Jadda. Fant mobilen til Helene...! Leita masse idag, fant den til slutt under setet i bilen til familien Christensen. All ære til Pappa. Han er bare best...
Christer; om du noen gang skulle lese det her, så satt jeg i mattetimen idag og klarte ikke å følge med i det hele tatt, så jeg blei sittans å skrive tekster i stedet. Skreiv først en Coldplay-tekst, men fant ut at jeg ville være mer produktiv og fikk lira av meg en egenprodusert tekst også. Om ikke annet, så er det starten på en tekst... ;-)
I saw a man upon a tree
I saw Him and He saw me
There was pain in His eyes
As he gave His sacrifice
Forresten, så er det forferdelig kjedelig å være forfattter med inspirasjon til å skrive en bok uten å ha en PC å skrive på... Men bare vent; en dag har jeg en PC som funker, og da er det ikke lenge til William Fuglset er navnet hele den litterære halvkule snakker om...!
King or cripple - what have I become?
Beneath these kingly robes there lies a fragile man
What made me a king can sometimes cripple
All that you give can sometimes rob my innocense
Why do you let us walk upon this cliff so steep
When deep below the sea there lies a bed of gold?
And if this should be our battle place
Don`t let me fall, don`t let us fall
Keep me.
I love to hold the hand of one who heal the blind
And saw the leaper run into the arms of love
And king or cripple, they were the same to you
You took a broken man and you treated him like a king
Jeg vet ærlig talt ikke om jeg er skapt til å blogge. Har prøvd det før på min egen side, det blei aldri noe av. Skreiv i en uke eller no sånt før det sa stopp. Men nå gjør jeg et nytt forsøk. Ikke fordi jeg tror jeg har så mange tanker som folk rundt omkring bryr seg om, men fordi blogging visst er blitt så sinnsykt populært. Og da må jeg jo prøve jeg også...
Kommer ikke til å få sove i natt, har mista Helenes mobil. Sannsynligvis kommer jeg aldri til å finne den igjen og må kjøpe ny mob til mange tusen spenn. Typisk. Jeg som har så sinnsykt masse penger fra før av. Hvis ikke Pappa`n min finner den for meg da. Han har finni ting før nemlig. Når jeg har mista de. Sånn sett er det veldig greit å ha en Pappa. Det er egentlig veldig greit uansett, men det kan vi ta en annen gang...
*Bloggen til Wilfu sier natta*