verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Jeg er en meget heldig mann.

La gå, jeg går glipp av både flotte familieselskap med verdens diggeste familie og deilig strandparty i det nærmeste man kan kalle sommer i dette landet, men det er ikke lov til å klage: VM er sommerens absolutte høydepunkt, det er fotballfest denne éne måneden hvert fjerde år, og jeg får betalt for å sitte og se på det jeg elsker å følge med på.

Som i dag, da jeg fikk æren av å følge med på det som fort kan bli regnet som en aldri så liten klassiker i VM-historien, åttedelsfinalen mellom Tyskland og England, før jeg kunne slenge beina halvveis på bordet og se Argentina slå Mexico med hjelp av dommeren, med bare et halvt øye på hva som skjedde i resten av sportsverden.

Resultatet av dagen ser du her.

Nei, det går ikke an å klage.



Men å prøve å tippe noe som helst i dette verdensmesterskapet, det er bare å gi opp. Og det er nettopp det jeg har; gitt opp. Hvis du har lest de forrige postene, skjønner du fort at alt gikk ad undas og enda lengre ned; Frankrike er ute, Italia er ute, England har vært latterlige og er til slutt ute, USA er ute, Sør-Afrika er ute - omtrent alle jeg hadde regnet med, er ute.

Okei, ikke alle. Men det er fortsatt ikke greit å tippe. Så jeg har gitt opp.

Som en oppsummering siden sist, kan vi jo slå fast at Uruguay, Ghana, Tyskland og Argentina er klare for kvartfinale.

De resterende fire plassene skal Nederland, Slovakia, Brasil, Chile, Paraguay, Japan, Spania og Portugal kjempe om, og jeg føler meg rimelig sikker på at Nederland, Brasil, Paraguay og Spania gjør jobben.

Men sikker har jeg vært på mye i dette mesterskapet, uten at så mye har slått til. Og jeg skulle jo egentlig slutte å tippe noe som helst, lovte jeg litt over her.

Vel, jeg tipper en sør-amerikansk finale for første gang i historien, med Argentina mot Brasil. Da kan du sannsynligvis sette penger på at det ikke skjer.



Det eneste kjipe med å jobbe så mye som jeg gjør, er at jeg må ta t-banen hjem sent om kvelden, gjerne ved 12- eller 1-tida. Det er gjerne ikke noe problem, men i disse dager pusser man opp linje 4 mot Bergkrystallen.

Den linjen har stått som et iskaldt gufs fra det forferdelige 50-tallet, med elendige spor som ikke tåler mer enn 10-20% av toppfarten som disse vognene kan komme opp i (noe som ikke er mye, jeg lover deg), så en oppgradering er virkelig på sin plass.

Men det går buss for bane, og det er forferdelig kjedelig. Man går av t-banen på Helsfyr, må vente i alt for mange minutter før den éne bussen dukker opp, som dermed blir fylt opp av alt for mange personer; alt for mange av dem alt for fulle i tillegg.

Dette er klaging, og jeg vet det er en liten pris å betale for verdens diggeste jobb.

Men jeg trenger litt medlidenhet, jeg også.