JESUS: Hva er det nå, da!?
Taushet.
JESUS: Sukk.
Tre dørlenker låses opp. Døren åpnes.
JESUS: Men i svart...
GUD, DEN HELLIGE ÅND, PAULUS, PETER, MOSES, ADAM OG HABAKKUK: Gratulerer med da'n! Gratulerer med da'n! Gratulerer, kjære Jesuuuuus - gratulerer med da'n!
JESUS: Kan dere være så vennlig å...
GUD, DEN HELLIGE ÅND, PAULUS, PETER, MOSES, ADAM 
JESUS: Takk, det holder.
MOSES: Gratulerer med dagen, Jesus!
ADAM: Ja, gratulerer med dagen, Jesus!
HABAKKUK: Klarte vi å overraske deg, Jesus?
JESUS: Folkens. Tre ting. Én: Folk klarer ikke å bli enige om de skal feire meg 24. eller 25. desember. Hvordan kan dere være sikre på hvilken dag jeg egentlig har bursdag?
DEN HELLIGE ÅND: Vel, det er jo...
JESUS: To: Sannheten er at de tar feil, hele gjengen. Jeg 
PETER: Oj, shitt. Men...
JESUS: Tre: Dere veit like godt som meg at jeg kommer til å leve i hundre år og endel lenger, så det er bare å stoppe og synge den latterlige, svenske sangen med en eneste gang.
Taushet.
PAULUS: Dårlig dag, Jesus?
JESUS: Dag!? Klokka har akkurat passert svarteste midnatt, for feite! Når i all verden begynte man å kalle 
HELLIGE ÅND: Men det er jo jul, Jesus. Det er meninga at du skal være glad nå. Kan du ikke bare feire sammen med oss, sånn som vi alltid gjør? Du vet - litt fyring i peisen, flere runder rundt juletreet, litt julebrygg...?
JESUS: (Sukk...) Dere skjønner det bare ikke, gutter.
GUD: Jesus, sånn fra sønn til far. Fortell hva som er i veien.
JESUS: Det er bare det at...
Åndeløs spenning.
Taushet.
HELLIGE ÅND: Betyr det at jeg* må forsvinne?
(* Se: «Åndeløs spenning)»
Pinlig taushet.
JESUS, GUD, PAULUS, PETER, MOSES, ADAM OG 
PETER: Av alle latterlige, elendige forsøk på å være morsom i en bloggpost...
HABAKKUK: Men yo, Jesus. Hva skulle du si, sa du?
JESUS: Nei, det er ingenting.
GUD: Jesus, fra sønn til far (og alle andre rundt her, selvsagt). Come on!
JESUS: Det er bare det at...
Forventningsfull taushet.
JESUS: Det er bare det at alle feirer bursdagen min, og alle gir hverandre gaver og fine ting og presanger og alt mulig. Men jeg... Jeg har ikke fått en eneste gave av dere siden... Siden... Siden jeg fikk leke med fyrstikkene ved USAs nasjonalbibliotek i 1851. Og det er så lenge siden, så lenge siden.
Usikre blikk møtes.
Mumling.
PAULUS HVISKER I ØRET TIL GUD: Sjef, jeg har en idé.
Mer mumling, hvisking og tisking.
Gud kremter.
GUD: Jesus, det er faktisk sånn at vi tilfeldigvis har en liten 
JESUS: Næh - er det sant?
GUD: Det er helt sant. Men du må inn på webben for å få tak i den.
JESUS: Serr? Snakker vi elektronisk julegave?
GUD: No shit, akkurat det. Paulus her kan forklare deg hva du må gjøre.
PAULUS: Jo da, hør her. Det har seg slik at vi har fikset en låt du skal få laste ned. En fantastisk låt, helt eksklusivt til deg. Det er sannsynligvis den beste låta du har hørt noen gang, den slår Navnet Jesus en høy gang.
ADAM: Hei, Navnet Jesus er top of the pops. Du finner ikke 
PAULUS: Jo, denne gjør faktisk det. Men ok, instruksene er som følger: Du går inn på ShowChampa.com, velger den boksen der det står Media, også laster du ned den sangen som ligger der. Det er eksklusivt til deg, Jesus, æresord.
JESUS (med tårer i øynene): Er det sant, gutter? Er det til meg?
