verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Why not have a bottle of champagne as the world as we know it comes to an end?

Mens resten av verden feirer påske, driver - som de fleste vel har fått med seg - noen entusiastiske forskere og gjenskaper Big Bang noen kilometer under bakken i Sveits.

Kvarker, gluoner, protoner
Tidligere har noen ment at dette betyr at jorden ender opp i et stort, svart hull, og onkel Liam har så visst også blogget om temaet tidligere.

Null stress, svarer imidlertid forskerne, som prøver å berolige deg med dette fullt forståelige sitatet:

Vi kan derimot bekrefte at svarte hull kan oppstå som en følge av maskinen, men hvis disse hullene kan bli laget av kolliderende kvarker og gluoner inni protonene, vil det også være mulig å bryte dette ned igjen.

Anyways, alt dette er fint og flott. Jeg liker initiativet. Men som overskriften hinter til - er det flere enn meg som blir bekymret når VG publiserer dette bildet?

Boom
Jeg mener; alkohol og Big Bang-maskiner er sjeldent noen god kombinasjon.

Det er jo ikke vanskelig å se for seg at en av disse gutta i hvit jakke får seg et par edle dråper for mye, finner ut at han vil skrive historie, og tukler litt med partikkelakseleratoren sånn at hele verden går i lufta.

Nå er det selvsagt ingenting som er så galt at det ikke er godt for noe, og jeg hadde ikke grått mange tårene om Brann Stadion forsvant ned eventhorisonten i det svarte hullet for godt, men jeg vil helst slippe å se at makkverket drar med seg feiende flotte Skagerak Arena i samme slengen.

I så fall skal noen saksøkes så fort som overhodet mulig.

God påske, så lenge den varer.

Leiligheten min, eller kåken, som jeg helst omtaler den som, består av 35 velomtenkte kvadratmeter. Det passer selvfølgelig ypperlig for en 22 år gammel singel student, men det hele blir naturligvis litt mer spennende når man får besøk.

Lørdag trappet Monica, Kjetil, Ingvild, Lisa, lillebror Fylly aka Preben og lille Sara Lovise opp på døren min, til en digg dag med middag, desser og tilhørende sladder, og kvelden ble komplett da også storesøster Mærri og svenskeflicke Caroline joinet oss.

Inkludert meg selv teller vi altså ni individer stabla sammen i Rugveien, noe som skulle tilsi omtrent fire kvadratmeter hver.

Om det gikk fint, spør du, din nysgjerrigper. Dritfint, selvsagt. Noen heldiggriser sikret seg sofaplasser, andre satt på gulvet. Vi leker ikke butikk, liksom.

Makeover, baby
Når man får folk på besøk, åpner man jo hjemmet sitt, det sier seg jo selv. Og jeg legger ikke skjul på at det er visse mangler på for eksempel kjøkkenet mitt; ja, jeg kunne trengt noen ekstra boller, tallerkener og annet utstyr generelt.

Dermed var det gjort når Monica, Lisa og Ingvild fant fram penn og papir, skrev liste over hva jeg manglet, og lurte på når IKEA stengte. Visa-kortet ble overlevert i utrygge hender, og vi gutta ble igjen som barnevakt.

Når de kom hjem igjen dro de med seg et styr som den godeste Ty Pennington bare kunne kikket misunnelig på. Og det ble så fint, så sykt fint, og leiligheten er nesten ikke den samme igjen. Grunnet tekniske problemer har ikke blogspotten noen bilder av herligheten å vise til, men det er jo bare en god grunn for deg til å komme å besøke meg.

Etter påske.

Nå er det påske, nemlig, og jeg er hjemme hos mor og far.

Pila til værs
Det ble lite søvn natt til søndag, ettersom godtfolket dro seint, Preben sov over, og engelen Liam dro på dugnad for storebroren sin klokka halv sju om morgenen. Sykt. Anyways, meg og lillebror dro til Drammen etter hvert, og joinet Intro der. Det var digg, vi liker det, og jeg tror det blir flere Drammen-turer på meg.

