verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Vekk fra alt som heter blogg og stæsj i går, sammen med en god gjeng bestående av Elise, Håvard, Magnus, Ida, Thomas, Simen (som jeg trodde het Sindre hele turen), Camilla, Camilla og Cathrine dro vi på harrytur til Strömstad fra Langesund, og det ble en skikkelig ålreit tur faktisk.

Tax-free og pizza og Svinesund og råkkenråll, godteri og cider og ost og allting. Sverige er skikkelig deilig av og til, det var det iallefall igår.

Nå sitter jeg på skolen med en bråkete gjeng unger som ikke klarer noenting, som griner når de ikke klarer å komme inn på 123spill, og det er ikke sjeldent, for å si det sånn, jeg blir dødsfrustrert. Utenom det har jeg det fint, om noen trodde noe annet, det ble ikke krig denne gangen heller, og det nærmer seg vår.

Gå ikke glipp av neste episode...!

Så vet du det og...

Det er stort her, å finne et hotell i Orlando om kvelden er foreksempel mye vanskeligere enn det høres ut som, men det gjør så lite når man har en finfin Ford Mustang cabriolet og det er veldig varmt og digg i været.

Idag har vi dessuten fått med oss Atlantis Space Shuttle, det er ikke alle her i verden som får med seg utskyting av romferge, men meg og Pablo er altså med i gjengen.

Nå er vi på et hotell i Vero Beach, på vei sydover, mot hva er vi ikke helt sikre på ennå. Det might be Miami, eller kanskje Everglades, og vi skal ikke se bort ifra en tur nedom the Keys også.

Nuvel, nå er det en dusj og mat som gjelder, og vi koser oss videre... Dette er livet ass...

Da pakkes det, det går i t-skjorter og badebukser...

Helene har nå sletta meg fra msn-listen sin, hun har slettet meg helt som venn på facebook, hun har slettet nummeret mitt fra listen over numre hun kan ringe gratis fra mobilen sin, og sagt ganske så klart i fra at hun ikke ønsker at jeg skal ta noe som helst kontakt. Veldig ålreit, syns jeg, med tanke på at vi har vært nærmere hverandre enn noen andre de siste fire årene.

Derfor blir det utrolig digg når jeg tar sørlandsekspressen til Oslo i morgen, kræsjer inn i den nye leiligheten til Pål og Megs på Mangelerud, og fortsetter videre til Gardermoen, London, Washington og finally Orlando på onsdag kveld. Langt, langt vekk fra ting som ødelegger hjerter og sånt noe, langt vekk fra kvelder med tanker om hva som kunne vært gjort annerledes, langt vekk fra kulde og kjipt vær, men bare kose seg i noen dager.

Også kan det jo nevnes at jeg har vært på konfirmasjonsleir med verdens beste konf-gjeng; det er hardt å si det, men jeg tror kidsa må være nesten like bra som det vi var for seks år siden. Og det sier ikke lite. Vaske dasser kan de også, uten at lederen deres trenger å instruere dem. Akkurat det var kanskje like greit...

Nuvel. Nok for idag. Du får ønske meg god tur, og lykke til med livet for øvrig, om du har ei bra dame til meg er det bare å si ifra, jeg tar imot med takk. Life is for living, vet du, and I don't want to live it alone.

Folk maser fortsatt om denne globale oppvarminga, og jeg skjønner delvis de som bor i Ghana der det kanskje kan bli for mye av det gode hvis vi fortsetter å kjøre på med co2 og bilkjøring. Men med ti grader, nydelig sol og fantastiske Athlete på mp3'en midt i januar kan jeg ikke annet enn å innrømme at det egoistiske hodet mitt setter pris på alt som kan settes pris på.

Om åtte dager er det et år siden jeg satte meg på flytoget retning Gardermoen for noen vakre uker i Kenya. Om åtte dager setter jeg meg på flytoget igjen (hvis ikke noen er snille og kjører da...). Vi snakker Florida, the sunshine state, og vi snakker NASA og Disney World og alligatorer og deilig karibisk hav og mye sånt. Meg og storebror, nobody else, med leiebil (jeg er kin på cab!) og Florida for oss selv. Minimalt med blogging de dagene der vil det kanskje bli, ikke at det utgjør noen forskjell sånn fra eller til.

Så er det tilbake til hverdagen, med jobbing på Meny i seks uker, og ellers endel på barneskolen med ungene der og leke. Trenger penger når man plutselig finner ut at man vil til Florida vet du, er bare sånn livet er. En alt for høy telefonregning er jo ikke akkurat noen bestekompis til bankkontoen min det heller.

Men klager jeg? Joa, litt til Håvard kanskje, men ikke så mye utenom det.

Bildet er forresten fra Cape Florida State Park, en av de fineste strendene i usa...

Nytt år, da, med nye muligheter, og blanke ark og det som er....

Og for noen blanke ark...

Du har sikkert fått det med deg, rykter spres rimelig kjapt har jeg følelsen av, også har du jo face og slike ting, men jeg er altså singel - igjen. Ulikt forrige gang har jeg faktisk en viss peiling på hva som foregår denne gangen, og det er jo alltid en fordel når det gjelder slike saker. Men det vil ikke si at alt bare er greit fordet.

Men vi har iallefall funnet ut, sammen egentlig, meg og Helene, at det beste ikke er at vi fortsetter å være sammen. Ikke fordi vi er så voldsomt sinna på hverandre, men fordi et forhold bør utvikle seg etter fire år, og den utviklinga har ikke kommet enda hos oss. Og det er ikke sikkert noen av oss er klare for den enda engang.

Så sånn er det.

Jeg garanterer ikke at hellybelly ikke er jenta i mitt liv, dessverre for de av dere som måtte håpe det... :) Men jeg ser på det som en sjanse til å ta ting med ro, finne ut av ting, og kanskje tilogmed, etter hvert, få lov til å begynne på nytt igjen.

Livet er fullt av muligheter, vet du. At ikke vi bare griper dem...