PETER: We shit you not. Blir ikke dette den beste julen noensinne?
GUD: Gutter, vi har bare glemt å si én ting.
MOSES: Å? Hva da?
ADAM: Jo, selvfølgelig, jeg vet det! Nemlig...
GUD, JESUS, DEN HELLIGE ÅND, PAULUS, PETER, MOSES, ADAM OG HABAKKUK: ...from all of us to all of you: Merry christmas!
Egentlig er det et rent vanvidd og en nestenskandale å begynne å blogge når klokka nærmer seg tre om natta, og jeg har skrevet artikler i ganske snart nøyaktig tolv timer.
Men en definitivt større skandale er at det er over to uker siden siste innlegg, spesielt når det finnes så mye ålreite folk.
For å ikke dra det ut i det langtekkelige, vil jeg først og fremst nevne julebordet på lørdag.
Jeg har vært på julebord med både jobben og skolen den siste uka; begge deler to virkelig bra kvelder, men som med all respekt ikke kan måle seg opp imot lørdagens julebord.
Med fem søsken (meg inkludert) som bor forskjellige steder i dette landet, og som er alt fra unge jyplinger på under 18 år til firebarnsfedre rimelig godt etablert.
Med en eldstebror som forlater sin make og avkom, tar med seg hva enhver måtte ønske av drikke, kommer med formaninger til yngre søsken, og tar et skammelig tap i Risk med overraskende fatning.
Med en storesøster som forlater sin kjære, fikser en fantastisk dessert, ikke har annet enn positive ord å komme med, trosser en ikke alltid like lagspillende kropp, og ikke forlater festen før også hun aksepterer Risk-nederlaget.
Med en lillebror som kommer med bussen til Oslo etter natterangling i Telemark, har med seg candy og potetgull, taper i Risk med et påtatt, falskt smil, lar seg deretter overkjøre fullstendig i FIFA '10 (eller var det '11?), før han en dag blir musikkstjerne.
Sånne kvelder gjør meg glad. Og det får meg til å glede meg enda mer til jul, der den samme gjengen skal samles - denne gangen med damer og unger, sammen med mamma og pappa som holder huset åpent for samtlige.
Hva jeg gjorde? Jeg lagde musikkquiz. Det gjorde jeg. Og vant i Risk, rimelig overlegent, skal sies.
Samtidig, litt tidligere på lørdagen, oppnådde jeg et av de store målene i livet mitt. På en lynvisitt hos Pål og Megan ble jeg nemlig med Natalie inn på rommet hennes, og vi herja ganske bra - hun hoppet opp og ned i senga si, jeg hoppet opp og ned ved siden av.
Så måtte jeg stikke, og da kom orda jeg har venta på siden 9. november 2008: «Nei!»
Helt til sist, siden dette med unger og sånn ryktes å trekke damer, drar jeg med en episode som skjedde med en annen nydelig gjeng for et par uker siden.
Vi har nemlig noe vi kaller en Life-gruppe hos to digge mennesker hver onsdag, der vi er en del folk som henger sammen og prater om livet og sånne ting, og litt om Gud, og en del om sex (mye om sex faktisk, takket være noen åpenhjertige og av og til ganske ærlige flicker).
Anyways, for noen onsdager siden la jeg meg ned på gulvet mens vi chatta og spiste julegodteri, ikke av noen annen grunn enn at jeg faktisk liker å ligge på gulvet.
Så er saken at disse to digge menneskene har to helkule unger på seks og halvannet år. Minstemann, som er halvveis skeptisk til ikke så kjente folk, gikk plutselig inn på rommet sitt og dro fram dyna og puta på en gang.
Moren hans skjønte ikke så mye, og la tinga tilbake i senga, men kidden ga seg ikke, og startet flyttelasset opp igjen. Denne gangen fikk han holde på, og han dro det hele veien bort til gulvet ved siden av meg, la dyna og puta ned, og la seg omtrent like slækt som meg ned på gulvet.
Da måtte jeg også smile inni meg.
Bildene er stjålet fra Megans blogg, helt uten tillatelse. Men jeg tror det går bra. Det skal sies at det siste bildet er tatt på søndag morgen, etter få timer med søvn, men etter en fantastisk deilig frokost.