verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

...er slettes ikke forbi. Jeg kommer nemlig med noen opplysninger til deg som er innom christianos.no av og til.

1) Sida har fått sitt eget RSS-feed. Hva er det, spør du, sjekk ut christianos.no svarer jeg, og sjekk om du får forklaringen der. Men wow. RSS er kjekt altså. Kjekkere enn Vebjørn Rodal i dress tilogmed.

2) I tillegg har sida fått sitt eget favicon. Hva er det, spør du, ja, da får jeg svare da. Hvis du bruker Internet Explorer, så merker du så vidt jeg vet ingen forandring, bruker du Opera eller Firefox merker du ikke så mye forandring da heller, men littegrann så. I adressefeltet nemlig, kommer det et eget ikon til venstre for internettadressa. Ser du på VG Nett eller Dagbladet eller noen av de litt "store" nettsidene, så har de logoen sin der, og nå har vi en liten logo på sida vår, vi også. Jada, det var alt, men det er litt kult da.

3) Også kan du laste ned en ny låt, hvem det er får du sjekke ut selv; christianos.no/download.php.

I mellomtida venter vi og ser om noen flere ambassader må lide døden. Hvilken mellomtid? Ja, det kan du lure på, det...

Midt i mellom plateanmeldelser og ytringsfrihetsdebatter og nattameldinger og blodig verk/delvis selvutslettelse av to fingre og foreldretvang om rydding av rommet og filosofering generelt, så vil jeg bare si at jeg lever, og jeg har tenkt til å fortsette med det minst hele denne natta og kanskje lenger enn det også!

Og det bør noen takke Gud for, for hadde jeg vært i Himmelen akkurat nå så kan du stole på at jeg hadde satt i gang en kjempeundersøkelse om hva mener DU om ytringsfrihet og Muhammed-bilder?

Fandens oldemor og uggabugga.
Natta.

Fikk nesten sjokket da jeg sjekka temperaturen idag. 10 grader! 10 deilige, varme, oppmuntrende varmegrader! Da blei jeg glad i hjertet mitt. Og vet du, det er skikkelig deilig å bli glad i hjertet sitt!

Var i Oslo igår, en dagstur på åpen lederkonferanse på Oslo Kristne Senter, sinnsykt digg med noe annet å gjøre. Vi
-lo,
-blei beskyldt av purken for å være "full av dop i hue" fordi enkelte pissa i skogen og dansa indianerdans for å få av seg snøen,
-hørte knallbra undervisning av Bobbie&Brian Houston og sjefen i Hillsong London (Gary Clarke var det kanskje han het?),
-spiste god middag på Egon, besøkte Ingeborg og Kenneth,
-krasja med bilen,
-traff morsomme Sophie, dattera til Pastor Åge, som ga meg grønt slim,
-og fikk til og med kjøpt no bra musikk OG lesestoff! Så jess, livet er herlig!

Om fire minutter drar jeg til Vatnar, konfirmantleir, der bandet skal ha ansvaret for lovsangen. Blir fett å banke no vett i skallene til fjortisene, gleder meg som en... fjortis!

...og jeg svikta han. På veien hjem fra Porsgrunn kom det nemlig to utviklingshemmede, mongoloide som jeg gjerne velger å kalle dem, personer på. De nærma seg William som prøvde å se ut vinduet samtidig som han håpet av hele sitt hjerte at ingen av dem skulle sette seg ned ved siden av ham. Den ene gjorde det.

Jeg er ikke sikker om det var gutt eller jente, prøvde nemlig å overse han (tror faktisk at det var en 'han') så mye som mulig. Han så på meg, jeg merka det og kikka rett fram eller til sida. Han kikka mer, glante mot meg, og etter hvert måtte William se litt mot han også, men tunga som hang rett ut fikk meg til å snu meg igjen.

Da han og kameraten skulle av, sleit han ganske bra med å få på seg ryggsekken han hadde med seg. Cirka minuttet tok det før han hadde fått på seg greia og de løp ut av bussen. William satt igjen og tenkte for seg selv at han innerst inne var glad at han ikke hadde stiftet nærmere bekjentskap med disse to, og at de hadde gått av såpass tidlig. Og ikke minst at han ikke var som en av dem.

"Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg." - Matt. 25,40

Unnskyld Gud. Jeg skal ikke tenke sånn om noen mer. Ikke en. Du er mer verdifull enn det, og de er mer verdifulle enn det. Yeah.