verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Det er lenge siden jeg har vært så nervøs som jeg var i natt. Like etter det forrige blogginnlegget, eller i alle fall da jeg la meg på sofaen i klasserommet for å sove, som forresten var ganske lyst fordi noen scenelys som jeg ikke ville kødde for mye med sto på - da kom det en alkis med verdens desidert ondeste stemme og banket på ruta og prøvde å åpne døra. Ikke bare en gang, han banket, han ropte til meg (fortsatt med verdens ondeste stemme), og jeg så for meg øksemord og alt som grusomt er.

Jeg fikk da sove tilslutt, og da jeg våknet i åttetida var han der enda, sammen med en annen. De hadde visst lagt seg ned et lite stykke unna, men jeg hørte dem enda, og jeg skal vel ikke skryte på meg annet enn at jeg gikk rimelig kjapt ut fra døra og bort mot banen. Det høres kanskje ikke så sykt ut, men jeg var pissnervøs. Men her er jeg enda, så slapp av a, showet er ikke over enda.