verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

<dagbok>

Det er en seriøs dagbok som idag retter oppmerksomheten mot den største trusselen mennesket står ovenfor i skrivende stund. Vi snakker ikke om atomvåpen i Iran, vi snakker ikke om muslimer generelt, vi snakker ikke om japser, vi snakker ikke om Megazvinet og Vebjørn Selbekk engang. Nei, vi snakker selvfølgelig om fugleinfluensaen, den fryktede, dødelige fugleinfluensaen. Siste nytt er at denne epidemien kan ta livet av 13000, trettentusen, nordmenn. Sprøtt altså, sier dagboka. Som også er bekymret, det er ikke uten grunn at man vurderer å bytte etternavn. Fuglset er faktisk ikke det morsomste etternavnet man kan ha i disse tider. Dagboka er seriøs.

Og en ulykke kommer, som vanlig, sjeldent alene. Vi hater ulykker, og spesielt når de ikke kommer alene. Pål Trulsen dreit på draget, Norge tapte mot Canada, og curlinggutta er ille ute i OL. Nei, dagboka orker ikke mer. Orker ikke mer fugleinfluensa eller curlingskuffelser, dagboka konsentrerer seg om...

...navn. Dagboka lurer på hvordan folkemengden reagerer på navnet Amadeus. Eieren av bloggen er nemlig på randen av å bytte navn. Om ikke å bytte det, så i alle fall endre det. William Amadeus Fuglset. I dagbokas ører klinger det godt. Vi vil støtte revolusjonen 100%, og håper virkelig at det blir gjennomførbart. Uansett kan du vedde de siste bukseselene dine på at dagboka vil følge saken ettersom den utvikler seg.

Vel, ingenting varer evig. Jo, kanskje det, men ikke dagbokas tanker denne kvelden. Nå slutter man, nå logger man av, nå er det natt. Men epidimier og død eller ei, du kan fortsatt stole på dagboka, som kommer til å rapportere direkte fra verden en eller annen gang i løpet av det kommende døgnet.

</dagbok>

Dagboka vil, før noen får sjansen til å påstå noe som helst, si et par ord før man begynner med spekulasjoner og drøftinger som verdenshandelen generelt er lite tjent med: For de av dere som tror at Dagboka har gitt opp på grunn av litt "kritikk" i forrige posts kommentarer, tar dere utrolig, skammelig feil. Denne drøye ukas fravær av dagbok-notater skyldes nemlig en inkompetent internettlinje, som har vært lite samarbeidsvillig de siste åtte dager. Men dagboka er tilbake, bedre enn noen gang. Det vil i alle fall dagboka påstå, som har klødd og verket etter å få skrive sitt hjertes mening om saker og ting.

Kom bare ikke å påstå at dagboka kunne tatt turen på et bibliotek eller et annet sted med tilgang til internett, det ville være å kreve for mye av en stakkars dagbok som har et alt for stramt tidsskjema allerede.

Du registrerer kanskje at dagboka har sluttet å opphøye seg selv med fet skrift, det har sammenheng med at det er alt for kjedelig og tungvint å skrive <b> og </b> hver eneste gang dagboka nevner seg selv. Som faktisk er ganske ofte, tatt i betrakning.

Dagboka registrerer at fuglset.com igjen er oppe og går, flere tiår siden sist, det var på tide synes dagboka. Som gleder seg til å høre en annen dagboks beretninger om livet i andre steder av verden. Om man kan kalle Oslo verden. Det måtte i så fall bli den tredje.

Prisen for årets sang går utvilsomt til Madeleine Sophie, som dagboka ikke kjenner, men som har hatt gleden av å møte, og som virkelig kan revolusjonere lovsangen på Oslo Kristne Senter med denne låta. Sjekk ut http://sophiii.blogspot.com/2006/02/melodi-hvem-har-skapt-alle-blomstene.html, og nyt. Dagboka, som selv har kontakter innenfor lovsangsmiljøet i den pinsekarismatiske bevegelse, vil i alle fall gjøre alt for at låta blir spilt i Bambles kirker og bedehus.

