer til å havne lengre nede. Etter første runde prøvde jeg å få tak i Vegard Forren for jobben min, og en av tingene jeg ville snakke med han om var mulighetene for en fantastisk serieåpning for Molde. Jeg visste nemlig at de hadde forholdsvis enkel motstand de første kampene, og det kunne fort bli tolv poeng i rosenes by etter fire kamper.
Nå ble det «bare» ti, etter uavgjortkampen mot Sandefjord i går, men poenget er fortsatt der: Molde har åpnet forrykende, men nå venter hardere motstand. Allerede til søndag møter de Stabæk i bortekamp, og der kan fort årets første tap komme.
OG APROPO Stabæk; de kan være på gang. Borteseieren mot Fredrikstad idag viser at vi var svært gode som klarte 3-3 i gymsalen, og klysene fra Bærum kan fort havne på medaljeplass ganske snart faktisk.
Også virker Tromsø bra, to sterke borteseiere mot Kvalmerenga og Brann er ikke verst. «Gutan» kan absolutt ta sin andre medalje på rad, den som lever får se...
Tingen er at jeg ikke ser hvem som kan utfordre dem akkurat nå, så lenge både Viking, Enga, LSK og Brann spiller som damelaget til Mjøndalen SK. Ellerno...
Hva så med verdens fineste lag, laget i sort og hvitt, laget i hjertet mitt?
Vi har, som sagt, åpnet veldig, veldig bra, med syv poeng på fire kamper. Til helga er det Rosenborg borte, og sannsynligvis går vi på et tap der. Braktap også, tilogmed, jeg blir iallefall ikke veldig overrasket om så skjer.
Men det er ikke noen krise. Moralen hos gutta virker drøyt fin, det ser ut som de har det bra sammen, og når Alex Valencia og Simen Brenne nå nærmer seg gamle høyder (Valencia ble kåret til årets spiller av VG i 2005, visste du det eller?) kan ting virkelig bli gøy.
Troa blir større og større på at Tippeligaen 2009 kan spilles uten at nedrykksspøkelset truer så veldig, men det er samtidig veldig tidlig å si. Nå er det uansett Rosenborg på Lerkendal på søndag, og får vi poeng der hører du et hjertelig halleluja og amen hos broder Fuglset ass.
VI BEVEGER OSS til nedrykkskampen, og jeg sier bare: Stakkars, stakkars drammensvennene mine. Godset har åpnet horribelt, og dette bærer bare en vei.
På kampene mot Start, Fredrikstad, Molde og Bodø/Glimt har de klart å kapre hele ett poeng, og det er - mildest sagt - altfor lite. Og ikke bare det: Lagene på plassene over er altså Brann, Lillestrøm og Vålerenga, og jeg har fortsatt ingen som helst tro på at noen av dem kommer til å rykke ned.
Dermed ser alt stygt ut for Vrakgodset, som møter Lyn hjemme på søndag. ALT ANNET enn tre poeng der vil bety fullstendig krise i Drammen, en krise som uansett ender med nedrykk til Adecco. Så kan de prise seg lykkelig over at det aldri har vært så enkelt å rykke opp igjen som nå.
DET HÅTTESTE nedrykkstipset akkurat nå er at Godset og Bodø/Glimt rykker ned, mens Start eller Sandefjord ender på kvalik og overlever greit der. Nå er det litt verre med kvalik, i og med at det er fire lag i kvaliken istedet for to, men det bør gå greit. I øyeblikket ligger Skeid og Nybergsund an til direkte opprykk, for å si det sånn, og det sier strengt tatt sitt.
En ting er iallefall sikkert: de neste helgene blir veldig, veldig spennende... Helt til slutt får du Liams tippetips før 5. serierunde. Følger du dette, er du garantert noen rette tippetegn på søndagstippinga, for å si det sånn...
