Roma, ja. Grazie Roma.

Vi har altså fått en smakebit av byen, men det finnes mer enn nok som gjenstår å oppdages.

Les første del av Roma-posten her.

Som VATIKANSTATEN, for eksempel. Katolisismens høyborg, pavens lekegrind.

Det første vi legger merke til på Petersplassen, er at Benedikt er treg med å få ned JULETREET sitt. Det er nemlig fremdeles på plass midt på plassen, noe du for øvrig får så vidt øye på på bildet til venstre.

- Si svergar!
- Eg svergar, bror.


Videre oppdager vi at Peterskirken er stor - FRYKTELIG stor. Og at majestikken (heter det det?) blir litt ødelagt av hordene med turister som foreviger det meste som foreviges kan. Men for all del; «man blir nesten litt religiøs av å være her», som Ida kommenterer.

Og religiøsitet er virkelig stikkordet.

Vi bestemmer oss for å dra opp på taket av kirka, til høydeskrekkslagne Kims fortvilelse, via trappene i KUPLENE.

På veien forteller skiltene oss at «kuplene er hellig område - vis respekt». Hva i all verden de kuplene har gjort for å bli så fryktelig hellige, vet ikke jeg, jeg har alltid hatt et inntrykk av at det er mennesker - og ikke bygninger - som Gud er glad i.

Men vi trenger selvfølgelig ikke å gjøre noe overilt av den grunn, og labber opp de uendelig mange trappetrinna før vi er på toppen og får en nydelig utsikt over Roma by.

- Si svergar!
- Eg svergar, bror.


Vel nede igjen på Petersplassen tenker vi at det kan være ålreit å få med seg en FOTBALLKAMP når man er i Roma.

Problemet? Billettene må kjøpes i den offisielle Roma-butikken, og salget stenger om 20 minutter.
Løsningen? Vi løper.

Om ikke løper, så går vi i hvert fall forrykende fort gjennom halve Roma by, over elva Tiber og gjennom noen mørke bakgater, og rekker akkurat å komme oss inn i butikken - før vi ser mannen i billettsjappa stenger luka si. Ved synet av seks andpustne nordmenn får imidlertid mannen litt DÅRLIG SAMVITTIGHET, og slipper oss gjennom. Typen bak oss er IKKE LIKE HELDIG, og blir bestemt henvist ut av kontoret.

Hvordan det er på kamp ser du enkelt og greit her, men det er verdt å nevne at John Arne Riise faktisk får litt ekstra applaus enn alle andre.

Utenom FRANCESCO TOTTI. Han er visst Gud i Roma. I hvert fall Pave nummer to.

(Bilder i denne posten er stjålet fra Facebook, tatt av henholdsvis Eirik aka Penniless Moneymaker (øverst) og Brita (de to neste).

PS: Kanskje kommer det en del 3. Kanskje ikke. Det er uansett ikke så veldig mye mer å skrive om, annet enn flere turer gatelangs på jakt etter en sjelden pub.
PPS: Kanskje ikke en del 3, men artikkelen som skal skrives som skoleoppgave (som jo faktisk var grunnen til turen) kommer selvfølgelig på bloggen. Vent i spenning!
PPPS: Vi legger til Vatikanstaten, summerer, og får 23 land. Belgia-Danmark-Egypt-England-Frankrike-Italia-Kenya-Kypros-Liechtenstein-Monaco-Nederland-Norge-Qatar-Sveits-Sverige-SørAfrika-Tunisia-Tyrkia-Tyskland-Uganda-USA-Vatikanstaten-Østerrike.

Category: | 0 Comments

0 comments to “Roma, kort sagt (del 2)”