verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Sjeldent har vel navnet på den bloggen her passet bedre enn de siste ukene, men jammen løser verdensproblemene seg etter hvert, og livet generelt er ganske ålreit det også.

Sånn som status er nå, så savner jeg fortsatt å ha en liten prat med Helene, men utenom det virker det som om ting ordner seg sånn litt etter litt. Jeg jobber på Meny for tiden, hver eneste dag faktisk, og her om dagen traff jeg tilfeldigvis på Helene når jeg skulle ut en tur, og hun kom gående forbi på vei til Brotorvet. Vi stoppet opp begge to, og gikk bort til hverandre, og det ble ganske så klamt og rart egentlig. Men vi fikk iallefall sagt hei til hverandre, og ga hverandre en klem, og hun sa at hun var glad i meg. Det var det, og jeg savner fortsatt som sagt at vi får pratet skikkelig og ordnet opp i det som bør ordnes opp i, men jeg tror at begge to er klar for å la leve videre og legge ting bak oss, og det er jo en fin ting. Så kommer nok praten etter hvert også.

En ting er iallefall sikkert, og det er at jeg har lært mye av alt det som er skjedd. Det har blitt mye liv på bloggen her, og det hadde jeg virkelig prøvd å unngått om jeg fikk sjansen til det igjen. Enkelte har ymtet frampå at jeg kanskje bør slette en del av alt som er blitt skrevet, men jeg vet ikke, jeg har liksom ikke lyst til det. Sagt er sagt og gjort er gjort, og ingen er perfekte, men alle kan lære av ting. Updatet: Ombestemte meg til slutt, så nå har jeg sletta et par gamle poster her. Til stor glede for enkelte, såvidt jeg veit... :)

Og jeg vil gjerne folk skal vite at selv om det ikke endte så veldig bra, så har jeg hatt fire veldig bra år sammen med Helene, og jeg er takknemlig for veldig mye. Jeg er skikkelig klar for å leve livet ett-hundre-og-litt-til-prosent, og det håper jeg Helene og alle andre er også. Også har jeg noen folk rundt meg som er verdt mer enn gull, som jeg er skikkelig takknemlig for, som f.eks. familie og kompiser og sånt. Fy ass, jeg er en lucky boy.

Det ble veldig seriøst det her, men jeg er kin på at de som faktisk leser bloggen min skjønner at alt ikke bare er elendighet. Deal?

*

Jeg merker mer og mer, og enda litt mer, at det finnes en fred som overgår det meste. Når livet har vært kjipt de siste månedene (og det er kvelder som har vært kjipere enn andre), så finnes det noe i meg som har gitt meg en skikkelig ro, som har fortalt meg at uansett hva som skjer så finnes noe å leve for, det finnes noe jeg kan smile av, noe som gir meg skikkelig lyst til å leve. Sjekker du ut Johannes kapittel 14, og blar deg frem til vers 27, så kanskje du skjønner enda mer hva jeg mener.

*

Planen fremover er jobbing, også blir det fort vekk en tur til Østfold for å treffe noen bra folk som skal gifte seg der, også håper jeg på en tur både til Bergen og til Drammen og til Manglerud og Oslo generelt iløpet av ikke så lenge, Ålesund hadde også vært moro. Er så mange folk som er så bra å være sammen med, egentlig skulle alle ha bodd i Key West, også kunne vi hatt strandparty hver eneste kveld og svømt sammen med delfinene. DET hadde vært noe det. En dag gjør vi kanskje det, det er det verste. Ikke i Key West kanskje, men et enda bedre sted.

Det blir stas :)