Tromsø - Lillestrøm: U. Lillestrøm er desperate etter poeng, og gir et bra hjemmelag kamp til døra. Aalesund - Start: H. AaFK med Rekdal er bra, mens Start går på en smell nå etter RBK-kampen, som de tapte etter å ha vært best. Rosenborg - Odd Grenland: H. Dessverre, verdens fineste lag får det vanskelig her. Er ikke 100% sikker denne her, og hjertet protesterer, men Liam er i det realistiske modet i kveld. Sandefjord - Bodø/Glimt: H. (Værsåsnill, la møkkalaget fra Bodø rykke ned - jo før, jo bedre...!) Stabæk - Molde: H. Som sagt: Nå går Molde på en smell. Strømsgodset - Lyn: B. Lyn er bra borte, og Godset er elendige. Helgas sikreste. Vålerenga - Brann: U. To drittlag spiller drittfotball. 0-0 eller 1-1. Lett. Viking - Fredrikstad: H. Viking slår tilbake etter noen elendige kamper.
...det kan jo strengt tatt ikke jeg vite, om morgendagen dør eller ikke. Men det ser lovende ut iallefall.
Aalesund i morra, Fort Skagerak klokka 18. Selv om jeg fortsatt er hjemme får jeg ikke dratt på kamp, på grunn av filmprosjekt med Magzemann, men det hindrer meg ikke i å være engasjert.
Aalesund, ja. Kjetil Rekdals menn. Det bør være tre poeng, skal vi overleve Tippeligaen i år er det nemlig i disse kampene trepoengerne må sikres. Men AaFK har begynt altfor bra syns jeg, med fem poeng på tre kamper mot Tromsø, Vålerenga og Lillestrøm. Men det må jo stoppe en gang, og ingenting ville vært bedre enn om første tap kom for verdens fineste lag på verdens fineste fotballstadion.
Jeg kommer altså ikke til å se kampen, så dersom du har lyst må du gjerne sende meg oppdateringsmeldinger for hvert minutt til +47 99365713. Det beste er egentlig om du drar på stadion selv, og sponser klubben i ditt hjerte med noen kroner i klubbkassa. Mm.
Påske Det har vært påske, og jeg har storkost meg hjemme i Bamble. 16 episoder av Himmelblå er sett sammen med storesøster og lillebror, og hadde du sagt til meg for fem dager siden at jeg skulle bli hekta på Himmelblå hadde jeg ledd trynet ditt i senk. Men hekta er jeg, og det er fullstendig katastrofe at det er så lenge til sesong 3.
«Folk sier at jeg har gjort en så bra jobb. "Gratulerer, Thomas," sier de, "du er flink!" Men min jobb er ikke så veldig mye å skryte av. Min jobb tar 40 sekunder - ett minutt, på en god dag.»
Thomas Åleskjær, pastor i Citykirken OKS, om det å få barn.
...og Nannskog er ei klyse! Oh-oh-oh-oh Nannskog er ei klyse!
Jepp. Kamp på Telenor Gymsal idag, og for en kamp det ble. Jeg skal innrømme at hvis noen fortalte meg før matchen at Daniel Nannskog ville score hattrick hadde jeg ikke hatt særlig store forhåpninger om et fint resultat, men vi fikk med oss ett poeng, og fortjente egentlig alle tre.
3-3 ble det altså, og jeg er fornøyd. Selv om det er bittert å miste seieren når vi leder både 2-0 og 3-1. Men borte mot seriemesteren er borte mot seriemesteren, og det kan bli et viktig poeng etter hvert som sesongen fortsetter, og vi sannsynligvis må kjempe om å unngå nedrykk.
Samtidig spiller vi så bra idag at jeg blir mer og mer optimist med tanke på resten av sesongen. Det ene poenget er, som sagt, ikke ufortjent, selv om det skal innrømmes av Stabæk var nærmere 4-3 mot slutten enn vi var det.
VI HAR PETER KOVACS! VI HAR PETER KOVACS!! VI HAR PETER KOVACS PÅ VÅRT LAAAAG...
Dissing av Telenor «Arena» Hva er greia med å spille fotball inne? Det er greit når vi snakker Manglerud/Stars tredjelag i åttende divisjon, eller Alta, som tross alt spiller om vinteren hele året. Men i Oslo?? En seriemester spiller inne?? Det er en tragedie for fotballen.
Og ikke bare det, men hele opplegget er sjanseløst. Vi måtte gå flere kilometer fra bilen og bort til «stadion», og bortelagets supportere (verdens fineste supportere) måtte vente i en laaang kø foran en innleid svart boks fra et byggefirma med en billettluke for å få tak i de uhorvelig dyre billettene.
