verdensproblemer og livet generelt - liam i oslo

Opplevde en utrolig bra ting forrige uke. Er ikke ment som skryt det jeg skriver her, men jeg må bare fortelle om det. Fikk nemlig beskjed om at jeg skulle preke denne fredagen, for aller første gang. På ungdomsmøte i kirka mi, som du sikkert har besøkt iblant... Og jeg hadde ikke peiling på hvordan det skulle gå. Jeg var sikker på at det meste skulle gå dårlig; alt for kort, ikke være sikker på orda jeg sa, være litt nervøs og prega av at jeg prekte for første gang. Og jeg innså hvor dødsavhengig jeg var av Gud. Endelig skjønte jeg at alt var opp til Han.

Og vet du hva? Prekna gikk ikke særlig bra. Den var for kort, jeg var ikke sikker på orda, jeg var litt nervøs... Men var det èn ting jeg lærte den kvelden, så var det at Gud, Herre over alt, ikke er avhengig av hvem som preker eller hvem som i det hele tatt gjør hva. Han fikser det Han vil. Uten å måtte bruke akkurat den og den personen.

Og det er en sang som for alltid kommer til å minne meg om den uka med forberedelser og bønneavhengighet:

"Salvation is here, salvation is here and He lives in me. Salvation is here, salvation that died just to set me free. Salvation is here, salvation is here and He lives in me. Salvation is here, cause You are alive and You lives in me!"

Idag var det noe av den mest bortkastede morgenen jeg har hatt på lenge. Jeg kom nemlig på i går (søndag) at jeg hadde prøve idag, i samfunnslære. "Ok," tenker William, "det skal vel gå bra. Bare jeg finner ut av hva jeg kan lese på." Det tenkte jeg at jeg kunne spørre Christine om, som tar samme buss som meg hver eneste dag. Neida, ikke denne dagen. Ringe noen prøvde jeg også, men fikk ikke svar. Så når bussen kom på skolen klokka 8 visste jeg fortsatt ikke hva jeg hadde prøve om. Og prøva var de to første timene.

Så det endte med at jeg gikk av bussen og tok første buss hjem til Stathelle igjen, hvor jeg ventet i ti minutter før jeg igjen tok bussen itil Porsgrunn. Og kom tidsnok til å rekke 3. time og få høre av læreren at det var forkastelig at så mange skulket prøva...

Men ikke for det, det er da digg å sove på bussen...

Paven er død. Lenge leve paven.

Nei, men for å være helt ærlig: Jeg er nok ikke enig i alt det han står for. Jeg tror ikke det finnes noen "stedfortreder" for Gud på jorda. Men Karol Wojtyla var en mann som jeg beundrer skikkelig allikevel. Han var en type som ikke brydde seg om hvilken posisjon han var i, han gjorde bare det han kunne for at andre mennesker skulle ha det bra. Han var brydde seg om enkeltpersonene, ikke folkemassene, jeg har en følelse av at det var ikke noe mere han likte enn å stoppe opp og begynne å snakke med en liten unge. Snakka med og tilga fyren som prøvde å drepe han gjorde han også.

Og du kan være så uenig med meg som du vil, men jeg tror faktisk at gamle Karol har det mye, mye bedre der han er nå.