Det er lenge siden jeg har vært så nervøs som jeg var i natt. Like etter det forrige blogginnlegget, eller i alle fall da jeg la meg på sofaen i klasserommet for å sove, som forresten var ganske lyst fordi noen scenelys som jeg ikke ville kødde for mye med sto på - da kom det en alkis med verdens desidert ondeste stemme og banket på ruta og prøvde å åpne døra. Ikke bare en gang, han banket, han ropte til meg (fortsatt med verdens ondeste stemme), og jeg så for meg øksemord og alt som grusomt er.
Jeg fikk da sove tilslutt, og da jeg våknet i åttetida var han der enda, sammen med en annen. De hadde visst lagt seg ned et lite stykke unna, men jeg hørte dem enda, og jeg skal vel ikke skryte på meg annet enn at jeg gikk rimelig kjapt ut fra døra og bort mot banen. Det høres kanskje ikke så sykt ut, men jeg var pissnervøs. Men her er jeg enda, så slapp av a, showet er ikke over enda.
Jo, det skal jeg si deg, nå sitter jeg i klasserommet på skolen, klokka er ti på to om natta, og nå skal jeg snart slenge med ned på sofaen for å sove. Saken er nemlig den at jeg har vært i Drammen i kveld, og etter diverse kluss med enkelte porter som låser tilfeldige biler inne i en grotte, så rakk jeg bare det toget som kom til Oslo etter at siste T-bane til Ryen gikk.
Men for all del, jeg har det veldig fint jeg, livet smiler og det er bare en måned til jul.
Den siste helgen i oktober arrangerte Filadelifia PBU-konferansen, hvilket innebar at William var på en rekke møter og seminarer, han hadde besøk av Jostein, noe som var forferdelig koselig, han var assistenten til Øystein Gjerme, han traff mye bra folk fra Bamble, men han fikk heller ikke sove så lenge han ville om morgenen. Men likevel - dette var gøy, og jeg gleder meg faktisk allerede til neste års konferanse.
MANDAG var det opp og være på jobb klokka 8, der man ryddet i Remabutikken frem til klokken 21.30, altså 13 1/2 time. Skal innrømme at ryggen var glad for å kunne sovne på sofaen da jeg kom hjem, og den fikk faktisk slappet av helt til klokken ble 10 neste morgen, TIRSDAG, da det var jobb igjen, denne gangen til 23.30. Og selv om det var slitsomt denne dagen også, så er det deilig å vite at det snart kommer litt sårt trengte penger inn på konto. Smådigg.
ONSDAG hadde jeg kjempekjempekjempelyst til å sove lenge, men siden vi skulle på tur med skolen ble det lite tid til det. Kvart på åtte satt jeg i bussen utenfor Edderkoppen, klar for å kjøre til Hjartdal. Vi kom da frem til slutt, og etter 6 kilometer med oppoverbakker og småfete svinger, så var det i alle fall ingen tvil om at Hjartdal er et sted der det er mye snø. Såpass mye snø at meg og Christoffer i klassen fant oss et akebrett og akte de seks kilometerne ned til Nærmat for å kjøpe litt å drekka på og en kortstokk. Det vi ikke tenkte på var at tilbakeveien besto av seks kilometer oppoverbakke, og det er som kjent ikke like digg å ake seks kilometer oppover enn hva det er å ake dem nedover. Etter en del trasking og "snarvei" gjennom en endeløs skog, pluss et nytt stort hull i buksa, var vi fremme, og resten av dagen besto av soaking (som betyr å slappe av og gjerne sove :) sammen med klassen.
TORSDAG hadde mye av de samme ingrediensene, det ble mye kortspill og uno, og ting man generelt gjør på hyttetur. Også litt undervisning og stæsj da, det er jo tross alt en bibelskole.
FREDAG var det som så altfor ofte den siste uka opp tidlig, og idag vasket vi før vi tok bussen hjem. Jeg ble kvalm, men jeg overlevde jammenmeg det og. Vel hjemme fikk jeg slappa av en drøy time med PC'n før det var jobb igjen, denne gangen bare knappe fem timer, men jeg gleder meg som et barn på julaften til å få lønning.
Og planene fremover? Vel, i morgen er det jobb igjen, fra 10 til 20, før jeg tror jeg tar bussen hjem en liten tur, selv om det innebærer at jeg ikke er i Oslo på verdens kuleste 9-åringers bursdag. Må få tatt en tur innom dem i løpet av uka. Onsdag er det Alle-mot-en-audiotion, Pablo Diablo skal faktisk på audition i morgen, det blir råkkenråll. Også er det hyttetur til helga, samme helg som jeg har bursdag, satser på et lite koselig selskap sammen med familie og kjæreste på søndag forekspempel? Kult ord. Forekspempel.
Livet er herlig. We might as well be strangers.