verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

- Våkne opp ved at fuglene synger og sola skinner inn på rommet mitt.
- Mammas sjokoladekake.
- Hyggelige/positive brev i posten.
- Glemme mobilen en hel dag for så å se at det ikke er et eneste ubesvart anrop eller melding mottatt.
- Få nattamelding av noen™ jeg er glad i.
- En bra macgyver-episode.
- Den første blåveisen om våren.
- Det første jordbæret om sommeren.
- Lørdager.
- Kommentarer på bloggen.
- Lese en god bok eller se en god film, og få vite at det finnes en enda bedre oppfølger.
- Gå en tur i en grønn skog og bli påminna at det Gud har skapt er - vakkert!
- Glede seg til framtida.

Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.
Matt. 7,13-14.

Vi kristne er utrolig flinke til å være pessimister. Mange av oss har nemlig den innebygde, vedtatte sannheten at det kan aldri bli noen kjempevekkelse, Jesus selv sier jo at det ikke er mange som finner den veien som fører til livet med han. I samme slengen greier vi å bli litt stolte over oss selv og, for da er jo vi noen av de få som faktisk har klart greia. Å finne den rette veien, den trange, den som få finner.

Men hva mener egentlig Jesusen min? Jeg har prata en del både med ma og pa og storesøster om det, og vi er like enige alle fire. Veien til himmelen er nemlig drit trang, alt for trang, og få er de som klarer å gå den veien. Nærmere bestemt - ingen. Vi kødder det til på en måte alle sammen, så vi bommer på veien. Men så har vennen min gjort det sånn da, at man trenger ikke gå den trange veien for å komme fram. Det er en annen vei. Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Pappaen uten meg.

Og vet du hva det betyr? At alle vennene dine kan få møte Jesus. At hele skolen din kan møte Jesus, at hele hjemstedet ditt kan møte Jesus. Jeg har ikke hatt troa på det på lenge. Men fy...ting kan skje!

Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den. - Matt. 7,14.

Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud. - Luk. 18,27.

Amen og rokkelujah!

Bare så det er sagt, jess, jeg har en kjip periode nå, så når du leser bloggen min kommer den til å være prega av det. Livet går videre med både opp- og nedturer, det er i alle fall sikkert, og akkurat nå går det full fart nedover. Jaja.

Come, come lay your weary head be still my friend
Come, rise I'll place my sword upon your shoulder
Come, come lay your faithful head, be still my friend
Come rise with me

Det er bare en sang, av Delirious? selvfølgelig, som er så fantastisk bra. When All Around Has Fallen. Når alt raser sammen rundt meg, så er det sinnsykt digg å vite at uansett er det en som er med meg. Når jeg tryner, så reiser han meg opp høyere enn det jeg noengang har vært før. Du burde ta deg en prat med han, du og.

Neste stopp blir nok forresten Oslo. Det er høyest uoffisielt, ikke avklart, ikke ferdig tenkt over - men jeg blir mer og mer sikker på at jeg bor i Oslo fra og med høsten. Bibelskolen på Filla er planen. Det blir ikke bare kult å dra fra det stedet her, bra sted er det, men jeg tror det er best både for meg og omgivelsene mine at jeg drar. Så da vet du det. Om du vil slå følge er det bare å henge seg på, jeg vet i alle fall at jeg gleder meg til et bra år. Og hvis du veldig, veldig tilfeldigvis skulle kikke innom bloggen min, og lurer på om du vurderer det samme - bibelskolen på Filla - så er det i hvert fall bare å si ifra. Kjenner ingen der nemlig, og jeg kunne godt tenke meg å kjenne noen der før jeg starta. Men noe must er det ikke.

Jess. Nei. Hodet mitt er ikke helt på riktig plass enda, det finnes ting jeg ikke har klart å komme helt over enda. Men vet ikke jeg - Pappan min der oppe sier at ting ordner seg, og jeg føler at han pleier å ha mye rett. Så jeg får vel bare stole på hva han sier. Jada, jada, klisje, jeg vet det, men hva så? Det stemmer likevel...

De nærmeste timene kommer jeg til å:
- sitte mye på rommet og høre nydelig musikk
- spise en god middag som mamman min lager
- ta meg en sigg eller to
- prøve å slappe av, selv om akkurat det virker drit vanskelig
- se frem til å få FBO's søknadsskjema i posten
- tenke på en helt spesiell person
- ikke ta noen som helst kontakt med den samme personen, fordi da blir jeg bare ødelagt inni meg
- prøve å roe ned de som trodde jeg skulle ta meg en røyk...slapp av, det var en kødd...

Da min gode kollega Ida, som nærmer seg 40 med stormskritt og er nybakt bestemor, hørte at jeg blei dumpa, fikk jeg heldigvis godbeskjeden om at "om jeg fortsatt er singel når jeg er 30, kan jeg få henne." Det er godt det finnes mennesker som trøster i disse dager, altså, William takker og bukker.

