verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

En intens fotballuke for min del, med flere timer spilling både onsdag, lørdag og idag, mandag. Det som er deilig er å kjenne at kroppen etter hvert orker litt mer, kondisen er ikke nærheten av å være på topp, men den kommer seg, og det er et bra tegn. Dagens økt ble holdt på kunstgresset på Furulund, og etter noen timer med forholdsvis useriøst spill og litt ujevne lag ble det hele avsluttet med en kamp som ble både intens, spennende og slitsom...

Det ene laget besto av de med røde eller oransje trøyer, heretter kalt de røde djevlene, mens det andre besto, naturlig nok, av de andre - det sympatiske laget kaller vi dem rett og slett... En liten bane (ca. 16x30 meter, banen var en vanlig sekstenmeter) gjorde at det ikke ble mye tid til langpasninger, spillet måtte foregå langs bakken og det ble aldri mye tid til noe fiksfakseri. De sympatiske viste en enorm lagmoral da de hentet opp 4-8 til 8-8, før djevlene igjen tok ledelsen, 9-8. Nå ble kampen preget av nervøsitet, og de beina begynte å kjenne at de hadde spilt i tre timer. Likevel klarte de sympatiske å utligne, men de røde djevlene dro til slutt det lengste strået og vant 10-9.

Inspirert av en annen blogg kommer det en liten oppsummering av hver enkelt spillers innsats under:

DE SYMPATISKE:

Christer: Begynner som spiss og kommer seg ofte til store sjanser, selv om han ofte har bedre tid enn han tror og avslutningene blir deretter. Viser stor spilleforståelse, og skaper derfor også ofte sjanser for medspillerne. Flytter etter hvert ned som keeper, der han spiller bra og er sikker i det meste han gjør.

Jan Richard: En klippe i forsvaret, og bidrar også mye fremover. Viser stor innsats og jobber utrettelig. Det glipper en eller to ganger, som fører til at djevlene kan score enkelt, men noe annet er nærmest uungåelig på en så liten bane. For det meste svært sikker i alt han foretar seg.

Preben: Jobber som spiss det meste av kampen, og også han er for det meste sikker i det meste han gjør. Er en veldig viktig spiller når han gir jernet, men vi savner av og til den helt store intensiteten. Må også trene mer på mottak. Får prikket inn noen goaler da han viser evnen til å finne riktig posisjon foran mål.

Malin: Meget viktig spiller, både i forsvar og fremover på banen. Gjør sakene sine enkelt, noe som viser seg å være veldig viktig i en sånn type kamp. Når de andre klarer å bevege seg riktig fører de enkle pasningeneofte til store målsjanser, og jobber i likhet med sin bror hele tiden og er ofte oppi situasjonene med en gang.

Alexander 'Ben Linus': En liten joker. Siller for det meste i angrep. Har ikke ballen like mye som han skulle ønske, men gjør flere viktige taklinger som fører til kontringer og viktige mål for de sympatiske.

William: Lagets selvutnevnte kaptein. Jobber overalt på banen. Er veldig glad i ballen, har flere gode dribleserier og kommer ofte til store sjanser både for seg selv og andre, men noen ganger gjør han det unødvendig vanskelig for seg selv. Bommer også på flere 100%-sjanser, et lite svakhetstegn. Er høylydt som en kaptein skal være, gir klar beskjed til medspillerne når han føler innsatsen kan forbedres.

DE RØDE DJEVLENE:

Christer: Lagets kaptein. Er sikkerheten selv bak, gjør sjeldent noen feil. Oppmuntrer de andre på laget og viser et godt overblikk, særlig samspillet med Joachim er bra. Mot slutten av kampen drar han seg mer og mer fremover på banen og skaper sjanser, men i det hele og store vet vi at Christer har enda større potensial til å være en matchvinner der fremme.

Joachim: Viser bare mer og mer talent for hver dag som går. Veldig lik Christer i spillertype, har stor ballkontroll og leser spillet veldig fint. Kan bli enda tøffere i duellspillet, av og til blir det litt for enkelt å gli forbi, men det har han alle forutsetninger til å gjøre noe med. Jobber godt og er en av lagets aller viktigte spillere.

Ruben: Kantspilleren på laget, om vi kan kalle noen det på en så liten bane. Flink til å gjøre seg lett spillbar, og gjør ting på den enkle måten. Er også god til å finne medspillerne med ballen. I likhet med Jochim kan han bli tøffere i spillet, og i likhet med Joachim har han også alle forutsetningene for det.

Madeleine: En midtbaneterrier som jobber godt overalt. En veldig lik spiller som søsteren Malin på det sympatiske laget. Spiller enkelt og gjør ikke mange feil, virker som hun alltid vet hvor hun har medspillerne.

Silje: BB. Kampens store overraskelse, iallefall for dem som ikke kjenner henne. Jobber hele tiden, og duellspillet hennes fører til og med til et vakkert selvmål, et uheldig et sådan. Scorer flere vakre mål, blant annet kampens siste mål, der hun vinner duellen mot Jan Richard i feltet og dunker ballen sikkert inn. Er god med ballen og har et fint overblikk. En juvel som kan nå langt i kvinnefotballen.

---

Fotball er digg ass, og jeg gleder meg til mer spilling fremover, både her og i Oslo når jeg får kommet meg innover dit.