MENINGER og YTRINGER på denne bloggen representerer PÅ INGEN MÅTE min arbeidsplass; i flere tilfeller EI HELLER meg selv. Se på det som et forsøk på UNDERHOLDENDE SVADA, og INGENTING mer.
Ah, som jeg elsker jul. Lys i gatene, varmt og digg inne, hyggelige folk overalt.
I kveld, for eksempel, var jeg hos Rebecka og så Love Actually. Nope, jeg har aldri sett den før, og egentlig er det ikke min type film heller. Gi meg en skummel thriller i stedet for klissete romantikk. Men som jeg sa til Rebecka: Jeg fikk litt lyst til å se den, spesielt siden alle sier det er skikkelig julefilm.
Og jeg likte den også. Det eneste er at film ikke er virkelighet. Jeg, for eksempel, har ikke spesielt store forhåpninger om å få tak i dama jeg er kin på innen julaften. Oddsene er litt for høye, rett og slett.
Men anyways. Nå sporet jeg av litt.
Ønskeliste til jul!
Jeg liker å være litt beskjeden og tenke at jeg ikke ønsker meg noe til jul utenom fred i verden og alt det der, men samtidig innser man jo at noen kommer til å kjøpe noen gaver.
Og jeg blir veldig glad for alt jeg får også, men i hvert fall Marie har bedt om en ønskeliste, så her kommer den:
Hvis julenissen fantes:
* Dame
* Show Champa-konsert på O2 Arena, London, i løpet av 2011
Hvis pappa var Bill Gates:
* Videokamera (yep, vi snakker Cape Town '11)
* Diktafon (har fortsatt planer om å bli journalist)
* Playstation 3
Mer realistiske ting:
* Bøker - jeg leser egentlig alt mulig, men noen favoritter er fortsatt:
* Krim
* Vitenskap-opplegg, ikke minst historisk og litt astrofysikk
* Bøker på minst 500 sider generelt
* Donald
* Klær - for eksempel:
* Gensere
* Jakker
* Skjorter
* Ting til kåken
* Der tror jeg den som måtte kjøpe har mer peiling på hva jeg trenger enn meg
Og her sier det egentlig stopp. Som sagt, jeg blir glad for alt. Greia er at jeg har så dårlig fantasi, så som regel kommer jeg på at «dette ønsket jeg meg» idet jeg pakker opp presangen.
Da har Einar Gelius fått sparken som prest i Vålerenga menighet. Eller sagt opp, som han sier det selv, men det er vel en god kombinasjon av de to.
Uansett er han ferdig i Vålerenga, og folk raser. I hvert fall på Facebook. Gruppa «La Einar Gelius beholde jobben» har smått ufattelige 44.248 medlemmer i skrivende stund, og folk går halvveis berserk nå som det viser seg at mannen ikke får beholde jobben sin.
Derfor får jeg lyst til å skrive noe om saken.
Først av alt; det at Gelius får sparken, er ikke det samme som at kirken ikke har rom for folk flest - som mange lirer av seg i overnevnte Facebook-gruppe.
Kirken er, i motsetning til FrP, ikke bare for folk flest - den er for alle. Den er for Einar Gelius også. Den er for folk som tror, folk som ikke tror, for muslimer og kristne. For alle. Men det betyr ikke nødvendigvis at alle kan bli prester.
Fordi kirken representerer fortsatt en bestemt tro.
Einar Gelius var prest, og da avla han også et presteløfte. I det presteløftet samtykket han med det kirken tror på, og han påtok seg til og med ansvaret å formidle det kirken tror på til menneskene i menigheten hans.
Det har, ifølge Oslo-biskop Ole Christian Kvarme, Gelius ikke gjort.
Man trenger ikke være enig i at alt er like farlig. Jeg for min del syns det bare var morsomt at han offentlig «begravde» Lyn på radioen i fjor, og at han viet et par i en telefonkiosk er strengt tatt også bare morsomt, spør du meg. I hvert fall om paret selv ville det, og det bør man vel regne med at de ville.
Andre punkter er ikke like ålreite. Spesielt det at han hadde beredskapsvakt og ble kontaktet på grunn av et «dødsfall med spesielle omstendigheter», men ikke gadd å stille opp fordi han var på fotballkamp. Heller ikke da politiet ringte igjen ville han gjøre noe, ikke før fotballkampen var ferdig om tre kvarter.