Nei, sorry Ida, men håper ikke det blir oss to jeg...

Du

som vant hjertet til en gutt som ikke hadde gitt det til noen andre før. Du var helt fantastisk, det gikk ikke an å se på deg uten at hjertet begynte å dundre helt vilt. Men det var ikke noe problem, for du begynte visst å få visse følelser du og. Og før gutten i historien visste ordet av det, så hadde han verdens beste kjæreste.

Og gjett om han var takknemlig. Han ga kanskje ikke alltid uttrykk for det, men inni seg skjønte han ikke helt hvor heldig han var. Han slutta aldri å forundre seg over at han fikk være sammen med drømmejenta. Han drømte om henne om natta, han drømte om henne om dagen også for den saks skyld. Når han var sammen med henne smilte han inni seg, fordi det bare var så utrolig delig. Skulle ønske han smilte på utsida også.

Han skjønte henne ikke alltid, hun var ofte vanskelig å forstå. Men det var noe av det som var så fascinerende med henne. Hun sluttet aldri å overraske, han oppdaget nye ting ved henne. Noen ganger trodde han at han var lei av alt, men da gikk det ikke lange tida før han innså hvor glad i og avhengig han var av henne. Skulle ønske hun skjønte det.

De krangla en del, ja de gjorde det. Han hata når det skjedde, samtidig som han mente det var en naturlig del av et forhold. Når de krangla følte han at han hadde en som hørte på han, en som kunne hjelpe han med å få ut frustrasjon, en som var glad i ham selv om han hadde såret henne. Skulle ønske han hadde henne ved siden av seg nå.

Så tok det slutt. Plutselig. Han skjønte ikke helt hva som skjedde, før han plutseig sto der - aleine. Alt som var igjen var bare masse tårer. Tårer fordi han skjønte hva han hadde gjort - eller ikke gjort, tårer fordi en drømmeframtid plutselig ikke var noen drømmeframtid lenger. Tårer som sa kom tilbake. Skulle ønske hun gjorde det.

Jeg er så sinnsykt glad i deg Helene, uansett hva som skjer tida framover håper jeg du ikke glemmer det. Håper du får slappa av, tenkt gjennom ting, i alle fall at du er sikker på at det du gjør til slutt er riktig. Du fortjener det beste, hva det beste er kan jeg ikke si deg, men du fortjener det i alle fall. Du er rett og slett fantastisk. En stor klem til deg, håper du tilgir at den blir litt våt pga tårene som følger med.

Jess... Lenge siden jeg har blogga nå, vet det, dagboka har tatt seg sommerferie nemlig, tidlig på året er det, men den følte likevel kallet til en sommerferie. Men den kommer tilbake, believe me!

En annen grunn til dårlig oppdatering er at det skjer saker og ting i Williams liv også. Faktisk. Har vært en innholdsrik uke, alt fra omgangssyke med x antall brekninger og oppkast, til at jenta har slått opp. Kjipt, men sant. Jeg klamrer meg fast til håpet om at noen™ finner ut at det noen™ gjorde kanskje kunne vært unngått. Så det får bære eller briste, som bestemor kanskje ville sagt.

Jess. Det er bedre å ha elsket og ha tapt, enn ikke å ha elsket i det hele tatt. En glup mann sa det en gang, og det støttes fullt ut av undertegnede. Godt det finnes så mange glupe mennesker som sier så mye glupt, skulle gitt mye for å være en av dem. :)

Ellers så kan jeg bare si at i den nærmeste fremtid
- kommer jeg til å jobbe i barnehage minst to dager denne uka her
- kommer jeg ikke til å begå selvmord
- håper jeg at jeg ikke trenger til å være singel
- komemr jeg til å drikke cola
- men jeg kommer nok til å riste kullsyra ut av colaen, vet ikke hvorfor, men har virkelig fått sansen for det

Råkk!

Dagboka vil ikke en gang nevne hva den har sett i løpet av denne dagen. Tror nok at dagbokas egen ungdomspastor og søster vet hva det dreier seg om, mer trenger ikke godtfolket å vite. Det får forbli et mysterium for omverdenen.

Trenger du en god latter, blandet med gode debattinnlegg og usmakelige meninger, besøk forumet på Jesusonline.no. Det er jammen flaut å kalle seg kristen dagbok, men heldigvis finnes det mennesker som makter å svare på enkelte hårreisende ytringer og fordømmelser. Dagboka beklager bare at det å diskutere på forum ikke er dens beste egenskap, den får nemlig aldri frem poenget, men det er gøy å lese likevel.

I morgen er det Vrådal som står for tur, det skal bli hevvy og slitsomt. Fyldig referat leser du i søndagens - ja, du gjettet riktig - dagbok!