MENINGER og YTRINGER på denne bloggen representerer PÅ INGEN MÅTE min arbeidsplass; i flere tilfeller EI HELLER meg selv. Se på det som et forsøk på UNDERHOLDENDE SVADA, og INGENTING mer.
Jula har gått over i romjul, og onkel Liam slapper av i Bamble med julepresanger og digg mat; sover lenge om dagen, og har det i det hele tatt fint.
Denne jula har overgått de fleste andre julene jeg kan huske tror jeg, jeg har fått helt sykt mye av fine folk, og det har vært helt sykt ålreit å bare være hjemme i Bamble med familien.
Grace
Og det gjør jo at onkel Liam blir veldig takknemlig. I løpet av det siste året har jeg fått leilighet av far (eller iallefall fått låne penger av han, + +), jeg har vært på flere ferier i både Afrika og Asia, og jeg har alt jeg trenger, pluss endel jeg ikke trenger - uten å ha gjort så mye for å fortjene det.
Så toppes det hele altså med en hel haug med fantastiske gaver til jul.
She takes the blame She covers the shame Removes the stain
Og jeg kan se fram mot et nytt år, uten å bekymre meg over hva som kan gå galt, men heller glede meg til alt som kan gå bra.
Ikke bare fordi jeg har noen foreldre som alltid fikser ting for meg hvis jeg trenger det, men også fordi jeg kjenner enda en som bare vil det beste for meg, selv om jeg ikke alltid lever opp til de fete planene han har for meg.
Grace It's a name for a girl It's also a thought that changed the world
Jeg sier som én sa på tv i går: Det er et ord du må lære deg. Grace.
...to kids from one to ninety-two. Although it's been said many times, many ways: Merry Christmas to you...
Adventskalenderen gikk ad undas, en julebordhelg ble rett og slett en julebordhelg for mye. Etter den klarte jeg aldri å hente meg inn igjen.
Men det gjør ikke noe, det blir jo jul likevel.
I dag er det lille julaften, familien er på plass på Stathelle, juletreet er pynta og gavene begynner å samle seg opp under det; det er rett og slett jul.
Bare for å ta det Julesangen som var ment å avsløres i morgen, altså julesang nummer én, er selvfølgelig låta som refereres til i tittel og ingress. Stikkord er Nat King Cole og Christmas Song, det er en perle av de sjeldne, og det er den fineste julesangen som finnes.
Denne, altså:
Den endte like foran slagere som «Last Christmas», «Driving Home From Christmas», «Holidays Are Coming» (Coca-Cola-reklamen) og Coldplays «2000 Miles»-cover, og fortjente seieren.
For en låt!
Jobbings Ellers er livet selvfølgelig fint, det er jo tross alt jul. Innen kvelden er omme bør jeg ha skrevet en artikkel om mitt idrettsminne fra 2009, som publiseres på Nettavisen femte juledag, aka 29. desember.
Les det, for det blir fint!
Men det er 29., akkurat nå går Home Alone II på tv, så sett deg ned og se på den. Nydelig film.
Dermed er det bare å si GOD JUL til alle og enhver! Jeg sitter forresten inne med flere dype temaer som skal blogges om, men først skal høytiden feires, så du må vente i spenning.
Jizes, nå ble det mye svada på slutten. Men det er greit, det.
...they looked up and saw a star, shining in the East beyond them far...
Nat King Cole må vel være selve kongen av julesangene.
Mannen røyka mye sigaretter; så mye at han strøk med i 1965 faktisk, bare 45 år gammel (man er ikke helt sikker på når han ble født heller, derfor kan ikke alderen helt bekreftes). Men før han segna om rakk han å gi oss en hel del med herlige julelåter, og (minst) en av dem er med i blogspottens julekalender ála 2009.
Og her kommer altså den første). Åpne luka, og gjør deg klar til å høre den julesangen som i Liams ører er den femtende beste i verden.
10. DESEMBER:
NAT KING COLE - THE FIRST NOEL
Siden jeg er så sent ute i dag, gidder jeg ikke å skrive så mye om låta annet enn at den er dødsfin. Og at den minner meg om jula i fjor, i Sør-Afrika.
Mm.
Sør-Afrika. I dag er det ett år siden jeg dro til Sør-Afrika. Jeg lengter tilbake.
Det er sykt digg med juleferie, visste du det eller? For fem strake dager har jeg ikke ofret skolen en tanke, og sånn skal det fortsette en god, god stund. Mhm, jul. Fantastisk.
I dag er det onsdag, og jeg er fortsatt i Bamble. Dersom jeg har riktig - og det bør jeg ha klart - er det etter all logisk fornuft torsdag i morgen. Da kommer Barack til byen, og jeg tror jeg tar turen tilbake til Oslo for å treffe ham.
Så hvis du vil jeg skal prate med ham om noe spesielt, må du nesten si fra snart. Hvis du vil prate med meg om noe spesielt, blir det mye vanskeligere, for jeg har flust med Secret Service-folk masende rundt meg hele tida.
What?
9. DESEMBER:
CAROL OF THE BELLS
Vi må tilbake til «Home Alone», der Kevin akkurat har vært i kirken på julaften og pratet ut med den skumle, gamle mannen som ikke var så skummel likevel.
Tida går fort i kirka, det vet vi alle, og plutselig må Kevin hjem. Han har nemlig invitert til kjeltringparty.
Og på veien tilbake til huset akkopangneres han av en vidunderlig sang.
Vi har kommet fram til Liams 16. største julefavoritt, det er bare å lene seg tilbake i nissedrakta og høre.
Spotify: En litt annen versjon, men minst like fin: Klikk her!
Nat King Cole må vel være selve kongen av julesangene.
Det er sykt digg med juleferie, visste du det eller? For fem strake dager har jeg ikke ofret skolen en tanke, og sånn skal det fortsette en god, god stund. Mhm, jul. Fantastisk.