Dagboka har dessuten fått opp øynene for curling, denne undervurderte sporten som Norge har store medaljesjanser i nå i disse OL-tider. Man oppfordrer hver eneste dagbokleser til å skru på TV-apparatene, sette seg i godstolen, og se Pål Trulsen og kompani kaste stein etter stein inn i midten av curlingbanen.

Sier dagboka, som gjør akkurat det samme i dette øyeblikk.
Og forventer applaus for det.

Det finnes fortsatt rettferdighet i verden. Heldigvis. Dagboka har nemlig vært med på sesjon, og kan konstatere at personer med diabetes fortsatt fritas fra det O Uhyggelige Millitæret. Sesjon er en oppskrytt ting, mener dagboka, og mener at det burde vært flere sesjoner i verden der mennesker med diabetes ble fritatt fra alt som er ondt.

Dagboka kan forresten melde om at en felles venn har begått mesterstykket å gi bort kredittkortet sitt, med i overkant av 30 000 norske kroner på konto, til storesøster som er en hel uke i Oslo. Hvor lurt det er vil ikke dagboka gi noen kommentar om, men vi synes det er modig gjort. Meget modig.

Også vil vi veldig, veldig gjerne gi en takk til venner og bekjente som gjør at dagboka får seg en latter i hverdagen. Som et eksempel forteller vi idag om en søt venninne, som over MSN måtte fortelle dagboka at nå, nå var det nok, nå ville hun ikke bo i Norge lenger. Hvorfor?, spør dagboka, og får som svar at "vi kommer til å bli bomba av de japsane". Fordømte japser, kunne ikke de holdt seg borte fra alt som het politikk?

Godt, tenker dagboka, godt at dagens ungdom følger med i politikken og er opplyste om farene som truer fra hvert eneste verdenshjørne. Nå også Japan, altså, en ulykke kommer sjeldent alene.

Så får Vebjørn, Mohammed og nå også Keiseren av Japan krangle seg imellom, mens Dagboka tar seg en lur og venter på Harmageddon og vannmelon.

Vel, jeg har fjernet Delirious?-vurderingene og lagt dem i en egen blogg. Sjekk ut: mezzamorphis.blogspot.com. Dessuten har jeg laget en egen blogg for novellene mine, mylitteratur.blogspot.com. Her legger jeg ut noveller jeg har skrevet tidligere, og forhåpentligvis også de jeg kommer til å skrive. Sjekk det ut!

Forresten har dagboka fortalt meg at den gleder seg veldig til å komme med et nytt innlegg i morra, med rykende ferske reportasjer og tanker... Gled eder! Igjen vil jeg si; gled eder!

Og natta, det vil jeg også si. Sov godt, lover du meg det?

Dagboka skriver sin aller første post i bloggspotten idag, og både håper og tror vel at dette kommer til å bli et fast innslag i en ellers fargerik hverdag på blogger.com.

Vi registrerer som nevnt at det er 6. februar, Dortea og Dorte har navnedag, det er nasjonaldag både for New Zealands innbyggere og for våre egne samer, og det er fallt en masse nysnø siden sist. Alt for mye, vil vel noen si, dagboka kan ikke si annet enn at den er helhjertet enig.

Dagboka følger også med på utviklingen i midt-Østen, og syns nok det er unødvendig med både karikatur-tegninger og ambassadebrenning. Alle kan jo kanskje bare være venner? er oppfordringen dagboka gir denne dagen, hvis det skulle bli verdenskrig eller det som verre er ville det jo vært positivt om så mange som mulig allerede var venner, så kunne Vebjørn og Mohammed slåss som de ville.

Sier dagboka, som med dette gjerne lanserer seg selv som kandidat for Fredsprisen neste gang den skal utdeles.

Som en siste hilsen for denne gang vil dagboka anbefale alle som er aktuelle for sesjoninnkallelse å ikke glemme selve sesjonen. Dagboka har nemlig fått et nyss fra eieren av bloggen om at det aldri lønner seg. For noen av partene.

Uggabugga og pi:s and l:øw - Dagboka