Så ble det tur på en stadion som disse merkelige drammenserne skryter av er nedslitt og forfallen (neida, det er ikke tull, bare hør her). At Godset vant over Viking er én ting; langt viktigere var det at verdens fineste lag, laget i sort og hvitt, heltene fra Telemark, Odd Grenland, knuste Haugesund akkurat som vi hadde planlagt.

Jeg var litt nervøs ettersom det var 0-0 ved pause, men det var det jo ingen grunn til, for målene kom på rekke og rad i andre omgang.

Og da er helgen komplett.

For ingenting er som å vinne en kamp. Gleden over lykkefølelsen gjennom kroppen er fantastisk, men overgår ikke den gleden det er å sveipe over hele internettet for å se bitre motstandere som er skuffet over at vi var for gode for dem. Supportersider med forum der de forbereder seg til kamp, håper på en taktisk god 2-1-borteseier, konstaterer at det gikk i baret - aaah, så deilig!

Sandefjord til mandagen. Lookin' forward to it!

Blogspotten reiser seg fra graven. Folkemassene jubler. Hm.

Når man først skal gjøre som Jesus, passer det jo greit å legge oppstandelsen til påsken. Joda, sjefen var borte i bare tre dager, mens onkel Liams fravær fra bloggerverden har strukket seg til en drøy måned, men det er da søren meg ikke så lenge det heller.

Bloggpauser kommer jo gjerne om sommeren, men når man ikke har hatt noe å skrive om, så har man ikke noe å skrive om. Og da er det jo ikke noe poeng i å skrive blogg.

- Har du noe å skrive blogg om nå? spør du visst.
- Absolutt ikke, svarer jeg, og driter meg ut.

Anyways: I'm back.

Om påske og trøtte onkler
Det er altså påske, «høytiden som har skjønt det», som trøtte onkel skrev det så greit i BI-avisen Inside. Godeste Penniless Moneymaker sa til meg at han prøvde å være så skånsom som mulig da han skulle forklare BI-studentene hva påsken gikk ut på, av hensyn til enkelte studenters religiøse tro, men jeg syntes du forklarte greia veldig, veldig bra, jeg, onkel!

(Har du lest diktene til trøtte onkel, forresten? Ikke det? Sjekk linken ovenfor, les, og gråt av glede.)

Vel, hvor var vi? Påske, ja. Påsken er som sagt digg, og jeg har tenkt til å nyte livet. Det vil si; ikke gjøre noen ting i det hele tatt. Ikke noe fornuftig, i hvert fall. Denne helga kommer lillebror aka Fylly inn til hovedstaden, og jeg vet ikke helt hva planene går ut på, men vi finner på et eller annet som er ålreit å bedrive palmesøndaghelgen med.

Se Odd Grenland danke ut Haugesund på eget gress, for eksempel.

Apropó Odd Grenland
La oss oppsummere.

Tippeligaen er i gang igjen, og verdens fineste lag, heltene fra Telemark, Nordens stolthet - Odd Grenland - har fått en helt ok start. Jeg var på Fortet da vi serieåpnet mot Stabæk, og kampen var fantastisk bra. Det eneste kjipe var selvsagt at vi tapte helt på slutten. Men så godt som gutta spilte mot de snobbete medaljerivalene, er jeg ikke bekymra over framtida.

Kongsvinger borte var neste kamp, og her spilte vi visstnok ikke like bra, men hei - vi vant. I fjor gikk det ganske mange måneder før vi vant i bortekamp, i år vant vi den første. Det lover godt. De to neste er Haugesund hjemme og Sandefjord borte, og vips, så har vi ni poeng.

Og der jinxa onkel Liam vekk hele sesongen. Sweet.

More to follow. Hvem vet, kanskje det kommer en påskekrim på blogspotten?

PS. Jada, jeg er en designhore. Deal with it.
PPS. Nå som det er påske, kan du sjekke ut denne nydelige låta: