verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Why not have a bottle of champagne as the world as we know it comes to an end?

Mens resten av verden feirer påske, driver - som de fleste vel har fått med seg - noen entusiastiske forskere og gjenskaper Big Bang noen kilometer under bakken i Sveits.

Kvarker, gluoner, protoner
Tidligere har noen ment at dette betyr at jorden ender opp i et stort, svart hull, og onkel Liam har så visst også blogget om temaet tidligere.

Null stress, svarer imidlertid forskerne, som prøver å berolige deg med dette fullt forståelige sitatet:

Vi kan derimot bekrefte at svarte hull kan oppstå som en følge av maskinen, men hvis disse hullene kan bli laget av kolliderende kvarker og gluoner inni protonene, vil det også være mulig å bryte dette ned igjen.

Anyways, alt dette er fint og flott. Jeg liker initiativet. Men som overskriften hinter til - er det flere enn meg som blir bekymret når VG publiserer dette bildet?

Boom
Jeg mener; alkohol og Big Bang-maskiner er sjeldent noen god kombinasjon.

Det er jo ikke vanskelig å se for seg at en av disse gutta i hvit jakke får seg et par edle dråper for mye, finner ut at han vil skrive historie, og tukler litt med partikkelakseleratoren sånn at hele verden går i lufta.

Nå er det selvsagt ingenting som er så galt at det ikke er godt for noe, og jeg hadde ikke grått mange tårene om Brann Stadion forsvant ned eventhorisonten i det svarte hullet for godt, men jeg vil helst slippe å se at makkverket drar med seg feiende flotte Skagerak Arena i samme slengen.

I så fall skal noen saksøkes så fort som overhodet mulig.

God påske, så lenge den varer.

Nyt dagen. I morgen går verden under.

09.30 er tidspunktet, hvis du er en syvsover på linje med meg kan du faktisk risikere å aldri våkne opp i morgen. Det er fortsatt CERN vi snakker om, og prosjektet der om å gjenskape reaksjonene som førte til Big Bang. En liten diskusjon i journalistklassen dreide seg om hvor stor sjanse det faktisk er for at ting går nedenom og hjem,og vi kom vel frem til at det vet vi pent lite om. Men hei - disse forskerne løper jo ikke så voldsomt stor risiko? Om alt går galt og jorda drar med seg solsystemet vårt inn i et stort, svart hull, så er det jo ikke så ekstremt mange tilbake som kan blame dem for noe som helst. Liam tar dagen med ro, drar hjem og vasker klær, og tar alt egentlig med knusende ro. "Slapp av," sier Liam, "ta det med ro."

*

3 paracetter og 2 ibux var ikke nok til å stoppe ett stykk sinnsykt vond tann i går kveld. Tannverk er noe av det verste som fins, nest etter sorte hull, men jeg sovna til slutt, og jommen var ikke alt bare fryd og gammen da jeg våknet idag. Så hvorfor klage?

Livets små gleder
Nå som livet er i ferd med å gå til dundas er det verdt å ta vare på de gledene man opplever. Snille foreldre og søsken lot nemlig Liam ta med seg DVD-spilleren hjemmefra og til Oslo, dog uten at jeg fant noen Scart-kabel der hjemme. Greit nok, det kan jeg kjøpe, tenkte Liam, og dro på Expert i går for å hamstre inn. Den første jeg så kosta 599, og det skjønte tilogmed jeg var i det drøyeste laget. Sikkert veldig fin og kjekk og trådløs og alt sånt, et eller annet fancy var det med den iallefall, men er man student så er man student. Med lite penger. Så fant jeg da den jeg trengte, til 149 blank. Selvfølgelig tok jeg kabelen og gikk til kassa, men tror du ikke at der, i en haug ved disken, lå det en haug med Scart-kabler. Og ikke nok med det. Det sto en plakat der også, med ikke mindre enn en fantastisk tekst: SCART-KABLER - FØR 149, NÅ 5,-

FEM kroner for en Scart-kabel, fy fasan som jeg smilte da. Jeg vet ikke om det var Gud eller butikksjefen som hadde satt dem der til meg, jeg takker og bukker likevel og smiler til verden.

Iallefall frem til halv ti i morgen tidlig. Dette kan bli fyrverkeri!

Tida flyr, Liam har vært i Bamble, og ragnarrok er nær. Men så var det oss bloggere da, vi lever om vi enn dør.

Mens regndråpene dundra som bare det denne morgenen satt Liam på bussen tilbake til Oslo etter to dager i Bambleland og leste VG, og fikk blant annet med seg en ny artikkel om dette temaet. Saken er forsåvidt gammel, CERN driver eksperimenter og vil gjenskape Big Bang, langt under bakken i Sveits, men ifølge skeptikerne vil dette altså fortsatt føre til et sort hull som kommer til å sluke jorden ganske så apetittelig. Liam tenker på miljøet han, vi må jo ikke ødelegge jorda bare for å se hvordan Big Bang fungerte. "Tenk på miljøet," sier Liam, og regner med alle er enige med ham. Dessverre(?) får vi ikke vite om vi dør før om flere uker, det er da hele ragnarrok-maskinen starter opp, og vi får nyte tida imens. Går det som Liam tror blir hele prosjektet utsatt i omtrent fire år, sånn at mayayenes kalender går opp i opp og verden er historie 21. desember det året. So long, and thanks for all the fish!

Jeg var hjemme i helga ja, på fredag var jeg på UngFila-møte og traff gamle og kjære kjente, lørdag morgen (tid er relativt, men mine begreper sier at kvart over tolv er morgen) satte jeg meg på bussen, og kvelden ble tilbrakt med nydelig mat og drikke sammen med gamlingene. Mamma og pappa altså, de er sprekere enn noengang, men det høres ikke like kult ut med ungdommene liksom. Søndag er kirkedag heter det visst, og jommen var jeg ikke på Arena i Porsgrunn og traff atter en gang gamle (og nye) kjente. Ålreit, ålreit.

Nå er det bedriftsøkonomi som står på planen, før turen går til Majorstuen for å se verdens nest beste fotballag spille sexy fotball på Frogner. Både Pål og Christian putta sine første mål for M/S på torsdag, og festen fortsetter altså idag.

Livet går altså videre, Marie har bursdag om tre dager, verdens beste band slår seg løs i Spektrum om ni dager, og om bare nittitre dager drar verdens beste folk til andre siden av kloden vekk fra snø og skit til sol, strand, sand og vann. Vi ses!