verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Opplevde en utrolig bra ting forrige uke. Er ikke ment som skryt det jeg skriver her, men jeg må bare fortelle om det. Fikk nemlig beskjed om at jeg skulle preke denne fredagen, for aller første gang. På ungdomsmøte i kirka mi, som du sikkert har besøkt iblant... Og jeg hadde ikke peiling på hvordan det skulle gå. Jeg var sikker på at det meste skulle gå dårlig; alt for kort, ikke være sikker på orda jeg sa, være litt nervøs og prega av at jeg prekte for første gang. Og jeg innså hvor dødsavhengig jeg var av Gud. Endelig skjønte jeg at alt var opp til Han.

Og vet du hva? Prekna gikk ikke særlig bra. Den var for kort, jeg var ikke sikker på orda, jeg var litt nervøs... Men var det èn ting jeg lærte den kvelden, så var det at Gud, Herre over alt, ikke er avhengig av hvem som preker eller hvem som i det hele tatt gjør hva. Han fikser det Han vil. Uten å måtte bruke akkurat den og den personen.

Og det er en sang som for alltid kommer til å minne meg om den uka med forberedelser og bønneavhengighet:

"Salvation is here, salvation is here and He lives in me. Salvation is here, salvation that died just to set me free. Salvation is here, salvation is here and He lives in me. Salvation is here, cause You are alive and You lives in me!"