verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

2011. Det høres rart ut.

Partallsår er ikke så vanskelige å venne seg til. 2010 føltes ut som vi hadde vært i lenge da det ble 1. januar. Men 2011? Nei, det er ikke 2011 ennå. Snart, men ikke ennå.

It's a new year, I'm glad to be here, it's a fresh spring so let's sing

Men jo, det er visst et nytt år. På tide å se framover.

2010 var full av oppturer, og ikke så mange nedturer. Kanskje det var noen av de også, men jeg er ikke så flink til å huske nedturene. Oppturene inspirerer. Nedturene glemmes.

In 2080 I'll surely be dead, so don't look ahead, ever look ahead

Jeg er kanskje død i 2080, men jeg ser gjerne framover likevel.

Ser fram til 19. januar, når jeg setter meg på flyet med lillebror til London, videre til Qatar, og via Johannesburg til Cape Town. Være forlover for storebror, delta i drømmebryllupet på en vingård i Cape-provinsen, og nyte 35 varme på en brennende het sandstrand på Clifton Beach.

Ser fram til å erobrere flere og flere og større og større scener med bandet. Om det ikke blir O2 Arena sommeren 2011, så blir det i hvert fall noen gode gigs.

Ser fram til å bli kjent med nye mennesker, og enda bedre kjent med de jeg allerede kjenner.

It's a new year, I'm glad to be here, it's a fresh spring so let's sing



PS. Det kommer årsoppsummering for 2010 også. Snart.