Og ikke nok med det, de har en gjeng med blærete, sossete supportere også. Etter kampen ropte noen av dem over til oss, og dissa oss tydeligvis fordi vi ikke vant. Det endte med at de viste oss fingeren. Det er utrolig hva en «hvor mange seiere i år har dere egentlig???»-kommentar kan gjøre med de pappadaltene. Og hvor bra er det egentlig å være fornøyd med uavgjort hjemme mot et nyopprykka lag for seriemesterne fra i fjor? Latterlig...
Kort oppsummert: * Kovacs puttet to idag, veldig bra og viktig for han - at han viser at vi har en bra spiss på topp som kan score mål. * Brenne scoret sitt første, det er også veldig, veldig bra. * På tross av tre innslupne syns jeg både forsvar og keeper er bra idag. Fevang er konge i lufta, men noe glipper på 3-3-utligningen. * Alle de tre nyopprykkede lagene har gjort det forholdsvis bra så langt, og det kan bli tøft hvis det fortsetter sånn. Start har fem poeng, Sandefjord har fire (i likhet med oss) - mens Strømsgodset har gjort som forventet, og ligger helt i bunn med et enslig poeng. Sammen med Bodø/Glimt, takk Gud. * Molde topper med full pott etter tre kamper, og kan fort ta sin fjerde seier i neste kamp. Men de har spilt mot middelmådige lag hele tida, og jeg tror de får smake på hverdagen etter hvert. * Mandag 2. påskedag har vi sjansen til å gi Aalesund sitt første tap. Klarer vi det kan vi være svært fornøyd med serieåpningen - men vi tar ingenting for gitt, gjør vi?
Og nevnte jeg det? Daniel Nannskog er en klyse. Førsteinntrykket sier iallefall så.
Du skjønner, etter siste postpublisering sjekka jeg StatCounteren min, for å se hvem av dere snille mennesker som egentlig er inne på bloggen. Og hva ser jeg der?
Joda, at fra fredag klokka halv åtte om kvelden til ti på halv elleve samme kveld, altså på under tre timer, hadde jeg 37 treff fra en amerikansk server - 26 fra Tampa, Florida og 11 fra New York. Og siden jeg ikke kjenner så voldsomt mange i verken Tampa eller New York, betyr det bare én ting:
CIA/FBI/MI6/MOSSAD ER PÅ SPORET AV MEG!!!
Therefore, even though I have the right to remain silent, I want to declare this, before those bastards gets my ass:
1) I have never, NEVER, been involved in any attempts of terror attacks on the United States in my whole life. 2) I have never, NEVER, uploaded any music or movie to The Pirate Bay. 3) I think americans are good-looking. 4) I think both George W. Bush and Barack Hussein Obama are two good fellas, and I will gladly invite them for a drink in my appartment whenever I get the chance. 5) I'm not paranoid. Not at all.
Og at 2.205.36.72.static.reverse.ltdomains.com sto for alle treffene fra New York skal du bare drite i. Det har ingenting å si, og dessuten sto det ingenting om det i Tampa-treffene.
Ha en fin helg videre, a. I morra skal Stabæk gruses sorte og hvite!
Okei, det er mange fine soundtracks. Lord of the Rings, The Gladiator, Blood Diamond, The Insider og The Da Vinci Code, bare for å nevne noen eksepsjonelle.
Men ikke kom å si at du ikke blir nostalgisk av å høre denne her, a. Den er jo helt nydelig.
Pelle blir forresten tysk seriemester med Hoffenheim nå, men han glemmer aldri at det startet på gamle Fort Falkum. Vi glemmer ham aldri vi heller, forresten.
På søndag er det Stabæk på Telenor Arena som gjelder. Jeg har tilogmed fått med meg en bergenser som har gitt opp laget sitt på kampen, men jeg er usikker på hvordan det går for vår del. Har hele tida hatt en følelse av at vi kan klare uavgjort, men denne nyheten var ingen godnyhet.
Heldigvis har vi en god midtbane, med bådde Simen, Magnus, Håvard og Morten som alternativer, men at Tommy er skadet er virkelig en nedtur. Alt annet enn null poeng vil derfor ses på som en seier på søndag, og gutta skal iallefall ikke bli svikta av bortefansen.
Telenor Arena klokka 18.00 på søndag, bli med a, for søren!
