Hvor er du egentlig?
Jeg ser opp på stjernehimmelen, og jeg ser deg ikke. Vitenskapsmenn ser flere milliarder lysår vekk, og de ser deg ikke.
"Legg hendene på de syke, og de skal bli friske," har du sagt. Men Marie er ikke frisk ennå. Mente du det ikke likevel?
Tro er full overbevisning om det en ikke ser, er det noen som har sagt. Likevel er jeg ikke fullt ut overbevist alltid. Noen ganger må jeg stoppe opp, samle tankene og tvinge meg selv til å si at jeg tror på deg, uansett hva jeg måtte oppleve.
Er det noe som er verdt å gi livet sitt til?
Jeg ser på stjernehimmelen igjen, ser hvordan det er formet, satt sammen, jeg ser Marie og innser at det er nytteløst å la være å tro. På deg. På det du gjør. På det du forandrer.
Og så ser jeg tankene du har for meg, og tankene du har for alle, og så lurer jeg på hvor du er? Om du er?
Og likevel elsker du meg.
3 comments to “Frustrasjon”
-
Er du det, Simon?
Litt av poenget mitt er at ja - jeg kan bli frustrert iblant, fordi han kan gjemme seg innmari godt. Virker det som. Men det er jo egentlig helt utrolig at man kan se på stjernene om kvelden, og likevel klage på at han gjemmer seg. Det er fingeravtrykkene til sjefen sjølv vi ser på, og vi fatter det ikke, vi krever enda mer.
Og likevel, på tross av at jeg ignorer så mye, på tross av at jeg lukker øynene mine for hva han gjør - så forstår han det, han skjønner det.
Enklere å ofre et lam en gang i året - men det Jesus gjorde var så mye større, tror jeg, enn å gjøre oss den tjenesten å ofre det lammet. Uansett hvor mange lam jeg hadde ofra hvert eneste år tror jeg ikke det hadde hjulpet for relasjonen min mellom meg og han, og den relasjonen er så uendelig mye mer verdt enn det jeg noenganger klarer å fatte.
Veit du, jeg syns det er så sinnsykt digg å innrømme at ting ikke alltid er like enkelt og overbevisende, selv for en som er kristen. At det ikke alltid er like lett å tro, selv om det virker sånn i alle kristne forsamlinger i Norge. Og når det i tillegg tilogmed er Jesus jeg klager på, er det innmari digg å vite at han takler det, at han liker meg likevel.
Hengerru med? :) Liker deg, Andy, vi må henge snart.
-
Ja henger med, jeg ser ikke Gud i stjernehimmelen, jeg ser ikke Gud i et tre, jeg ser ikke Gud i dyr eller mennesker. Jeg ser at det er ting på gang, jeg tror Han har skapt alle greiene, men jeg er ikke så overbevist. Jeg tror Han burde klart det bedre.
Stjernehimmelen minner meg om hvor ubetydelige vi egentlig er.
Planter er egentlig ikke så fine eller imponerende.
Dyr er dumme og egentlig ganske ufyselige.
Og vi mennesker er onde onde vesner som vil hverandre vondt.
Jeg kan ikke se Gud i verden rundt meg. Jeg tror Han er der ett eller anent sted, men jeg tror Han er opptatt med andre ting.
Ja er klar for å henge snart, må finne ut av dette her. Du bor jo ikke langt unna, jeg kan jo bare kjøre en tur.
Det er et utrykk som sier: "Han har funnet Jesus". Betyr det at han gjemmer seg? Hvis Han virkelig elsker oss og er der ute burde Han være lettere å se. Hvilken rett hadde egentlig Jesus til å dø for våre synder, og kreve livet vårt for Han etter på? Det må jo være enklere å bare ofre et lamm en gang i året? Jeg er helt med deg Sparrow