Det er ikke greit.
Det er flere andre ting å reagere på, du kan heller sjekke artikkelen for å lese mer om det.
Poenget er at Kvarme har snakket med Gelius om dette flere ganger tidligere, uten at sistnevnte vil skjerpe seg.
Også tidligere biskop i Oslo, Gunnar Stålsett, ville fjerne Gelius fra stillingen under sin tid som biskop. Det spørs om noen i det hele tatt ville reagert dersom Gelius ble fjernet av folkekjære og populære Stålsett.
Det hadde uansett vært en fordel for alle om de 44.248 (på det kvarteret jeg har skrevet så langt har tallet økt til 44.285) som mener Gelius burde fått beholde jobben sin, hadde satt seg litt inn i saken før de ropte ut på alle mulige måter.
En bedriftsleder hadde ikke fått beholde jobben sin om han jobbet mot ledelsen i bedriften. Og selv om kirken ikke er noen bedrift, fungerer det på helt samme måte. Lederne har et ansvar for å representere kirken på den måten kirken ønsker.
At det tydeligvis er et problem for så mange, betyr i grunn bare at statskirken bør avlives så kjapt som mulig.
En rimelig lang og i utgangspunktet nesten uoverkommelig økt på BI går unna som bare det, ene og alene fordi det finnes så mange gode folk.
Meldinger tikker inn på mobilen, mens Facebook blir invadert av kjente og ukjente som gratulerer med dagen. Jess, ukjente også, og det er lite som er så hyggelig som å bli gratulert av mennesker du ikke aner hvem er.
Det aller morsomste med bursdager er egentlig å følge med på veggen på Facebook, faktisk. Takk til Mark Zuckerberg som gjorde det mulig.
Anyways, så fortsetter dagen med fantastisk kveld med gode folk; folk som jeg ikke ante hvem var for noen få måneder siden, men som plutselig betyr så mye og som jeg ser opp til og lærer så mye av.
Og man får bursdagsklemmer. Og flere meldinger, for eksempel fra søsken som alltid stiller opp, som alltid har en middag klar når jeg måtte trenge det, og som lar meg være på besøk til det blir langt på natt bare for å sitte og chatte.
Beklager at jeg blir litt sentimental her, det er ikke meninga.
Marie, som jeg ser så uendelig opp til, du er så sinnssykt strålende. Har alltid noe klokt på lager, alltid et godt tips å gi, alltid gode ting å si om folk - alltid oppmuntrende, selv når jeg driter meg ut og gjør ting som er skuffende og ganske umodent.
TUSEN TAKK!
Med en mamma, en pappa, tre brødre, en søster, og en haug av folk rundt meg som gjør livet perfekt, så er det vanskelig å ikke glede seg til en ny dag.
Jepp, jeg har bursdag i dag, og i den forbindelse har jeg avgitt et hellig løfte - en ed, nærmest.
Det skjedde egentlig i går, på et koselig besøk hos storebror, hans fagre mø, og deres to tenåringer og sovende baby.
Foran tv-skjermen, med Playstation 3 godt igang.
Løftet?
Fra den dagen jeg fyller 23 (det er i dag) skal jeg aldri mer - aldri mer - tape en kamp i FIFA. Uansett versjon. Uansett motstander. Gi meg FIFA '98 eller FIFA '11, samme kan det være. Jeg taper ikke. Ikke engang på straffekonk.
Det gjelder forsåvidt Pro Evolution Soccer også, selv om jeg aldri har spilt det før - før i går (siden FIFA '10 tok kvelden på et ugunstig tidspunkt). Eller andre type fotballspill.
NFF planlegger rekordtidlig sesongstart i Tippeligaen. Ingen kan hindre dem i å gjennomføre det.
Dette er en skoleoppgave i journalistikksjangeren «analyse». Problemet er selvsagt at forskjellen på en analyse og en kommentar, som vi også skal skrive senere denne uka, er minimal - og jeg er ikke helt sikker på hvilken side av grensa jeg beveger meg på. I en analyse skal man dog ikke få vite hva journalisten mener om saken, og det tror jeg at jeg holder meg innenfor her. Selv om jeg kommer med noen konklusjoner. Vi får se. Jeg lar det stå til.
Nyheten om at Norges Fotballforbund (NFF) har satt Tippeligaens seriestart til rekordtidlige 12. mars neste år, har skapt furiore.
