verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

I can't believe the news today
I can't close my eyes and make it go away
How long, how long must we sing this song?

Vi hørte om det i New York. Vi hørte om det i Madrid, London og i Mumbai.

Fredag 22/7/11 rammet terroren Norge, gjennom et angrep som kom så overraskende. Så brutalt. Så uvirkelig.

Én mann sto bak. Ikke en gjeng med terrorister, som i de tidligere nevnte angrepene, men én enkelt mann.

Like fullt er det et terroristangrep, et så ondt ett at det er umulig å helt forstå hvordan det i det hele tatt er mulig å gjennomføre.

Så hva nå?

Rent praktisk er det dessverre ingen tvil om at det var litt for enkelt å ødelegge livene til så mange, og at det er en del tiltak som bør settes i verk for at noe slikt aldri kan gjenta seg.

Men overlat det til dem som forhåpentligvis kan det.

Vi andre kan bestemme oss for å stå sammen, ikke la hatet vinne.

Jeg har skrevet mye negativt om landet mitt på bloggen tidligere. I dag er jeg norsk.

Og stolt av det.

Let hope rise
And darkness tremble
In your holy light