verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

The stars are blazing like rebel diamonds cut out of the sun.
Can you read my mind?

Okei da. Jeg lurte deg bare, jeg lever ennå. Liam lever ennå.

Bloggiveren går imidlertid, som det meste annet her i verden, opp og ned iblant, og de siste ukene har det vært forholdsvis labert på det området. Men hei, nå er jeg tilbake, iallefall for i kveld. Så får vi se om fortsettelsen står til 20 i stil.

*

Fotballsesongen er i full gang, og da snakker vi ikke bare om Odd Grenland, men også Manglerud/Stars 8. divisjonslag. Det har startet med ett poeng på de to første kampene, noe som i og for seg ikke er spesielt imponerende, men vi fikk et oppløft da vi hentet opp 1-3 til 3-3 sist kamp. Like kult er det ikke at jeg ikke er i slaget, sånn fotballmessig. Forrige onsdag gikk treninga fantastisk bra, men den påfølgende kampen på lørdagen gikk ikke mye min vei. Men det kommer vel. Alt kommer, til slutt. Neste kamp er torsdag, du har å komme for å støtte oss!

*

I kveld har Josva og Liam hatt en bra kveld, og jeg er dødstakknemlig for Josva. Like takknemlig, om ikke enda mer, er jeg for en annen jeg har kjent en god stund, og som fortsetter å backe meg opp for hver dag som går. Hvem det er kan du gjette deg til, dersom du ønsker, men dette er ikke et selvportrett (selv om noen faktisk tror han ser sånn ut). Da syns jeg dette var en mye bedre illustrasjon...

*

Anyway, livet går videre, klokka er halv to om natta, og jeg merker at jeg ikke har mye av verken fornuftig stoff å komme med eller det motsatte, så jeg tror jeg bare holder kjeft.

Du er fin.

No shit.