Fotballsupportere på vei tilbake til byen direkte fra skiløypa, med supporterskjerf stramt bundet fast til halsen, dekket over av lange halser og ullgensere, er et scenario som Norsk Supporterallianse (NSA) helst vil slippe å se med egne øyne.
Så rasende var supporterne, at TV 2 den 26. oktober meldte at NSA truet med boikottaksjoner over hele landet når denne sesongens siste tippeligarunde spilles 7. november.
At NSA to dager senere presiserte at det var snakk om en banneraksjon, og ingen boikott, forandrer ikke det store bildet: Norske fotballsupportere mener spillet hverken er en vinter- eller helårsidrett, men en sommeridrett.
Flere av tippeligaklubbene deler supporternes syn på saken. Ni av de nåværende klubbene i vår øverste fotballdivisjon – Rosenborg, Brann, Vålerenga, Strømsgodset, Odd Grenland, Haugesund, Lillestrøm, Start og Stabæk – har ovenfor media uttrykt sterk misnøye mot en så tidlig seriestart.
Men antakeligvis protesterer både supportere og klubber til liten nytte.
Sjeldent tidligere har NFF valgt å ta hensyn til andre parter når forbundet kjenner sin bestemmelsesrett. Å nekte Follo å spille cupfinalen i rosa drakter for å vise sin støtte til kreftaksjonen, er bare det siste av mange eksempler på nettopp det.
At fotballpresident Yngve Hallen «ikke tror at et samlet norsk fotballpublikum står bak» supporternes planlagte aksjon i siste serierunde, og dermed glatt avfeier protestene, er også en indikasjon på hvor debatten vil ende:
Nemlig på åtte forskjellige fotballarenaer over hele landet 12. mars neste år, med stor sannsynlighet for bitende kulde og store snøfonner på sidelinjene som er måkt vekk fra vintergule gressmatter.
I NFFs øyne er nemlig argumentene for en rekordtidlig serieåpning for sterke.
EM-kvalifiseringskampen mot Danmark 26. mars, to uker etter den planlagte serieåpningen, er tungen på fotballforbundets vektskål.
For første gang på tolv år har det norske herrelandslaget en reell mulighet til å kvalifisere seg til et mesterskap. De 90 minuttene mot nabofolket fra sør vil være avgjørende for om det er EM-billetten eller lua vi står tilbake med i hånda.
En norsk tropp med matchtrening i beina kan være forskjellen på himmel eller helvete.
På sin blogg oppsummerer landslagets assistenttrener, Ola By Rise, sitt eget og NFFs synspunkt på denne måten:
«Jeg ser utfordringene med sesongstart midt i mars. Men av og til må man ta prinsipielle hensyn. Jeg synes Norge-Danmark 26. mars er verdt en slik prioritering.»
Når alt kommer til alt, handler ikke diskusjonen rundt den tidlige sesongstarten om hvorvidt fotball er en sommeridrett eller helårsidrett.
Den handler ikke om fotballsupporteren Ola Nordmann er villig til å måke vei fram til tribunen for å følge sitt favorittlag mens kvikksølvet på termometeret fortsatt ikke har krøpet over null.
Den handler om klubbfotball versus landslagsfotball.
Og etter en tolv år lang tørkeperiode for den sistnevnte, vil hverken vær, vind eller supporteraksjoner forhindre fotballforbundet i å prioritere laget med flagget på brystet framfor de 16 andre.
Derfor får jeg lyst til å skrive noe om saken.
Andre punkter er ikke like ålreite. Spesielt det at han hadde beredskapsvakt og ble kontaktet på grunn av et «dødsfall med spesielle omstendigheter», men ikke gadd å stille opp fordi han var på fotballkamp. Heller ikke da politiet ringte igjen ville han gjøre noe, ikke før fotballkampen var ferdig om tre kvarter.
Foran tv-skjermen, med Playstation 3 godt igang.
At NSA to dager senere presiserte at det var snakk om en banneraksjon, og ingen boikott, forandrer ikke det store bildet: Norske fotballsupportere mener spillet hverken er en vinter- eller helårsidrett, men en sommeridrett.
EM-kvalifiseringskampen mot Danmark 26. mars, to uker etter den planlagte serieåpningen, er tungen på fotballforbundets vektskål.