verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Etter noen uheldige inntrykk fra tidligere år, med gjerne mye regn og gråvær, har juni vist seg fra sin beste side så langt:

Idag har jeg vært i Frognerparken, først med mange snille mennesker fra Filadelfia, før jeg og min kjære joinet Pål, Megs, Christian, Menika, Chris & Joachim, og vi spilte fotball og badmington og koste oss og drakk brus og nøt det utrolig deilige sommerværet. Vi var i Frognerparken til nærmere halv åtte, og som om ikke det var nok vant jeg sekshundreogfemti 'sjetonger' i poker på kvelden. Moises, Ørjan og Sara: meg og Michael er for gode for dere, det er nesten bare å innse det.

I tillegg startet jeg juni med å være ferdig med alt som er av eksamener, på lørdag var det min siste dag på Rema 1000, jeg har skrevet TO artikler for Sorthvit, og idag fikk jeg vitnemålet for året på FBO. Sola smiler, det gjør både jeg og livet også.

Også koser Marie seg i Hellas, pappa drar på rundreise i USA i morgen, og til og med lillebror har oppdatert blogg. Hvem skulle trodd? Det eneste innslaget av negativitet må være det at jeg kommer til å savne Oslo mer enn nødvendig når jeg flytter hjem. Men bevares, Bamble er ikke noe dårlig sted om sommeren, og det er bare å komme på besøk om du er keen. Du er herved invitert.

Fifteen men on a dead man's chest
Yo ho ho and a bottle of rum

Noe av det kjipe med å dra på Deichmann for å låne nynorsk ordliste for eksamen er at man finner så mye annet spennende man vil låne med seg. Og man låner det selvsagt med seg, og da blir det med ett mye vanskeligere å lese til eksamen, noe man virkelig må gjøre.

Eksamen ass, det er noe skikkelig drit. Norsk på tirsdag, aktivitetslære på onsdag og nynorsk på torsdag. Eller nynorsk på tirsdag og norsk på torsdag, det er jeg sannelig ikke sikker på, men det spiller vel egentlig ikke så stor rolle. Om jeg har lest, spør du? Vel, jeg har fått de fleste bøkene jeg trenger nå, så jeg er jo på god vei. Og til helga er det jo helg, så forhåpentligvis blir det litt lesing da. Det var disse andre bøkene da, som lokker litt, i tillegg til fest på lørdag og Pirates på søndag - men heldigvis har jeg Michael og Madeleine, som skal lese med meg. Michael fordi han skal ha norskeksamen selv, Madeleine fordi...ja...det kan du si. Hun liker å leke lærer tror jeg.

Men så nærmer det seg sommer, som kjent, og det blir bra, jeg skriver det vel egentlig hver eneste gang jeg blogger, som forsåvidt ikke er så veldig ofte, ikke det at alle bryr seg om akkurat det - men jeg gleder meg virkelig til sommeren. Da blir det hengekøye. Howdy, du er med på hengekøyemaraton? Fint. Da er vi to.

Så fint.

(Flere enn meg som hater at meg så alt for ofte blir til emg, også må man drive å rette på det hele tida? Forbaska irriterende...)

Denne testen hos Illustrert Vitenskap påstår at IQ'en min er på 129, som er bedre enn 97% av befolkningen.

Tatt i betraktning av at grensa for å være medlem av Mensa er på 131, den samme poengsummen som Andreas i klassen fikk på sin test, er det enormt skuffende.

Klokka er to om natta, jeg sitter og hører 'happy ending' av Mika, også sitter jeg og tenker da. Som vanlig.

På skolen for tida har vi om livsvisjon. Heite, det høres hevvy ut, og det er ikke så hevvy som det høres hevvy ut, men det er forsåvidt veldig spennende. Og siden jeg allerede er så forbaska sentimental, så tenker jeg at jeg har lyst til å leve, liksom. "Life is for living, we all know, and I don't want to live it alone", synger Coldplay, og jeg er tilbøyelig til å være kjempeenig med dem. Jeg vet ikke helt hva livsvisjonen min er, men jeg skal iallefall leve dette livet jeg har fått. Og jeg skal leve for noe mer enn meg selv. Du veit:

And all Your children will stretch out their hands
And pick up the crippled man
Father, we will lead them home

Så seriøst sentimental du er, William...

PS: Det er lenge til jeg er så sippete igjen - lover!
PPS: Imorra eller på mandag får jeg ny PC!
PPPS: Bare halvannet døgn igjen til vi får våre første tre poeng!
PPPPS: Jeg vil gjerne hilse til mamma'n min...
PPPPPS: Father, we will lead them home...

Først av alt: Odd Grenland, her er jeg. Svaret på deres bekymringer. Greit nok, dere har Fredrik på topp som viser at han vet råd, men han kunne da trenge en makker der oppe. Da snakker jeg ikke om Zbynek Pospech, nei, jeg gjør ikke det, jeg snakker om meg selv. Jeg stiller mine tjenester til disposisjon f.o.m. sommeren, det er bare å ta kontakt på telefon, nummer finner dere i telefonkatalogen. Etter tre kamper og null poeng er det pokkermeg nødvendig å gjøre noen genistreker.

Null penger ja, det er faktisk ganske sant. Kontoen sier iallefall så godt som null kroner, men så er månedsleia for mai betalt, og en liten (ja, liten, men mer enn ingenting) lønning kommer til fredagen, så jeg overlever nok. Eventuelt tar vi tiggere imot alle gaver med takk, du finner meg sannsynligvis utenfor Narvesen på Karl Johan sammen med gutta.

Null jobb er også en sannhet med modifikasjoner. Noen iallefall. Imorra leverer jeg oppsigelsen på O store Rema 1000 Ryen, og fra 1. juni er jeg arbeidsløs. Fri og frank. Og jeg gleder meg. Det har vært en veldig grei jobb, det er ikke det, men det er engang sånn at lille William liker veldig mye bedre å ha et liv istedetfor ha et liv på Rema. Så en måned igjen nå, så ser jeg forhåpentligvis trynet mitt andre steder enn Rema. Du også. Ser trynet mitt, altså.

Velvel. Du er orientert.
TIRSDAG jobb, ONSDAG fotball, TORSDAG jobb, FREDAG filla, LØRDAG jobb, SØNDAG tippeligarunde - så veit du hva jeg driver med denne uka også.