verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Vet du, jeg tror jeg er blitt skikkelig forelska. I jula. Fordi det er lite som er så deilig som å gå rundt i Oslos gater; det er kaldt, man spiller julemusikk overalt, folk er blide og hyggelige, jeg kan lukte at noen serverer gløgg i nærhetene, jeg er litt smånervøs fordi kortet dras farlig ofte, men smiler lettet når jeg sjekker kontoen og skjønner at det kan gå bra likevel.

Også stikker jeg innom noen søsken, hilser på de og lurer på hvordan de har det i disse juletider. Før jeg stikker hjem, lukker meg inn på mitt eget rom, tenner noen lys og setter på litt julemusikk, og går igang og pakke inn gavene. Jeg gleder meg så sinnsykt til julaften, men tida før den er helt fantastisk den også. Det er herlig å leve, det anbefales på det sterkeste.

Wow.

Jeg vet du egentlig lurer, selv om du ikke tør å spørre, så jeg gir deg en oppdatering av oversikten også, jeg:

(x) Pappa
(x) Mamma
(x) Christian
(x) Menika
(x) Chris
(x) Joachim
(x) Pablo
(x) Megan
( ) Marie
(x) Prebster
(x) Helene

I tillegg har jeg en gave for mye, for jeg kjøpte en ting, også glemte jeg at jeg hadde kjøpt den, også kjøpte jeg ny gave. Men sånt skjer. Og den kommer sikker til nytte.

I morgen er det Trivial Pursuit, om alt går etter planen, vi får da inderlig håpe det, også får du kose deg i disse herlige juletider.

Det er 7 dager til jul!

Rema 1000 lokket nok en gang idag, det skjedde som vanlig ikke særlig mye spennende. Kanskje utenom en ting. Jo, utenom en ting: Når Ørjan, som sitter i kasse 2, trenger en vekslerull med enkroninger fra William, som sitter i kasse 1, tenker (som vanlig?) ikke William seg spesielt godt om og hiver rullen over - dessverre litt for kort, så den treffer disken til Ørjan istedet for hånda til Ørjan, og alle kronestykkene spretter selvfølgelig ut over alt.

Nå skal det også sies at både William og Ørjan synes det hele er ganske morsomt, det synes derimot ikke den indiske-eller-et-eller-annet-sted-omtrent-i-nærheten dama som er kunde hos Ørjan, hun snur seg nemlig mot William og sier at "myntene traff meg i hodet, det gjorde vondt!", samtidig som hun setter opp et av de mer furtne fjesa jeg har sett siden Blücher.

William gjør naturligvis alt for ikke å bryte ut i latter, mumler et "beklager", hvilket fører til at den indiske (eller hvor var det nå igjen?) dama snur seg med et olmt blikk, omtrent som en okse faktisk, en ganske sinna okse, faktisk en rasende okse, og rister litt ikke-akkurat-positivt for seg selv.

Men showet er da oppe og går enda, kan vi ikke si det sånn?

*

(Bare som en liten oppdatering)
( ) Pappa
( ) Mamma
(x) Christian
(x) Menika
( ) Chris
( ) Joachim
(x) Pål
( ) Megan
( ) Marie
(x) Preben
(x) Helene

Dette er naturligvis, for dere uinnvidde, julegavene jeg MÅ kjøpe, og status så langt. Det er 12 dager til jul!

Eddie liker ikke bloggen min.

Det sier han iallefall, jeg vet ikke om jeg tror på han, for jeg finner det særs umulig å ikke like bloggen min, men han mener den blir for kjedelig, uinteressant, måten jeg skriver på gjør så han får vondt i hodet - mye galt, for å si det sånn.

Så Eddie - du har gitt meg et nytt mål i livet; du skal bli glad i bloggen min. Du har jo helt rett, dette er utrolig uinteressant for de aller fleste, og egentlig skriver jeg mest for meg selv, så jeg kan lese det senere - men fra nå av er målet mitt også å gjøre det uinteressante interessant. Selv om det kan ta tid.

*

I går, som var lørdag, det er nemlig søndag idag, så var jeg på julebord med - Eddie. Og mange andre også, det skal sies, julebord med Rema 1000 er noe for seg selv, men det var da veldig gøy. Jeg ble aldri helt sikker på om det var ribbe eller pinnekjøtt jeg spiste, jeg mener å huske at jeg det knaste litt av og til, og såvidt jeg vet er det lite svor på pinnekjøtt - så jeg tror det var ribbe. Godt var det iallefall.

Jeg beviste for alle skeptikerne at det ikke er noe som helst stress å styrte en konjakk, selv for et uerfarent barn som meg. Men om man håpet å se William full måtte man gå skuffet hjem, for snusfornuftige meg lar det bli med konjakken og et lite glass til maten, og lar colalighten gjøre susen resten av kvelden.

Det siste var forresten bare en kommentar til bekymrede mammaer som lurer på hva gullungen egentlig gjør der inne i storbyen.

Etter julebordet dro jeg til storebror som hadde besøk av storesøster, det var veldig koselig, faktisk veldig koselig, så koselig at jeg ble der hele natta. Jeg syns synd på alle dere som ikke har søskna mine som søsken; dere vet ikke hva dere går glipp av. Seriøst, liksom. Dere skulle bare visst...

*

Også må det bare sies at livet ellers er herlig, verden står til påske og vel så det, jeg tror faktisk den vil holde koken enda en stund til. Verden, altså. Også skal du huske på at det bare er
- 14 dager til julaften
- 59 dager til jeg drar til Afrika
- 1 minutt til du legger igjen kommentar