verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

I går bestilte pappa tur til Sør Afrika. 10. til 29. desember, noe som de gløgge av dere skjønner betyr at jeg skal feire jula langt borte fra der jeg pleier å feire den. Gleder meg skikkelig allerede, og har store planer om å ta foreldreretten til en palme og feste en fin julestjerne i toppen av den. Også må jo de pakkene vi skal åpne den jula åpnes om morgenen første juledag. Tenk så stas, a!

*

Er mye jobbing om dagen, kassa på Meny er greia, og det er jo grenser for hvor adrenalinkick man får av det. Men det blir jo litt penger da, og det trengs. I morgen blir det en hektisk dag; jeg jobber fra åtte til fire, klokka ti på halv fem ringer Fono, et amerikansk band, på mobilen min, for at jeg skal intervjue dem for Sorthvit. Du kan forresten laste ned det nyeste albumet deres på sida deres, på skikkelig Radiohead-vis. Etter det er det konfirmasjonsundervisning med gjengen, og jeg gleder meg til kvelden, når jeg kan slenge meg ned i senga, sette på tv-en og se Champions League.

*

Utenom det sitter jeg mye og mekker Wavefilms-webside, det er skikkelig moro, også syns jeg sidene blir ålreite også. De er ikke lagt ut ennå, iallefall ikke sånn offisielt, men en dag - gled deg!

*

- Lenge siden du har skrevet så kjedelig, William.
- Joa, men det er lenge siden jeg bare har skrevet om livet generelt vettu, og det må jo gjøres det og. Ikke bare verdensproblemene.
- Sant, det. Ikke bare verdensproblemene.
- Ikke bare verdensproblemene.

Sjeldent har vel navnet på den bloggen her passet bedre enn de siste ukene, men jammen løser verdensproblemene seg etter hvert, og livet generelt er ganske ålreit det også.

Sånn som status er nå, så savner jeg fortsatt å ha en liten prat med Helene, men utenom det virker det som om ting ordner seg sånn litt etter litt. Jeg jobber på Meny for tiden, hver eneste dag faktisk, og her om dagen traff jeg tilfeldigvis på Helene når jeg skulle ut en tur, og hun kom gående forbi på vei til Brotorvet. Vi stoppet opp begge to, og gikk bort til hverandre, og det ble ganske så klamt og rart egentlig. Men vi fikk iallefall sagt hei til hverandre, og ga hverandre en klem, og hun sa at hun var glad i meg. Det var det, og jeg savner fortsatt som sagt at vi får pratet skikkelig og ordnet opp i det som bør ordnes opp i, men jeg tror at begge to er klar for å la leve videre og legge ting bak oss, og det er jo en fin ting. Så kommer nok praten etter hvert også.

En ting er iallefall sikkert, og det er at jeg har lært mye av alt det som er skjedd. Det har blitt mye liv på bloggen her, og det hadde jeg virkelig prøvd å unngått om jeg fikk sjansen til det igjen. Enkelte har ymtet frampå at jeg kanskje bør slette en del av alt som er blitt skrevet, men jeg vet ikke, jeg har liksom ikke lyst til det. Sagt er sagt og gjort er gjort, og ingen er perfekte, men alle kan lære av ting. Updatet: Ombestemte meg til slutt, så nå har jeg sletta et par gamle poster her. Til stor glede for enkelte, såvidt jeg veit... :)

Og jeg vil gjerne folk skal vite at selv om det ikke endte så veldig bra, så har jeg hatt fire veldig bra år sammen med Helene, og jeg er takknemlig for veldig mye. Jeg er skikkelig klar for å leve livet ett-hundre-og-litt-til-prosent, og det håper jeg Helene og alle andre er også. Også har jeg noen folk rundt meg som er verdt mer enn gull, som jeg er skikkelig takknemlig for, som f.eks. familie og kompiser og sånt. Fy ass, jeg er en lucky boy.

Det ble veldig seriøst det her, men jeg er kin på at de som faktisk leser bloggen min skjønner at alt ikke bare er elendighet. Deal?

*

Jeg merker mer og mer, og enda litt mer, at det finnes en fred som overgår det meste. Når livet har vært kjipt de siste månedene (og det er kvelder som har vært kjipere enn andre), så finnes det noe i meg som har gitt meg en skikkelig ro, som har fortalt meg at uansett hva som skjer så finnes noe å leve for, det finnes noe jeg kan smile av, noe som gir meg skikkelig lyst til å leve. Sjekker du ut Johannes kapittel 14, og blar deg frem til vers 27, så kanskje du skjønner enda mer hva jeg mener.

*

Planen fremover er jobbing, også blir det fort vekk en tur til Østfold for å treffe noen bra folk som skal gifte seg der, også håper jeg på en tur både til Bergen og til Drammen og til Manglerud og Oslo generelt iløpet av ikke så lenge, Ålesund hadde også vært moro. Er så mange folk som er så bra å være sammen med, egentlig skulle alle ha bodd i Key West, også kunne vi hatt strandparty hver eneste kveld og svømt sammen med delfinene. DET hadde vært noe det. En dag gjør vi kanskje det, det er det verste. Ikke i Key West kanskje, men et enda bedre sted.

Det blir stas :)

Vekk fra alt som heter blogg og stæsj i går, sammen med en god gjeng bestående av Elise, Håvard, Magnus, Ida, Thomas, Simen (som jeg trodde het Sindre hele turen), Camilla, Camilla og Cathrine dro vi på harrytur til Strömstad fra Langesund, og det ble en skikkelig ålreit tur faktisk.

Tax-free og pizza og Svinesund og råkkenråll, godteri og cider og ost og allting. Sverige er skikkelig deilig av og til, det var det iallefall igår.

Nå sitter jeg på skolen med en bråkete gjeng unger som ikke klarer noenting, som griner når de ikke klarer å komme inn på 123spill, og det er ikke sjeldent, for å si det sånn, jeg blir dødsfrustrert. Utenom det har jeg det fint, om noen trodde noe annet, det ble ikke krig denne gangen heller, og det nærmer seg vår.

Gå ikke glipp av neste episode...!

Så vet du det og...

Det er stort her, å finne et hotell i Orlando om kvelden er foreksempel mye vanskeligere enn det høres ut som, men det gjør så lite når man har en finfin Ford Mustang cabriolet og det er veldig varmt og digg i været.

Idag har vi dessuten fått med oss Atlantis Space Shuttle, det er ikke alle her i verden som får med seg utskyting av romferge, men meg og Pablo er altså med i gjengen.

Nå er vi på et hotell i Vero Beach, på vei sydover, mot hva er vi ikke helt sikre på ennå. Det might be Miami, eller kanskje Everglades, og vi skal ikke se bort ifra en tur nedom the Keys også.

Nuvel, nå er det en dusj og mat som gjelder, og vi koser oss videre... Dette er livet ass...

Da pakkes det, det går i t-skjorter og badebukser...

Helene har nå sletta meg fra msn-listen sin, hun har slettet meg helt som venn på facebook, hun har slettet nummeret mitt fra listen over numre hun kan ringe gratis fra mobilen sin, og sagt ganske så klart i fra at hun ikke ønsker at jeg skal ta noe som helst kontakt. Veldig ålreit, syns jeg, med tanke på at vi har vært nærmere hverandre enn noen andre de siste fire årene.

Derfor blir det utrolig digg når jeg tar sørlandsekspressen til Oslo i morgen, kræsjer inn i den nye leiligheten til Pål og Megs på Mangelerud, og fortsetter videre til Gardermoen, London, Washington og finally Orlando på onsdag kveld. Langt, langt vekk fra ting som ødelegger hjerter og sånt noe, langt vekk fra kvelder med tanker om hva som kunne vært gjort annerledes, langt vekk fra kulde og kjipt vær, men bare kose seg i noen dager.

Også kan det jo nevnes at jeg har vært på konfirmasjonsleir med verdens beste konf-gjeng; det er hardt å si det, men jeg tror kidsa må være nesten like bra som det vi var for seks år siden. Og det sier ikke lite. Vaske dasser kan de også, uten at lederen deres trenger å instruere dem. Akkurat det var kanskje like greit...

Nuvel. Nok for idag. Du får ønske meg god tur, og lykke til med livet for øvrig, om du har ei bra dame til meg er det bare å si ifra, jeg tar imot med takk. Life is for living, vet du, and I don't want to live it alone.